Illustrasjoner kap. 8.
Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.
 |
Kap 08 - s. 258-259 i 2006-utgaven, s. 262-263 i 2013-utgaven I Ebbadalen på Svalbard finnes foldete lag med gule og røde sandsteiner, hvite evaporittbergarter og grå kalksteiner fra karbon-permtiden. (Foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 08 - s. 262 i 2006-utgaven, s. 266 i 2013-utgaven Kart som illustrerer de viktigste strukturelementene på Barentssokkelen i karbon og perm. Høgder som stod opp, er vist i grønt. I Nordkappbassenget, som er vist i gult, var det innsynking. De øvrige omrissene er strukturer som ble dannet seinere, gjennom jura og kritt. |
|
 |
Kap 08 - s. 263a i 2006-utgaven, s. 267a i 2013-utgaven Rekonstruksjon av klimasoner i tidligkarbon og tidligperm. I tidligkarbon (øverst) lå Norge i den fuktige, tropiske sone, mens i tidligperm (nederst) var klimaet i Norge varmt og tørt. (Figurer modifisert fra C. Scotese) |
|
 |
Kap 08 - s. 263b i 2006-utgaven, s. 267b i 2013-utgaven Skisse som viser platedrift på Svalbard. Svalbard har siden karbontiden drevet stødig mot nord, tilsvarende ca. 90 breddegrader, eller en kvart gang rundt jorda. (Figur modifisert fra R.J. Steel & D.Worsley) |
|
 |
Kap 08 - s. 264a i 2006-utgaven, s. 268a i 2013-utgaven I tidligkarbon var klimaet fuktig og det fantes store sumpskoger med bregner, kråkefotplanter og Lepidodendron trær. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski) |
|
 |
Kap 08 - s. 264b i 2006-utgaven, s. 268b i 2013-utgaven I seinkarbon og perm var det varmt og tørt, og på den avsvidde landjorda hersket reptilene. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski) |
|
 |
Kap 08 - s. 265a i 2006-utgaven, s. 269a i 2013-utgaven Stratigrafiske søyler over lagrekken i karbon og perm, på Barentssokkelen og Svalbard. I tidligkarbon finnes kullførende sand- og slamsteiner, mens seinkarbon og perm domineres av kalksteiner og evaporittbergarter. Bergartslagene gjenspeiler endringen i klima, fra fuktig til tørt. |
|
 |
Kap 08 - s. 265b i 2006-utgaven, s. 269b i 2013-utgaven Skisse av bassengutviklingen på det sentrale Spitsbergen gjennom karbon og perm. Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte karbon- og permbergarter. Utviklingen på Spitsbergen er typisk for store deler av Barentssokkelen. I tidligkarbon ble det avsatt sand og slam i vide bassenger, mens i midtkarbon førte jordskorpebevegelser til dannelse av smale og atskilte riftbassenger. I seinkarbon og perm var størsteparten av Barentshav-området en stabil plattform med jevn innsynking. BFZ = Billefjordforkastningssonen, LAFZ = Lomfjord–Agardhbuktforkastningssonen. (Figur modifisert fra A. Andresen) |
|
 |
Kap 08 - s. 265c i 2006-utgaven, s. 269c i 2013-utgaven Skisse av bassengutviklingen på det sentrale Spitsbergen gjennom karbon og perm. Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte karbon- og permbergarter. Utviklingen på Spitsbergen er typisk for store deler av Barentssokkelen. I tidligkarbon ble det avsatt sand og slam i vide bassenger, mens i midtkarbon førte jordskorpebevegelser til dannelse av smale og atskilte riftbassenger. I seinkarbon og perm var størsteparten av Barentshav-området en stabil plattform med jevn innsynking. BFZ = Billefjordforkastningssonen, LAFZ = Lomfjord–Agardhbuktforkastningssonen. (Figur modifisert fra A. Andresen) |
|
 |
Kap 08 - s. 266a i 2006-utgaven, s. 270a i 2013-utgaven Skisse som viser geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i tidligkarbon. Mellom Norge og Grønland fantes langstrakte bassenger med elvesletter, mens Barentssokkelen var et grunnhav. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for karbontiden. (Figur modifisert fra H. Brekke) |
|
 |
Kap 08 - s. 266b i 2006-utgaven, s. 270b i 2013-utgaven Geografi og avsetningsmiljø på Svalbard i tidligkarbon. (Figur modifisert fra R.J. Steel og D.Worsley) |
|
 |
Kap 08 - s. 267a i 2006-utgaven, s. 271a i 2013-utgaven Fra Billefjorden på Svalbard. Bildet viser kullførende, tidligkarbonske slam- og sandsteiner i Hørbyebreformasjonen. De gule sandsteinslagene ble avsatt i og på kanten av elvekanaler, mens de gråsvarte slamsteinene ble avsatt på flomsletter mellom elvekanalene. (Foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 08 - s. 267b i 2006-utgaven, s. 271b i 2013-utgaven Fossil stamme fra kråkefotplanten Stigmaria, fra Billefjorden på Svalbard. (Foto: E.P. Johannessen) |
|
 |
Kap 08 - s. 268a i 2006-utgaven, s. 272a i 2013-utgaven Geologisk kart over karbon- og permlagrekken i Billefjorden på Svalbard. (Figur fra W. Dallmann) |
|
 |
Kap 08 - s. 268b i 2006-utgaven, s. 272b i 2013-utgaven Borkjerne fra Soldoggformasjonen i brønn 7128/4-1 på Finnmarksplattformen. Bildet viser elvesletteavsetninger – lys grå sandstein og mørk grå slamstein, med et kullag i mellom. (Foto: G.B. Larssen m.fl.) |
|
 |
Kap 08 - s. 268c i 2006-utgaven, s. 272c i 2013-utgaven Avtegning av seismisk snitt fra Finnmarksplattformen. Lagene i Billefjordgruppen har en kileformet geometri og ble avsatt i halvgrabenbassenger i tidligkarbon. Gipsdalsgruppen varierer også noe i tykkelse, mens lagene i Bjarmelands- og Tempelfjordgruppene er jevntykke over store områder. De ble avsatt etter at jordskorpebevegelsene i Barentshavområdet hadde stilnet. (Figur fra G.B. Larssen m.fl.) |
|
 |
Kap 08 - s. 269 i 2006-utgaven, s. 273 i 2013-utgaven Rester etter gruvejernbane, Bjørnøya. Ødeleggelsene skyldes ikke tidens tann, men granatangrep av den britiske marinen i 1940! (Foto: D. Worlsey) |
|
 |
Kap 08 - s. 270 i 2006-utgaven, s. 274 i 2013-utgaven Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i midtkarbon. Grunnhavet i Barentshav-området hadde nå ekspandert og strakte seg i en tunge sørover gjennom Sverige og Finland. I grunnhavet ble det avsatt kalksteiner. Like nord for Finnmark og langs kantene av grunnhavet fantes kystsletter med inndamping og evaporittavsetninger. De tidligere elveslettene mellom Midt-Norge og Grønland var blitt til ørkensletter. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for karbontiden. (Figur modifisert fra H. Brekke) |
|
 |
Kap 08 - s. 271a i 2006-utgaven, s. 275a i 2013-utgaven Fjellet Pyramiden i Billefjorden på Svalbard, med den russiske gruvebyen Pyramiden i forgrunnen. Rørgata til venstre i bildet ligger omtrent på Billefjordforkastningen. Til venstre for forkastningen finnes mørkerøde, devonske bergarter. Til høyre, nærmest forkastningen, finnes gråsvarte, kullførende avsetninger fra tidligkarbon (Hørbyebreformasjonen). Over disse ligger vekslende røde og gulgrå lag fra midtkarbon (Ebbadalformasjonen). De grå lagene på toppen av fjellet er fra seinkarbon (Wordiekamformasjonen). (Foto. A. Strøm) |
|
 |
Kap 08 - s. 271b i 2006-utgaven, s. 275b i 2013-utgaven Geografi og avsetningsmiljø på Svalbard i midtkarbon. (Figur modifisert fra R.J. Steel og D.Worsley) |
|
 |
Kap 08 - s. 271c i 2006-utgaven, s. 275c i 2013-utgaven Detaljbilder fra midtkarbonske lag i Odellfjelleddet i Ebbadalformasjonen ved Pyramiden. |
|
 |
Kap 08 - s. 272 a 2006-utgaven, s. 276a i 2013-utgaven Trikolorfjellet ved munningen av Austfjorden på Svalbard. Bildet viser lagdelt rød og gul sandstein, hvit evaporitt og gråsvart dolomitt fra Tricolorfjelleddet, Ebbadalformasjonen. (Foto: A. Strøm) |
|
 |
Kap 08 - s. 272b i 2006-utgaven, s. 276b i 2013-utgaven Skjematiske snitt gjennom Billefjordbgrabenen på Svalbard. Legg merke til den sterkt kileformete geometrien til avsetningene i Ebbadalformasjonen. Disse lagene ble avsatt samtidig med innsynkingen i Billefjordgrabenen og kalles derfor synriftavsetninger. (Figur fra E.P. Johannessen) |
|
 |
Kap 08 - s. 272c i 2006-utgaven, s. 276c i 2013-utgaven Avtegning av seismisk snitt fra Lopphøgda nordover mot Bjarmelandsplattformen. Lagene i Gipsdalgruppen har en kileformet geometri og ble avsatt i halvgrabener, akkurat som på Svalbard. Legg merke til at forkastningene ikke går gjennom lagene i Bjarmelands- og Tempelfjordgruppene. De ble avsatt etter at jordskorpebevegelsene i Barentshavområdet hadde stilnet. (Figur fra G. B. Larssen m.fl.) |
|
 |
Kap 08 - s. 273a i 2006-utgaven, s. 277a i 2013-utgaven Hvite gips- og anhydrittlag fra Minkinfjellformasjonen i Billefjorden på Svalbard. Gipsen er stort sett dannet på overflaten, ved omvandling fra anhydritt. |
|
 |
Kap 08 - s. 273b i 2006-utgaven, s. 277b i 2013-utgaven Anhydritt med hønsenettingstruktur, dannet på store sabkhaflater i seinkarbon. |
|
 |
Kap 08 - s. 274 i 2006-utgaven, s. 278 i 2013-utgaven Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i tidligperm. (Figur modifisert fra H. Brekke) |
|
 |
Kap 08 - s. 275a i 2006-utgaven, s. 279a i 2013-utgaven Fra området mellom Austfjorden og Billefjorden på Svalbard. Her ligger gulgrå, seinkarbon kalksteiner i Wordiekamformasjonen direkte på gråsvarte grunnfjellsbergarter fra Hecla Hoekformasjonen. Innfelt bilde: En gruppe geologer undersøker lag av finkornet kalkstein i Wordiekamformasjonen. (Begge foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 08 - s. 275b i 2006-utgaven, s. 279b i 2013-utgaven Tynnslipbilde fra Ørneformasjonen i brønn 7128/6-1. Bildet viser en grovkornet, bioklastisk kalkstein med rester av planktoniske foraminiferer. (Foto: G. B. Larssen m. fl.) |
|
 |
Kap 08 - s. 276 i 2006-utgaven, s. 280 i 2013-utgaven Fossiler fra seinkarbon og tidligperm på Svalbard og Bjørnøya. |
|
 |
Kap 08 - s. 277a i 2006-utgaven, s. 281a i 2013-utgaven Livet på sjøbunnen i tidligperm. I det varme havet var det en rik bunnfauna med koraller, bryozoer (mosdyr), krinoider (sjøliljer) og svamper. Fra utstillingen ”Life through the ages”, University of Michigan. (Foto: www.palaeos.com/Timescale) |
|
 |
Kap 08 - s. 277b i 2006-utgaven, s. 281b i 2013-utgaven Fossile revstrukturer fra Wordiekamformasjonen ved Skansen på Svalbard. Innfelt bilde: Revene ble dannet av en enkel organisme, Palaeoaplysina, som var et plateformet svampdyr. (Begge foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 08 - s. 278a i 2006-utgaven, s. 282a i 2013-utgaven Fjellet Skansen i Billefjorden på Svalbard. Den nederste skråningen består av hvite og grå gips-, anhydritt- og dolomittlag i Gipshukformasjonen. Den øverste, bratte klippen består av kisellag fra Kapp Starostinformasjonen. (Foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 08 - s. 278b i 2006-utgaven, s. 282b i 2013-utgaven Seismisk relieffkart fra Lopphøgda. Kartet viser et mønster av polygonale karbonatrev i permlagene. (Figur fra D. Hunt) |
|
 |
Kap 08 - s. 278c i 2006-utgaven, s. 282c i 2013-utgaven Seimisk linje fra Lopphøgda, med tydelige revstrukturer i den skrånende permlagrekken. (Figur fra D. Hunt) |
|
 |
Kap 08 - s. 279a i 2006-utgaven, s. 283a i 2013-utgaven Tynnslipbilde av bryozoer og fusulinider fra tidligperm i grunnboring 7129/10-U-2 på Finnmarksplattformen. (Foto: H.A. Nakrem) |
|
 |
Kap 08 - s. 279b i 2006-utgaven, s. 283b i 2013-utgaven Avtegning av seismisk snitt fra Nordkappbassenget. Snittet viser salt fra seinkarbon som har trengt gjennom overliggende mesozoiske og kenozoiske lag til havbunnen. På veien opp har saltet revet med seg en stor blokk med karbonsk/permisk kalkstein. De mesozoiske lagene er skjøvet oppover, og sandsteinslag i trias, som er kuttet av saltstokken, danner i dag feller for olje og gass. Brønn 7228/7- 1A går inn i Dumbofeltet. (Figur fra K. Sollid) |
|
 |
Kap 08 - s. 279c i 2006-utgaven, s. 283c i 2013-utgaven Von Buchs tegning av Spirifer keilhavii. Brachiopoden Spirifer keilhavii fra permiske lag ble funnet og beskrevet av professor Keilhau da han besøkte Bjørnøya i 1827. |
|
 |
Kap 08 - s. 280 i 2006-utgaven, s. 284 i 2013-utgaven Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i seinperm. Barentshavsområdet var fortsatt et grunnhav, men det ble nå avsatt hovedsakelig slam i stedet for kalk. Mellom Grønland og Midt-Norge var det blitt et sammenhengende bassengområde med ørkenavsetninger. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for permtiden. (Figur modifisert fra H. Brekke) |
|
 |
Kap 08 - s. 281a i 2006-utgaven, s. 285a i 2013-utgaven Akseløya i Bellsund på Svalbard. Akseløya består av vertikalstilte kisellag fra Kapp Starostinformasjonen og står som en rygg tvers over innløpet til van Mijenfjorden. Kisellagene er svært harde. Det førte til at isbreene som grov ut van Mijenfjorden ikke klarte å erodere like langt ned i disse lagene som i lagene rundt. (Foto: A. Nøttvedt) |
|
 |
Kap 08 - s. 281b i 2006-btgaven, s. 285b i 2013-utgaven Borkjerne som viser overgangen fra gråblå kalksteiner i Isbjørnformasjonen til gråsvarte, kiselholdige slamsteiner i Røyeformasjonen i rønn 7128/6-1 på Finnmarksplattformen. (Foto: G.B. Larsen m.fl) |
|
 |
Kap 08 - s. 281c i 2006-utgaven, s. 285c i 2013-utgaven Tynnslipbilde fra spikulittlag i Kapp Starostinformasjonen. Bildet viser svampenåler blandet med leire. (Foto: T. Hellem) |
|
 |
Kap 08 - s. 282a i 2006-utgaven, s. 236a i 2013-utgaven Tynnslipbilde fra spikulittlag i Røyeformasjonen i brønn 7128/4-1 på Finnmarksplattformen. Blå farge er epoxylim og viser at det stedvis er høy porøsitet i bergarten. (Foto: G. B. Larssen m.fl.) |
|
 |
Kap 08 - s. 282b i 2006-utgaven, s. 286b i 2013-utgaven Fossiler fra seinperm på Svalbard, Bjørnøya og i Barentshavet. |
|
 |
Kap 08 - s. 283 i 2006-utgaven, s. 287 i 2013-utgaven Modellert gjennomsnittlig årstemperatur på jordoverflaten ved den seinpermiske masseutslettingen. Beregningene antyder en gjennomsnittlig årstemperatur ved havflaten på 30–35 grader rundt ekvator, og 5–10 grader i polhavene. Modellen er basert på datasimulering ved National Center for Climatic Research, Boulder. (Figur fra J. Kiehl) |
