Minnetale Knut Sigurdsøn Heier

Minnetale i Akademiet 10/9-09

Av Knut Bjørlykke

 

 

Født 29. 4. 1929 – død 14. 9. 2008

Knut Heier var en sentral person innen norsk geologi. Først som en av våre fremste forskere innen geokjemi og professor ved Universitetet i Oslo og så som leder av Norges Geologiske Undersøkelse. Han ble medlem av dette Akademi fra 1970 og var også medlem av det Det Kgl. Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Knut Heier ble født på Stabekk (Blåsen 2) i Bærum. Hans far var ingeniør i Norsk Hydro og hadde arbeidet på Rjukan. Der vokste Knut opp med et aktivt friluftsliv og mye turer i Marka og han bodde store deler av sitt liv.

Knut Heier tilhørte den generasjonen som var ung under krigen og han har skrevet noe om sine opplevelse fra denne tiden som satte så sterke preg på all som opplevde den. Etter å ha fullført gymnaset og militærtjenesten i Tysklandsbrigaden begynte han å studere realfag med hovedvekt på geologi ved Universitetet i Oslo i 1948. Han var interessert i malmgeologi og fikk tidlig relevant feltarbeid om sommeren fra Røros, Finnmark og Mofjellet gruve. Han var også involvert i arbeid ved sølvgruvene på Kongsberg før disse ble nedlagt.

Det var ikke mange geologistudenter på denne tiden, men de fleste var knyttet til Museet på Tøyen og han ble ansatt som vitenskapelig assistent der fra 1952 og han tok hovedfag i 1954. Hovedoppgaven omfattet studier av en wolframforekomst i Ørsdalen nord for Egersund. Jeg hadde sommerjobb der i 1953 og jobbet som hans feltassistent mens han kartla bergartene rundt gruven.

Alt i 1953 mens han holdt på med hovedfag publiserte han sin første vitenskapelige artikkel om et sjeldent mineral fra Ørsdalen.

Knut Heier var svært interessert malmgeologi men professor Tom Barth overtalte ham til å velge mer teoretisk petrologi og han valgte å dra til Oxford (1956-58) på tross av ganske lukrative jobbtilbud fra gruveindustrien.

Før Sølvgruven på Kongsberg ble nedlagt i 1957 ble det gjennomført en detaljert kartlegning i gruvene for å vurdere mulighetene for fortsatt drift. Heier var da assistent for en amerikansk ekspert som Departementet hadde a hyret inn.

Han giftet seg i 1958 med Ragnhild Marie Hugsted fra Kongsberg og fikk to barn (Einar og Ellen)

Heier kom in i en sterk norsk tradisjon innen petrologi (bergartslære) og geokjemi som går tilbake til W.C. Brøgger, J.H.L. Vogt, V.M. Goldschmidt og som ble fortsatt av Tom Barth som var hans veileder. Barth publiserte læreboken ”Theoretical Petrology” som var dominerende internasjonalt i 1950-1960 årene.

Forskningen til Knut Heier kom etter hvert til å dreie seg om fordelingen av en del kritiske elementer i jordskorpen og dette kom til å bli en videreføring av Goldschmidts arbeider om ”Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente”. Heier skrev også en artikkel om geokjemiske fordelingslover i 1960 (Tidskrift for kjemi, bergvesen, og metallurgi). Han var fremdeles interessert i malmgeologi og fortsatte med studier av en jern/titan forekomst ved Bø i Vesterålen som dannet grunnlaget for hans Dr, Philosgrad i 1960. Siden publiserte han en rekke artikler om bergartene i Lofoten og deres geokjemi.

Etter dette fulgte et postdoc stipend ved Rice University, Houston fra 1960-1962. Han var meget produktiv og publiserte blant annet en stor sammenfatning på 150 sider om ”The geochemistry of alkali metals”. Her fikk han tilbud fra John Conrad Jaeger om en stilling som seniorforsker ved Australian National University (ANU) i Canberra som han hadde fra 1962-1968. Han var særlig interessert i var å utvikle metoder for å bestemme U, Th og K ved hjelp av radiometriske målinger. Canberra var på denne tiden et ledende senter for forskning innen geofysikk, geokjemi og petrologi og Knut Heier spilte her en fremtredende rolle sammen med Ross Taylor, Ted Ringwood, Ian McDougall, Dave Green og mange andre. Han kunne her arbeide med radiometri, røntgen spektrografi, elektron mikrosonde og masse spektrografi for aldersbestemmelser.

I denne perioden hadde han også et forskningsopphold ved universitet i Berkeley, California i 1966. Heier var særlig opptatt av fordelingen av Kalium, Uran og Thorium i jordskorpen. Dette var elementer som ikke passet inn i mineralstrukturen i mineraler som forekom i basiske bergarter under høyt trykk og temperatur. De ble derfor kalt ”incompatible elements” og disse ble etter jorden dannelse som ca 4.5 mrd år siden gradvis anriket i den kontinentale jordskorpen som også var anriket med hensyn til silika. De står for det meste av genereringen av varme i jordskorpen slik at geotermiske gradienter i derfor høyere i under kontinentene enn under oseanisk skorpe. Han publiserte en rekke artikler om dette emnet i internasjonale tidskrifter.

Ved universitetet i Oslo nærmet Professor Tom Barth og Ivar Oftedal som hadde studert under Goldschmidt seg pensjonsalderen og det var svært viktig å sikre seg noen som kunne fortsette den geokjemiske forskningen.

Det var derfor naturlig at man ba Knut Heier om å komme tilbake til Oslo og han ble professor der i 1968.  Slutten av 1960 årene og begynnelse av 1070 årene representerte et generasjonsskifte i norsk geologi, ikke minst ved Universitetet i Oslo. I løpet av få år gikk en rekke professorer av for aldersgrensen og de fleste av den levde ikke så lenge etter det.

Det var Ivar Oftedal, Trygve Strand, Anatol Heintz, Leif Størmer og Tom Barth som alle hadde vært studenter ved universitetet i Oslo i 1920 årene med W. C Brøgger, V. M Goldschmidt, Jacob Schetelig og Olaf Holtedahl som lærere.

Knut Heier tiltrådte sitt professorat i 1968; et år som siden har blitt et symbol for en politisk og kulturell omveltning. Dette førte også til at det ble innført en rekke reformer når det gjaldt universitetet ledelse og undervisning.

Knut Heier representerte den nye tid, om ikke politisk så i alle fall når det gjaldt undervisning og forskning. Platetektonikken som representerte en lags faglig revolusjon eller omveltning og han bidro sterkt til å introdusere dette for studenter så vel som for kolleger.

Vi som var på Blindern var skuffet over at han valgte å arbeide ved Geologisk Museum på Tøyen, men det var forståelig for det var mer laboratorier og analyttisk utstyr der. Han fikk i gang nye metoder som neutronaktiveringsanalyse og arbeidet med fordelingen av sjeldne jordartselementer i bergarter. I 1970 ble han invitert til et møte i NASA og Geologisk Museum fikk kontrakt for an analysere bergartsprøver fra månen. Dette viste også den internasjonale status som institusjonen og Knut Heier hadde. For disse små prøvene passet det godt med neutronaktiveringsanalyse og som Arild Brunfelt hadde etablert på Tøyen i samarbeid med Eiliv Steinnes fra IFE.

Geologisk Museum kunne i 1970 stille ut prøver av bergarter fra månen og dette skapte stor publisitet og mye besøk til museet. En av astronautene, Harrison Schmitt som var på månen i 1973 hadde vært stipendiat på Tøyen i slutten av 1950 årene og hans senere besøk i Oslo bidro også til høynet prestisje for Geologisk museum og norsk geologi.

Heier satte i gang en del store prosjekter og særlig viktig var prosjektet ”En norsk geotravers” som omfattet geologisk og geofysisk forskning langs et profil fra Østfold, over Oslofeltet og videre nordvestover til Molde. Videre forsatte den over havområder til Jan Mayen og til Grønland. Dette var en av de første virkelig store norske tverrfaglige forskningsporsjektene innen geofag som hadde et omfattende samarbeid med flere norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. Ideen til dette hadde han fått sammen med Proff Markvard Sellevold og det var jo klart at geofysikk var en veldig viktig del av prosjektet. Målig av varmestrømning i jordskorpen var en del av prosjektet som Knut Heier selv engasjerte seg sterkt i sammen med sin assistent Gisle Grønlie. Oslofeltet har alltid fascinert både hjemmelige og utenlandske geologer og Heier tok sammen med Ivar Ramberg initiativet til ”The Oslo Rift Symposium” i 1977 som førte til en lang rekke samleverk og publikasjoner.

Granitter er anriket med hensyn på kalium og uran og dette er også relevant for produksjonen av radon som kan være stor i granitter og som kan være et alvorlig helseproblem for de som har hus over slike bergarter.

Radioaktive prosesser påvirker temperaturen i jordskorpen under oss (geotermiske gradienter) og dette er viktig for utnyttelsen av geotermisk energi fra borehull. NGU har kartlagt fordelingen av radioaktivitetet i bergarter og mengde av radon som dannes.

Varmeproduksjonen fra granitter og gneiser under de sedimentære bergartene på sokkelen har også blitt kartlagt av NGU fordi temperaturen påvirker hvor raskt det dannes olje og gass fra kildebergartene.

Heier arbeidet også med bergarter som hadde vært omvandlet på stor dyp i jordskorpen (ca 100 km) med utgangspunkt i bergartene i Lofoten og Møre. Geokjemimiljøet på Tøyen trakk til seg meget sterke internasjonale forskere og blant disse var Bill Griffin som overtok Heiers professorat og som fortsatte å lede større forskningsprosjekter.

Etter funnet av Ekofisk feltet i 1970 ble det klart at Norge ville bli en oljenasjon og dette måtte få konsekvenser for undervisningen i geologi ved norske universiteter. Heier var sentral i arbeidet som førte til at Kirke- og undervisningsdepartementet) i 1972 bevilget 12 stillinger til de tre norske universitetene (Oslo, Bergen, Trondheim) for å styrke undervisning og forskning i forbindelse med kontinentalsokkelen. Oljen og oljegeologi ble på denne tiden møtt med en mye skepsis og motstand også fra mange fagmiljøer som fryktet at dette ville gå ut over deres disipliner. Dette var jo utenfor Knut Heiers eget fagområde. men likevel gikk han aktivt inn i arbeidet med å bygge opp den nye kompetansen og spilte en konstruktiv rolle både mens han var ved Universitetet i Oslo og NGU

Da NGU ble flyttet til Trondheim i 1960 var det bare noen få av de ansatte som ble med fra Oslo og det tok tid å bygge opp en helt ny institusjon Det gamle NGU ble dessuten slått sammen med to andre institusjoner (Geofysisk Malmleting og Råstofflaboratoriet som alt fantes i Trondheim) slik at den ble større og faglig bredere.

Knut Heier søkte ikke da stillingen som Direktør på NGU ble avertert i 1973, men ble oppfordret til å søke da styret ikke fant å kunne ansette noe av de som hadde søkt. Mange av oss var noe forbauset over at denne fremragende forskeren kunne tenke seg å gå over i en administrativ stilling. Det var jo klart at NGU var en meget sentral institusjon i norsk geologi, men det innebar også at han og hans familie måtte flytte fra Stabekk til Trondheim. Han var også klar over at han måtte gi opp sin egen forskning.

Det kan også være at han forsto at det kunne bli vanskelig å fortsette forskningen innen geokjemi på det høyeste internasjonale nivå på Tøyen. Analyttisk utstyr og tilgangen på forskningsmidler var ikke på det nivå han var vant med fra de store internasjonale forskningsentere. Kanskje var det også slik at de viktigste problemstillinger som han hadde vært opptatt av var i ferd med å bli løst og at han følte at hadde gjort sitt bidrag. Knut Heier hadde evnen til å skifte arbeidsoppgaver istedenfor å klamre seg til det kjente.

Med Knut Heier fikk NGU en sterk faglig leder. På denne tiden var det blitt ganske vanlig å tilsette ledere med vesentlig administrativ kompetanse i faglige etater, men det var en klar fordel at NGU hadde en leder med høy forskningskompetanse og godt nasjonalt og internasjonalt faglig nettverk. NGU ble en forskningsinstitusjon som tiltrakk seg gode internasjonale søkere. Institusjonen fikk under Heiers ledelse en betydelig vekst og også en faglig konsolidering. For Knut Heier betydde stillingen som Direktør på NGU at han måtte ble kjent med hele bredden i norsk og internasjonal geologisk forskning. Han utarbeidet konkrete planer for praktisk anvendt geologi og for systematisk kartlegning av naturressurser og fikk stor tillit i departementet.

Direktørstilling var en åremålstilling på 6 år og han fikk permisjon fra Universitetet i Oslo for hele denne tiden. For å fortsette utover denne tiden krevet han at stillingen skulle bli fast og det gikk Departementet med på.

Det lyktes å få et budsjett som ga muligheter til å satse på langsiktig forskning og å delta in internasjonale forskningsprosjekter. Geologiske kart og geologisk informasjon ble gjort gratis tilgjengelig for kommuner og private interesserte. Det ble etablert kontakt med kommuner og fylkeskommuner for å bistå med geofaglig informasjon og næringsutvikling. Han var også engasjert i praktisk arbeid knyttet til grunnvann, bygningstein og sand og grus som er en viktig del av NGU`s virksomhet og som produserer for milliarder i Norge,

Som direktør for NGU i 20 år (1974-1994) fikk han i høy grad prege institusjonen. Hans tid som direktør på NGU falt sammen med den viktigste fasen i oppbygningen av norsk petroleumsvirksomhet og han spilte en sentral rolle selv om dette lå utenfor han fagområde. Mens han var professor ved Universitetet i Oslo etablerte han kontakt med Columbia University i New York hvor en del unge norske studenter (bl.a. Gisle Grønlie og Olav Eldholm) fikk sin utdannelse i marin geofysikk under ledelse av Manik Talwani og Maurice og John Ewing.

Oljevirksomheten hadde en stimulerende effekt på norsk geologi og ikke bare den som var rettet direkte mot petroleumsgeologi, men det ble også mye lettere å finansiere mer generell og grunnleggende geologisk forskning.  

Knut Heier hadde en stor faglig integritet. Etter Tsjernobyl ulykken i 1986 gjennomførte NGU en omfattende kartlegning av det radioaktive nedfallet. Dette var meget upopulært hos helsemyndigheten i Norge fordi de fryktet at publisering av slike data kunne føre til unødvendig angst hos befolkningen. Dette ble en stor sak i mediene og Heier ble gjenstand for ganske sterk kritikk men han sto fast på at relevante data skulle frem uansett og at det var opp til andre å fortolke dem medisinsk. Han fikk imidlertid betydelig støtte blant folk for sitt standpunkt.

Han virket gjennom forskningrådet og han var fra 1984 til 1999 medlem av styret NTNF`s kontinentalsokkelkontor (1975-83) for VISTA (1985-1999). Han var også professor II ved NTNU fra 1979-1989. Han var end mer aktiv i internasjonale organisasjoner som FN, IGCP (International Geological Correlation Programme) og EUG (European Geophysical Union) hvor han var president. På EUG møtet i Strasbourg i 1989 var det NGU som sto for arrangementet av hele møtet og dette bidro til å markere NGU som forskningsinstitusjon internasjonalt.

Knut Heier var en meget sterk og sentral person i Norsk geologi og han var respektert og avholdt av de ansatte på NGU og av oss som var hans kolleger. Han var dessuten en hyggelig og omgjengelig person.

Heier trakk seg ikke tilbake fra geologien etter at han ble pensjonist i 1994. Han deltok på faglige møter og utvalgt og ble i 2007 tildelt Brøggerprisen som er Norsk Geologisk forenings høyeste utmerkelse for en fremargende innsats for norsk geologi gjennom et langt liv.

Etter at han ble pensjonist flyttet han først tilbake til Stabekk, men flyttet i de siste årene tilbake til Trondheim for å være nærmere sin familie som hadde slått rot der.

Med Knut Heier er en betydelig samlende forsker og faglig leder gått bort og vi lyser fred over hans minne.

Knut Bjørlykke

Bibliografi (utarbeidet av Marit Sørlie)

Heier, K. 1953. Clausthalite and selenium-bearing galena in Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 32, 2-4.

Heier, K.S. 1954. En geologisk undersøkelse av bergartene og malmforekomstene i Ørsdalen, Institutt for geologi, Oslo. 135 s.

Heier, K. 1955a. Aldersforholdet mellom Telemarkgneisene og anorthositene i Egersundfeltet. Norsk Geologisk Tidsskrift 35.

Heier, K. 1955b. The formation of feldspar perthites in highly metamorphic gneisses. Norsk Geologisk Tidsskrift 35, 87-91.

Heier, K. 1955c. The Ørsdalen tungsten deposit. Norsk Geologisk Tidsskrift 35, 69-85.

Neumann, H. og Heier, K.S. 1955. Native elements and sulphides. Det Norske videnskaps-akademi i Oslo Avhandlinger Mat nat klasse Ny serie1955:2, Oslo. 12 s.

Neumann, H., Heier, K. og Hartley, J. 1955. On loellingite (FeAs (sub 2) ). Norsk Geologisk Tidsskrift 34, 2-4.

Heier, K. og Buddington, A.F. 1956. Thermometric and petrogenetic significance of titaniferous magnetite; discussion and reply. American Journal of Science 254, 506-515.

Heier, K.S. 1956. The geology of the Ørsdalen district, Rogaland, S. Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 36, 3-4.

Heier, K.S. 1957. Phase relations of potash feldspar in metamorphism. Journal of Geology 65, 468-479.

Taylor, S.R. og Heier, K.S. 1958a. Alkali elements in potash feldspar from the pre-cambrian of southern Norway. Geochimica et Cosmochimica Acta 13, 293-302.

Taylor, S.R. og Heier, K.S. 1958b. Rubidium depletion in feldspars. Nature 182, 202-203.

Taylor, S.R., Heier, K. og Moorbath, S. 1958. Alkali metals in Norwegian feldspars. Geochimica et Cosmochimica Acta 14, 1-2.

Heier, K.S. og Taylor, S.R. 1959a. Distribution of Li, Na, K, Rb, Cs, Pb and Tl in southern Norwegian pre-Cambrian alkali feldspars. Geochimica et Cosmochimica Acta 15, 284-304.

Heier, K.S. og Taylor, S.R. 1959b. Distribution of Ca, Sr and Ba in southern Norwegian pre-cambrian alkali feldspars. Geochimica et Cosmochimica Acta 17, 286-304.

Heier, K.S. 1960a. Petrology and geochemistry of high-grade metamorphic and igneous rocks on Langøy, northern Norway. Norges geologiske undersøkelse. 207, Oslo. 246 s.

Taylor, S.R. og Heier, K.S. 1960. The petrological significance of trace element variations in alkali feldspars. Report of the Session International Geological Congress 14, 47-61.

Taylor, S.R., Heier, K.S. og Sverdrup, T.L. 1960. Contributions to the mineralogy of Norway; no. 5, Trace element variations in three generations of feldspars from the Landsverk I pegmatite, Evje, southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 40, 133-156.

Heier, K.S. 1960b. Geokjemiske fordelingslover. Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi 7, 176-183.

Heier, K.S. 1961a. Jordens struktur og sammensetning Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi 1, 1-8.

Heier, K.S. 1961b. Layered gabbro, hornblendite, carbonatite and nepheline syenite on Stjernoey, north Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 41, 2-4.

Heier, K.S. 1961c. Estimation of chemical composition of rocks. American Mineralogist 46, 728-733.

Heier, K.S. 1962a. Spectrometric uranium and thorium determinations on some high-grade metamorphic rocks on Langøy, Northern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 42, 1-2.

Heier, K.S. 1962b. The possible origins of amphibolites in an area of high metamorphic grade. Norsk Geologisk Tidsskrift 42, 1-2.

Heier, K.S. 1962c. A note on the U, Th and K contents in the nepheline syenite and carbonatite on Stjernøy, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 42, 287-292.

Rogers, J.J.W. og Heier, K.S. 1962. Thorium and uranium in basalts and gabbros. Journal of Geophysical Research 67, 3592-3593.

Heier, K.S. 1963a. Trace elements in feldspars; a review. Norsk Geologisk Tidsskrift 42, 415-454.

Heier, K.S. 1963b. Uranium, thorium and potassium in eclogitic rocks. Geochimica et Cosmochimica Acta 27, 849-860.

Heier, K.S. og Rogers, J.J.W. 1963. Radiometric determination of thorium, uranium and potassium in basalts and in two magmatic differentiation series. Geochimica et Cosmochimica Acta 27, 137-154.

Heier, K.S., McDougall, I. og Adams, J.A.S. 1964. Thorium, uranium and potassium concentration in Hawaiian lavas. Nature 201, 254-256.

Heier, K.S. 1964a. Rubidium/strontium and strontium-87/strontium-86 ratios in deep crustal material. Nature 202, 477-478.

Heier, K.S. 1964b. Geochemistry of the nepheline syenite on Stjernøy, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 44, 205-215.

Heier, K.S. og Adams, J.A.S. 1964. The geochemistry of the alkali metals. I. Physics and chemistry of the earth, 5, 253-381.

Heier, K.S. og Carter, J.L. 1964. Uranium, thorium, and potassium contents in basic rocks and their bearing on the nature of the upper mantle. I. The natural radiation environment, 63-85.

Heier, K.S. og Taylor, S.R. 1964. A note on the geochemistry of alkaline rocks. Norsk Geologisk Tidsskrift 44, 197-203.

Dietrich, R.V. og Heier, K.S. 1965. Differentiation of subvolcanic quartz-bearing syenitic and granitic rocks of the Oslo series. Special Paper Geological Society of America 82, 45.

Dietrich, R.V., Heier, K.S. og Taylor, S.R. 1965. Petrology and geochemistry of ekerite Studies on the igneous rock complex of the Oslo region XX Det norske videnskaps-akademi i Oslo Skrifter I, Mat-nat klasse Ny serie, 19, Oslo: Universitetsforlaget. 31 s.

Heier, K.S., Compston, W. og McDougal.I. 1965. Thorium and uranium concentrations and isotopic composition of strontium in differentiated Tasmanian dolerites. Geochimica et Cosmochimica Acta 29, 643-.

Heier, K.S. 1965a. Metamorphism and the chemical differentiation of the crust. Geologiska Föreningen i Stockholm Förhandlingar 2, 249-256.

Heier, K.S. 1965b. Radioactive elements in the continental crust. Nature 208, 479-480.

Heier, K.S. 1965c. Boron in pegmatite minerals. Norsk Geologisk Tidsskrift 45, 53-55.

Heier, K.S. 1965d. A geochemical comparison of the Blue Mountain (Ontario, Canada) and Stjernøy (Finnmark, north Norway) nepheline syenites. Norsk Geologisk Tidsskrift 45, 41-52.

Heier, K.S. og Adams, J.A.S. 1965. Concentration of radioactive elements in deep crustal material. Geochimica et Cosmochimica Acta 29, 53-.

Heier, K.S., Chappell, B.W., Arriens, P.A. og Morgan, J.W. 1966. The geochemistry of four Icelandic basalts. Norsk Geologisk Tidsskrift 46, 427-437.

Clark, S.P., Jr., Peterman, Z., E. og Heier, K., S. 1966. Abundances of uranium, thorium, and potassium, Sec. 24. Memoir Geological Society of America 97, 521-541.

Heier, K.S. og Brooks, C. 1966. Geochemistry and the genesis of the Heemskirk granite, west Tasmania. Geochimica et Cosmochimica Acta 30, 633-643.

Heier, K.S. og Rhodes, J.M. 1966. Thorium, uranium and potassium concentrations in granites and gneisses of the Rum Jungle complex, Northern Territory, Australia. Economic Geology 61, 563-571.

Heier, K.S. og Compston, W. 1966. K/Rb ratios of eclogites. Earth and Planetary Science Letters 1, 293-294.

Heier, K.S. 1966a. Some crystallo-chemical relations of nephelines and feldspars on Stjernøy, North Norway. Journal of Petrology 7, 95-113.

Heier, K.S. 1966b. The identification of detrital feldspars; book review. Chemical Geology 1, 341-342.

Morgan, J.W. og Heier, K.S. 1966. Uranium, thorium and potassium in six U.S.G.S. standard rocks. Earth and Planetary Science Letters 1, 158-160.

Dietrich, R.V. og Heier, K.S. 1967. Differentiation of quartz-bearing syenite (nordmarkite) and riebeckitic-arfvedsonite granite (ekerite) of the Oslo series. Geochimica et Cosmochimica Acta 31, 275-280.

Heier, K.S. 1967. Concentration of Th, U and K in the Australian crust. I: Ringwood, A.E.c. (red). International Council of Scientific Unions, Upper Mantle Project; Second Australian progress report, 1965-67, 176.

Heier, K.S., Palmer, P.D. og Taylor, S.R. 1967. Comment on the Pb distribution in southern Norwegian Precambrian alkali feldspars. Norsk Geologisk Tidsskrift 47, 185-189.

Hyndman, R.D., Lambert, I.B., Heier, K.S., Jaeger, J.C. og Ringwood, A.E. 1967. Upper Mantle Project heat flow borehole [Precambrian shield, Western Australia]. I: Ringwood, A.E.c. (red). International Council of Scientific Unions, Upper Mantle Project; Second Australian progress report, 1965-67, 77-79.

Lambert, I.B. og Heier, K.S. 1967. The vertical distribution of uranium, thorium, and potassium in the continental crust. Geochimica et Cosmochimica Acta 31, 377-390.

Morgan, J.W., Green, D.H., Heier, K.S., Cooper, J.A. og Goode, A. 1967. Concentration of K, U, Th, in mantle peridotites. I: Ringwood, A.E.c. (red). International Council of Scientific Unions, Upper Mantle Project; Second Australian progress report, 1965-67, 170.

Compston, W., McDougall, I. og Heier, K.S. 1968. Geochemical comparison of the Mesozoic basaltic rocks of Antarctica, South Africa, South America and Tasmania. Geochimica et Cosmochimica Acta 32, 129-149.

Green, D.H., Morgan, J.W. og Heier, K.S. 1968. Thorium, uranium, and potassium abundances in peridotite inclusions and their host basalts. Earth and Planetary Science Letters 4, 155-166.

Hyndman, R.D., Lambert, I.B., Heier, K.S., Jaeger, J.C. og Ringwood, A.E. 1968. Heat flow and surface radioactivity measurements in the Precambrian shield of Western Australia. Physics of the Earth and Planetary Interiors 1, 129-135.

Lambert, I.B. og Heier, K.S. 1968a. Estimates of the crustal abundances of thorium, uranium and potassium. Chemical Geology 3, 233-238.

Lambert, I.B. og Heier, K.S. 1968b. Geochemical investigations of deep-seated rocks in the Australian shield. Lithos 1, 30-53.

Heier, K.S. 1969a. Origin and distribution of the elements; International series of monographs in earth sciences; 30; book review. Chemical Geology 5, 149-151.

Heier, K.S. 1969b. Geochemistry and mineralogy of rare elements and genetic types of their deposits; 3, Genetic types of rare elements deposits; book review. Chemical Geology 5, 148.

Heier, K.S. 1969c. Introduction of a Norwegian geotraverse project. Episodes 2, 142-145.

Griffin, W.L. og Heier, K.S. 1969. Parageneses of garnet in granulite-facies rocks, Lofoten-Vesteraalen, Norway. Contributions to Mineralogy and Petrology 23, 89-116.

Green, T.H., Brunfelt, A.P. og Heier, K.S. 1969. Rare earth element distribution in anorthosites and associated high grade metamorphic rocks, Lofoten-Vesteraalen, Norway. Earth and Planetary Science Letters 7, 93-98.

Heier, K.S. og Compston, W. 1969a. Interpretation of Rb-Sr age patterns in high-grade metamorphic rocks, north Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 49, 257-283.

Heier, K.S. og Compston, W. 1969b. Rb-Sr isotopic studies of the plutonic rocks of the Oslo region. Lithos 2, 133-145.

Green, T.H., Griffin, W.L. og Heier, K.S. 1970. Preliminary results on the geology of Lofoten. Norsk Geologisk Tidsskrift 50, 272.

Heier, K.S. 1970. Geochemical aspects of the Lofoten rocks. Norsk Geologisk Tidsskrift 50, 273-274.

Bryhni, I., Green, D.H., Heier, K.S. og Fyfe, W.S. 1970. On the occurrence of eclogite in western Norway. Contributions to Mineralogy and Petrology 26, 12-19.

Griffin, W.L. og Heier, K.S. 1970. Metamorphic reactions in Norwegian anorthosites. Norsk Geologisk Tidsskrift 50, 272-273.

Heier, K.S. og Brunfelt, A.O. 1970. Concentration of cs in high grade metamorphic rocks. Earth and Planetary Science Letters 9, 416-.

Heier, K.S. og Thoresen, K. 1971. Geochemistry of high grade metamorphic rocks, Lofoten-Vesteraalen, north Norway. Geochimica et Cosmochimica Acta 35, 89-99.

Mysen, B.O. og Heier, K.S. 1971. A note on the field occurrence of a large eclogite on Hareid, Sunnmøre, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 50, 93-96.

Griffin, W.L. og Heier, K.S. 1971. The occurrence of olivine hyperite at Oedegaardens Verk, Bamble, south Norway, by M. Glaveris. Norsk Geologisk Tidsskrift 51, 89-91.

Brunfelt, A.O., Heier, K.S., Steinnes, E. og Sundvoll, B. 1971. Determination of 36 elements in Apollo 14 bulk fines 14163 by activation analysis. Earth and Planetary Science Letters 11, 351-353.

Smithson, S.B. og Heier, K.S. 1971. K, U, and Th distribution between normal and charnockitic facies of a deep granitic intrusion. Earth and Planetary Science Letters 12, 325-326.

Heier, K.S. 1971. Månens sammensetning og dannelse i lys av de foreløpige data fra APOLLO-ferdene Naturen, 474-493.

Brunfelt, A.O., Heier, K.S. og Steinnes, E .,1971.. Determination of 40 elements in Apollo 12 materials by neutron activation analysis.
  Proceedings of the second Lunar Science Conference, Houston, Texas,
January 11-14, 1971 / edited by A.A. Levinson. - Cambridge, Mass., 1971
3 b. : ill. (Geochimica et cosmochimica acta. Supplement ; 2) 1281-129

Brunfelt, A.O., Heier, K.S., Nilssen, B., Steinness, E. og Sundvoll, B. 1972. Distribution of elements between different phases of Apollo 14 rocks and soils. LSI Contribution 88, 99-101.

Weigand, P.W., Brunfelt, A.O., Heier, K.S., Sundvoll, B. og Steinnes, E. 1972. Geochemistry of Alkali Olivine Basalts from an Eruption on Jan Mayen. Nature 235, 31-33.

Swanberg, C.A., Simmons, G., Chessman, M.D., Smithson, S.B. og Heier, K.S. 1972. Preliminary Heat Flow Data from South and Central Norway. Eos Transactions American Geophysical Union 53, 516.

O'Nions, R.K. og Heier, K.S. 1972. A reconnaissance Rb-Sr geochronological study of the Kongsberg area, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 52, 143-150.

Griffin, W.L., Amli, R. og Heier, K.S. 1972. Whitlockite and apatite from lunar rock 14310 and from Ødegarden, Norway. Earth and Planetary Science Letters 15, 53-58.

Green, T.H., Brunfelt, A.O. og Heier, K.S. 1972. Rare-earth element distribution and K/Rb ratios in granulites, mangerites and anorthosites, Lofoten-Vesteraalen, Norway. Geochimica et Cosmochimica Acta 36, 241-257.

Finstadt, K.G. og Heier, K.S. 1972. The distribution of some elements between the metal and silicate phases obtained in a smelting reduction process of dunite from Almklovdalen, west Norway. Earth and Planetary Science Letters 16, 209-212.

Mysen, B.O. og Heier, K.S. 1972. Petrogenesis of Eclogites in High Grade Metamorphic Gneisses, Exemplified by the Hareidland Eclogite, Western Norway. Contributions to Mineralogy and Petrology 36, 73-94.

Heier, K.S. og Weigand, P.W. 1972. Geochemistry of alkali olivine basalts from an eruption onJan Mayen. Nature physical science 235, 31-33.

Heier, K.S. 1972. Gamma-ray spectrometry of rocks; methods in geochemistry and geophysics; 10; book review. Chemical Geology 9, 147-148.

Heier, K.S., Naterstad, J. og Bryhni, I. 1972. A Rb-Sr whole-rock isochron date from the Stavanger area, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift Supplement 52, 377-383.

Heier, K.S. 1973a. Geochemistry of granunite facies rocks and problems of their origin. Philosophical Transactions of the Royal Society of London Series a-Mathematical Physical and Engineering Sciences 273, 429-442.

Heier, K.S. 1973b. A model for the composition of the deep continental crust. Fortschritte der Mineralogie 50, 174-187.

Griffin, W.L. og Heier, K.S. 1973. Petrological implications of some corona structures. Lithos 6, 315-335.

Killeen, P.G. og Heier, K.S. 1974. Radioelement Variation in the Levang Granite-Gneiss, Bamble Region, South Norway. Contributions to Mineralogy and Petrology 48, 171-177.

Swanberg, C.A., Chessman, M.D., Simmons, G., Smithson, S.B., Gronlie, G. og Heier, K.S. 1974. Heat-flow - heat generation studies in Norway. Tectonophysics 23, 31-48.

Griffin, W.L., Heier, K.S., Taylor, P.N. og Weigand, P.W. 1974. General geology, age and chemistry of the Raftsund mangerite intrusion, Lofoten-Vesteraalen. Bulletin Norges Geologiske Undersøkelse 312, 1-30.

Andresen, A., Heier Knut, S., Jorde, K. og Naterstad, J. 1974. A preliminary Rb/Sr geochronological study of the Hardangervidda-Ryfylke Nappe System in the Roldal area, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift Supplement 54, 35-47.

Heier, K.S. 1974. The contribution of geophysical investigations to our geological understanding of the deep crust. Centenaire de la Société géologique de Belgique Géologie des domaines cristallins, Liege. 21 s.

Devaraju, T.C. og Heier, K.S. 1974. Pre-Cambrian rocks on Hadseløy, Lofoten-Vesteraalen. Bulletin Norges Geologiske Undersøkelse 312, 31-58.

Hänel, R., Grønlie, G. og Heier, K.S. 1974. Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift Supplement 54, 423-428.

Andresen, A. og Heier, K.S. 1975. A Rb-Sr whole rock isochron date on an igneous rock-body from the Stavanger area, South Norway. Geologische Rundschau 64, 260-265.

Garmann, L.B., Brunfelt, A.O., Finstad, K.G. og Heier, K.S. 1975. Rare-earth element distribution in basic andultrabasic rocks from West Norway. Chemical Geology 15, 103-116.

Killeen, P.G. og Heier, K.S. 1975a. Trend surface analysis of Th, U, and K, and heat production in three related granitic plutons, Farsund area, South Norway. Chemical Geology 15, 163-176.

Killeen, P.G. og Heier, K.S. 1975b. Radioelement distribution and heat production in Precambrian granitic rocks, southern Norway Det Norske videnskaps-akademi Skrifter 1 Mat-nat klasse Ny serie 35. 32 s.

Killeen, P.G. og Heier, K.S. 1975c. The U. K. and heat production measurements in ten Precambrian granites of the Telemark area, Norway. Bulletin Norges Geologiske Undersøkelse 319, 59-83.

Killeen, P.G. og Heier, K.S. 1975d. Radioelement and heat production measurements in the Trysil granite, East Hedmark, Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 55, 179-184.

Killeen, P.G. og Heier, K.S. 1975e. A uranium and thorium enriched province of the Fennoscandian Shield in southern Norway. Geochimica et Cosmochimica Acta 39, 1515-1524.

Garmann, L.B., Brunfelt, A.O. og Heier, K.S. 1976. Scandium, chromium, iron, cobalt and nickel in some basic and ultrabasic rocks from West Norway. Chemical Geology 18, 49-53.

Heier, K.S. 1976. Chemical composition and origin of Archean granulites andcharnockites I: Windley, B.P. (red). The Early history of the earth. London: Wiley, 159-164.

Weigand, P.W., Thoresen, K., Griffin, W.L. og Heier, K.S. 1976. Instrumental analyses of major and minor oxides in USGS standard rocks BHVO-1, QLO-1, SDC-1, and RGM-1. U S Geological Survey Professional Paper, 840.

Grønlie, G., Heier, K.S. og Swanberg, C.A. 1977. Terrestrial heat-flow determinations from Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 57, 153-162.

Heier, K.S. og Grønlie, G. 1977. Heat flow - heat generation studies in Norway. I: Saxena, S.K. og Bhattacharji, S. (red). Energetics of geological processes : Hans Ramberg on his 60th birthday. N.Y.: Springer, 217-235.

Griffin, W.L., Taylor, P.N., Hakkinen, J.W., Heier, K.S., Iden, I.K., Krogh, E.J., Malm, O., Olsen, K.I., Ormaasen, D.E. og Tveten, E. 1978. Archaean and Proterozoic crustal evolution in Lofoten-Vesteraelen, N Norway. Journal of the Geological Society of London 6, 629-647.

Heier, K.S. 1978. Distribution and redistribution of heat-producing elements in continents. Philosophical Transactions of the Royal Society of London Series a-Mathematical Physical and Engineering Sciences 288, 393-400.

Heier, K.S. og Lambert, B. 1978. A compilation of potassium, uranium and thorium abundancesand heat productivities of Australian rocks, Canberra: Australian National University. Upag. s.

Heier, K.S., Rich, R.A., Holland, H.D. og Petersen, U. 1978. Hydrothermal uranium deposits. Chemical Geology 22, 87-88.

Jacobsen, S.J. og Heier, K.S. 1978. Rb-Sr isotope systematics in metamorphic rocks, Kongsberg sector, South Norway. Lithos 11, 257-276.

Heier, K.S. 1979. Movement of uranium during higher grade metamorphic processes. Philosophical Transactions of the Royal Society of London Series a-Mathematical Physical and Engineering Sciences 291, 413-421.

Grønlie, G., Johansen, T.E., Karlstad, B. og Heier, K.S. 1980. Prospecting for geothermal-energy in the Iddefjord granite, Østfold, Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 60, 263-267.

Heier, K.S., Kjærnes, P.A., Neeb, P.R. og . 1980. Sand- og grusressurser, registrering - kartleggingKart og plan 72, 107-115.

Odin , G.S., Heier, K.S. og Sandvoll, B. 1982. NDS 240; Early Permian, Rb-Sr/whole-rocks, Norway. I: Odin, G.S.e. (red). Numerical dating in stratigraphy. Chichester: Wiley, 917-918.

Heier, K.S., Brunfelt, A.O., Steinnes, E. og Sundvoll, B. 1987. Neutron activation analyses of seven elements in the Allende Meteorite reference sample. I: Jarosewich, E., Clarke, R.S.j. og Barrows, J.N. (red). The Allende Meteorite reference sample. Smithsonian Contributions to the Earth Science. 27, 24.

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk