Brøggerprisen 2013 - NGFs hederspris

Brøggerprisen for 2013 ble tildelt professor Roy Helge Gabrielsen, Universitetet i Oslo, på Vinterkonferansen i Oslo.

Komitéens begrunnelse

Roy Gabrielsen ble født 23. mai 1948 i Oslo. Han begynte å studere geologi ved Universitetet i Oslo på slutten av 1960-tallet, og etter fullført cand.mag. grad i 1973 tok han fatt på hovedfag med feltoppgave i Haukelidtraktene med Johan Naterstad som veileder. Det resulterte i en cand.real. grad i 1976 og avhandlingens tittel var “En petrografisk og strukturgeologisk beskrivelse av området Stavsnuten, Haukelifjell”.

Deretter fortsatte han å arbeide med dekkepakken på Hardangervidda som vitenskapelig assistent ved UiO ett års tid, hvor han publiserte arbeider derfra og engasjerte seg bl.a. i Rb/Sr datering av mylonitter fra de kaledonske dekkene. Når han i 1977 får en vitenskapelig assistentstilling under Ivar Ramberg ser vi en dreining mot det sprø regimet. I denne tiden publiserer de to forskerne et lineamentskart for Norge som i ettertid har blitt mye referert.

Petroleumsgeologi ble hovedtema da Gabrielsen ble ansatt i Saga Petroleum i 1981. Som strukturgeolog i dette selskapet var det mange spennende utfordringer å gripe fatt i, og hans spekter av aktiviteter fra denne tiden strekker seg fra brudd i kjerner fra Trollfeltet via forkastningsanalyse i Haltenbankområdet til ”Long lived fault zones” i Barentshavsregionen. Gabrielsen trer nå frem som en forsker med sans for både lokale problemstillinger og overordnete modeller og klassifikasjoner, og diskuterer blant annet generelle modeller for riftdannelse, og disse aspektene gjenspeiles i flere av hans publikasjoner.

I 1987, etter 6 år i Saga Petroleum, fortsetter Gabrielsen sin karriere i Norsk Hydro som sjefsgeolog, dog bare til 1988. Han vender da tilbake til akademia og starter i full stilling som professor i petroleumsgeologi ved Universitetet i Bergen. Der starter han et ambisiøst opplegg med et betydelig antall hovedfags- og doktorgradsstudenter som går løs på problemstillinger både offshore og onshore. I tillegg engasjerer Roy seg som sjefsforsker ved Nansensenteret for fjernmåling (Nansen Remote Sensing Centre) i Bergen.

I 1992 takker Gabrielsen ja til et tilbud fra Norsk Hydro om stilling som forskningsdirektør. Samtidig beholder han sitt professorat ved Universitetet i Bergen i form av en bistilling. Dermed er han en viktig bro mellom akademia og petroleumsindustrien, og er i stand til å gi sine studenter ved universitetet relevante problemstillinger og datasett. Men Roy har erfart at friheten i akademia har sine fordeler, og når han i 1994 blir tilbudt sitt gamle professorat igjen fra Universitetet i Bergen, takker han ja. Nå blir han værende ved Universitetet i Bergen til 2003, men som om dette ikke sulle være nok innehar Gabrielsen i denne perioden også bistillinger både ved NGU og Universitetet i Århus. I hans periode ved Universitetet i Bergen var det mange aktiviteter, men en av dem som ble hans varemerke var gipsmodellering, der gipsmodeller med forkastningssystemer som gjenskapte de vi finner på norsk sokkel ble produsert i betydelige mengder i Realfagsbyggets kjeller. I tillegg var det fokus på bassengmodellering og seismisk tolkning, hele tiden med en komponent av feltrelatert arbeid på landjorden. Hans engasjement og interesse for studentene var et annet varemerke som han styrket i denne perioden, fra studentsamlinger på familiehytten på Geilo til motivasjon og hjelp til konstruktive studentpresentasjoner på Norsk Geologisk Forenings vinterlandsmøter.

I 2003 var det tydeligvis tid for Roy for å bruke mer tid på en annen av sine mange sterke sider og egenskaper, nemlig som administrator og forskningspolitiker. Gabrielsen takket ja til en stilling som avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Der virket han i tre år, og betegner det som den mest krevende jobben han har hatt. Dette henger selvsagt sammen med Roys evne til å gå dypt og grundig inn i problemstillinger og saker, noe som tar tid og ressurser.

Det var nok med både vemod og glede at Gabrielsen tok imot tilbudet om professorat ved Universitetet i Oslo i 2006. Dermed ble sirkelen sluttet – Roy vendte tilbake til instituttet hvor han startet sin geologiske karriere. Her har han vært leder for petroleumsgruppen og bidratt til mange spennende prosjekter. Som tidligere har Roys prosjekter gjerne hatt tilknytninger til andre institusjoner, og de eksperimentelle studiene som hans studenter gjennomfører ved Universitetet i Rennes og andre steder i Europa bevitner at dette har fortsatt. I det hele tatt har Roy, med sitt vinnende og imøtekommende vesen og personlighet hatt lett for å stifte kontakter som han har visst å gjøre nytte av til fordel for studenter og for forskningen generelt.

Gabrielsen har en imponerende publikasjonsføljetong med nærmere 100 publikasjoner som hoved- eller medforfatter, flere hundre abstracts og en mengde populærvitenskapelige artikler, læremateriell, kronikker, bokkapitler med mer. Hans arbeid i komitéer og som faglig sakkyndig, både nasjonalt og internasjonalt, overstiger langt det som er vanlig for norske geologer.

Roy Helge Gabrielsen er blant de norske geologene som er mest kjent både nasjonalt og internasjonalt, og hans bidrag rent faglig, spesielt innen norsk geologi, er betydelig. I tillegg til overnevnte punkter har Gabrielsen hatt flere forskningsopphold i utlandet (Universitetene i Moskva (Lomonosov Moscow State University), Århus og Rénnes) og har høstet flere utmerkelser, som Statoils forskningspris for 2000 og en ”Special Award” fra American Association of Petroleum Geologists i 2005.

At Roy Helge Gabrielsen har satt varige spor etter seg i norsk geoforskning er det ingen tvil om. Han har lang erfaring fra både akademia, industri og forskningsledelse, og kan vise til en meget bred og sterk faglig bakgrunn som omfatter både landgeologi og sokkelgeologi.

Roy Helge Gabrielsen er en meget verdig Brøggerpris-vinner.

Komiteen har denne gang bestått av professor Haakon Fossen UiB (leder), professor Jan Inge Faleide UiO og professor Karin Andreassen Univ i Tromsø. Tildelingen ble besluttet av NGFs styre 31.10 2012.

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk