Kap 07 - s. 230-231 i 2006-utgaven, s. 234-235 i 2013-utgaven

Laurussia – kontinentet som ble til da Grønland kolliderte med Skandinavia i silur til tidlig devon. Kollisjonssonen er markert med en betydelig fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden. (Innfelt illustrasjon: R. Blakey)

Kap 07 - s. 233 i 2006-utgaven, s. 237 i 2013-utgaven

Lihesten i Ytre Sogn. Grensen mellom devonske konglomerater tilhørende Solundbassenget og underlaget går ved skyggekanten på bildet. (Foto: T.B. Andersen)

Kap 07 - s. 234a i 2006-utgaven, s. 238a i 2013-utgaven

Etter at grunnfjellet ble presset ned i dypet under den kaledonske kollisjonen (a) og kollisjonskreftene døde ut, trakk grunnfjellet seg opp og tilbake mot øst (b). Etter hvert ble skorpa strukket ved at nye ekstensjonsskjærsoner ble dannet (c).

Kap 07 - s. 234b i 2006-utgaven, s. 238b i 2013-utgaven

Slike folder preger betydelige deler av den kaledonske dekkepakken i Sør- Norge. Foldene ble til da innskyvningsmylonittene krøllet seg under tilbakeglidingen av dekkepakken i første del av devontiden. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 235b i 2006-utgaven, s. 239b i 2013-utgaven

Tilbakeglidingen av dekkene forårsaket strukturer som gjenspeiler retningen på bevegelsen. Retningene i Sør-Norge er her vist ved piler. Som vi ser, dreier retningen fra nordvestlig i de sentrale fjellstrøk til mer vestlig rundt devonbassengene. Grå, stiplete linjer markerer devonske ekstensjonsskjærsoner, dannet ved oppdeling av skorpa etter tilbakeglidingen.

Kap 07 - s. 235b i 2006-utgaven, s. 239b i 2013-utgaven

Bildet viser en ca. 400 millioner år gammel mikrodiamant fra Mørekysten ca. 0,025 mm bred (Foto: IKU)

Kap 07 - s. 236a i 2006-utgaven, s. 240a i 2013-utgaven

Eksempel på strukturer som tjener til å bestemme skjærbevegelser i deformerte bergarter – verktøy til bestemmelse av bevegelsesretninger

Kap 07 - s. 237a i 2006-utgaven, s. 241a i 2013-utgaven

Brurestakken på Atløy nær Askvoll er et markert uttrykk for den omfattende foldingen av de kaledonske bergartslagene etter at den kaledonske kollisjonen opphørte og den devonske ekstensjonshistorien var i gang. De lyse lagene er av kvartsitt og er omdannete sandlag fra den førkaledonske kontinentalsokkelen. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 237b i 2006-utgaven, s. 241b i 2013-utgaven

Devonske grunnfjellsmylonitter i forgrunnen viser bevegelse mot vest i Nordfjord-Sogn-skjærsonen. I nord kneiser Lihesten, skulpturert i devonske konglomerater. En lavvinklet forkastning skiller devon fra det kambro-ordoviciske underlaget. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 238 i 2006-utgaven, s. 242 i 2013-utgaven

Devonske ekstensjonsskjærsoner slik de er kartlagt pr. i dag. Flere vil kanskje dukke opp etter hvert som kartleggingen av slike strukturer fortsetter.

Kap 07 - s. 239a i 2006-utgaven, s. 243a i 2013-utgaven

Magnetisk kart der varme farger indikerer ekstra magnetisk berggrunn. Vi ser klart fortsettelsen av Hardangerfjordskjærsonen mot sørvest langs Ling-depresjonen. Sonen påvirket dermed den permiske til juraiske utviklingen av denne delen av Nordsjøen.

Kap 07 - s. 239b i 2006-utgaven, s. 243b i 2013-utgaven

Hardangerfjorden er gravd ut langs en av de lengste skjærsonene eller forkastningene i fjellkjeden. På sørsiden ruver grunnfjellsbergarter, mens det på nordsiden hviler dekkebergarter i det som har blitt kalt foldingsgrøfta.

Kap 07 - s. 240 i 2006-utgaven, s. 244 i 2013-utgaven

Forenklet blokkdiagram som viser hvordan ekstensjonsskjærsonene opptrer i Nord-Trøndelag-Nordland, og hvordan de henger sammen med grunnfjellsvinduer.

Kap 07 - s. 241 i 2006-utgaven, s. 245 i 2013-utgaven

Foto av sprø forkastning i Øygarden. Forkastningen er trolig devonsk, og den skinnende flaten har et belegg av finknust grønn epidot. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 241 (Kun i 2013-utgaven)

Devonske grunnfjellsmylonitter i forgrunnen viser bevegelse mot vest i Nordfjord-Sogn-skjærsonen. I nord kneiser Lihesten, skulpturert i devonske konglomerater. En lavvinklet forkastning skiller devon fra det kambro-ordoviciske underlaget. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 242 i 2006-utgaven, s. 246 i 2013-utgaven

Devonavsetningene på Vestlandet (gule) er, sammen med kaledonske dekkebergarter, atskilt fra grunnfjellet ved Nordfjord-Sogn-skjærsonen. Lilla og brune farger indikerer dekkebergarter, mens gult angir devonavsetningene.

Kap 07 - s. 243 i 2006-utgaven, s. 247 i 2013-utgaven

Death Valley, California: basseng som dannes mellom høye fjell og forkastninger, og med vifter som bygger seg ut langs forkastningene langs foten av fjellene. Landskapet ligner trolig på det opprinnelige norske devonlandskapet. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 244a i 2006-utgaven, s. 248a i 2013-utgaven

Det første helhetlige kartet over Kvamshestbassenget, publisert av C.F. Kolderup i 1921. Hovedtrekkene var på plass, men kontakten mellom devon og underlaget ble betraktet som en betydelig skyveforkastning.

Kap 07 - s. 244b i 2006-utgaven, s. 248b i 2013-utgaven

Devonsk konglomerat (breksje) i Håsteinsbassenget. Kantete blokker tyder på kort transport, kanskje som skredavsetninger. (Foto: V.V. Vetti)

Kap 07 - s. 245 i 2006-utgaven, s. 249 i 2013-utgaven

Fisk og planteliv. (foto plantefosil: H. Fossen)

Kap 07 - s. 246 i 2006-utgaven, s. 250 i 2013-utgaven

Pionergeologen Hans Reuschs tegning av inkonformiteten mellom foldete dekkebergarter og devonkonglomeratene på Bulandet (Sogn og Fjordane). Denne inkonformiteten er vakkert eksponert flere steder langs Vestlandskysten.

Kap 07 - s. 247 i 2006-utgaven, s. 251 i 2013-utgaven

Fjell av devonske sandsteiner og konglomerater sett vestfra mot Kvamshesten.(Foto: P.T. Osmundsen)

Kap 07 - s. 248a i 2006-utgaven, s. 252a i 2013-utgaven

Hornelsbassengets lagdelte bergarter (skjematisk profil) (Figur modifisert fra R. Steel)

Kap 07 - s. 248b i 2006-utgaven, s. 252b i 2013-utgaven

Goldt og øde "devonlandskap" i høyfjellet ved Ålfoten. (Foto: P.T. Osmundsen)

Kap 07 - s. 249a i 2006-utgaven, s. 253a i 2013-utgaven

Den rytmiske lagdelingen trer godt fram i fjellene ved Haukå øst for Florø. (Foto: I. Bryhni)

Kap 07 - s. 249b i 2006-utgaven, s. 253b i 2013-utgaven

Forenklet modell for hvordan en tenker seg dannelsen av de enorme mektighetene av devonavsetninger i Hornelsbassenget. På grunn av den kurvete forkastningsflaten ble lagene rotert etter hvert som de bevegde seg ned forkastningen og nye lag ble avsatt over.

Kap 07 - s. 250 i 2006-utgaven, s. 254 i 2013-utgaven

Foldete lag ved Grøndalen. Hornelsbassengets sørgrense. Hovedlagene står fram som bånd i berget. De lyse feltene til venstre for midten er tupper av grusvifter som er stablet oppå hverandre. Viftene har kommet fra bassenggrensen til høyre for massivet. (Foto: H. Fossen)

Kap 07 - s. 251 i 2006-utgaven, s. 255 i 2013-utgaven

Devonske sandsteiner i Ålfotbreområdet. (Foto: I. Bryhni)

Kap 07 - s. 252 i 2006-utgaven, s. 256 i 2013-utgaven

Overgangslagene mellom Austfjordleddet (gul, kalkrik sandstein) og Dicksonfjordleddet (rød sandstein) i Wood Bay-formasjonen, her ved Orsabreen, nord for Ekmanfjorden, James I Land. (Foto: W. Dallmann)

Kap 07 - s. 253 i 2006-utgaven, s. 257 i 2013-utgaven

Tilførselsrør til vulkan fra kvartærtiden i Wood Bay-formasjonen. Lokalitet ved Breibogeforkastningssonen. (Foto: W. Dallmann)

Kap 07 - s. 254a i 2006-utgaven, s. 258a i 2013-utgaven

Geologisk kart over den delen av Svalbard hvor devonavsetninger er bevart.

Kap 07 - s. 254b i 2006-utgaven, s. 258b i 2013-utgaven

Et generalisert profil i øst-vestretning (se det geologiske kartet over den delen av Svalbard hvor devonavsetninger er bevart).

Kap 07 - s. 255a i 2006-utgaven, s. 259a i 2013-utgaven

Ulike typer avsetningsmiljø (Facies) representert i Wood Bay-formasjonen.

Kap 07 - s. 255b i 2006-utgaven, s. 259b i 2013-utgaven

Ulike typer avsetningsmiljø (Facies) representert i Wood Bay-formasjonen.

Kap 07 - s. 255c i 2006-utgaven, s. 259c i 2013-utgaven

Ulike typer avsetningsmiljø (Facies) representert i Wood Bay-formasjonen.

Kap 07 - s. 255d i 2006-utgaven, s. 259d i 2013-utgaven

Del av hodet til en devonsk panserfisk (Arctolepis sp.). Øyehullet synes øverst til høyre. Over en rekonstruksjon av fisken. (Illustrasjon: H. Fossen, foto: Norsk Polarinstitutt)

Kap 07 - s. 256 i 2006-utgaven, s. 260 i 2013-utgaven

Folding av devonlag tilhørende Grey Hoek-formasjonen. Disse vestvendte foldene hører til Gråhukfoldesonen ved Bråvallafjella, Vårfluesjøen. (Foto: W. Dallmann)

Kap 07 - s. 257 i 2006-utgaven, s. 261 i 2013-utgaven

Kvartsgang langs en av forkastningene tilhørende Billefjordforkastningssonen vest for Austfjorden, Dicksons Land. Stedvis finner vi tungspat (barytt) i denne kvartsgangen. (Foto: W. Dallmann)