Kap 11 - s. 354-355 i 2006-utgaven), s. 358-359 i 2013-utgaven

Flygeøgler over Nordsjøen i midtjura. (Illustrasjon: R.W. Williams)

Kap 11 - s. 358a i 2006-utgaven, s. 362a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i Norge midtjura. Norge lå da i den nordlige tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

Kap 11 - s. 358b i 2006-utgaven, s. 362b i 2013-utgaven

CO₂-konsentrasjonen i geologisk tid fra devon fram til i dag. (Figur fra D.D. Ekart m.fl)

Kap 11 - s. 358b2 i 2006-utgaven, s. 362b2 i 2013-utgaven

CO2-konsentrasjonen i geologisk tid fra devon fram til i dag. Siberian, CAMP og Deccan markerer de tre største episodene med plateoppsprekking som har skjedd siden devon. Siberian (slutten av perm), CAMP = Central Atlantic Magmatic Province (startet i overgangen triasjura), og Deccan (slutten av kritt) representerer perioder med meget stor vulkanisme som varte over flere hundre år. (Figur fra D.D. Ekart m.fl..)

Kap 11 - s. 359a i 2006-utgaven, s. 363a i 2013-utgaven

Kråkefotplanter fra sumpskogen på Brentdeltaet på Gullfaksfeltet. (Foto: O. Bruun-Christensen)

Kap 11 - s. 359b i 2006-utgaven, s. 363b i 2013-utgaven

Pollen med luftsekk fra borealisfloraen (øverst) og spore fra tethysfloraen (nederst)

Kap 11 - s. 359c i 2006-utgaven, s. 363c i 2013-utgaven

Noen typiske arter fra tidlig- og midtjura.
A: Dinosaurer – antall og artsmangfold øker.
B: Vegetasjonen bestod av bartrær, konglepalmer og bregner.
C: Ginkgo – en tidligjuraisk gymnosperm (nakenfrøplante) som har overlevd fram til våre dager.
D: Dimorphodon – flygeøgle, med et vingespenn på 120 centimeter. 
(Figurer fra R.W. Williams)

Kap 11 - s. 359d i 2006-utgaven, s. 363c i 2013-utgaven

I tidlig- og midtjura var klimaet fuktig, og langs kysten av Norge var det store våtmarksområder med dinosaurer og flygeøgler. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap 11 - s. 360a i 2006-utgaven, s. 364a i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper på norsk sokkel og nærliggende områder i midtjura. Rekonstruksjonen viser at alle landområdene rundt Atlanterhavet og i Arktis var omgitt av sandige kystlinjer, deltaer og grunne havområder. Nordsjøen var fullstendig okkupert av Brentdeltaet på denne tiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap 11 - s. 360b i 2006-utgaven, s. 364b i 2013-utgaven

Grus- og sandvifter Innsjøavsatt slam Stratigrafiske søyler over den tidlig- og midtjuraiske lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Navnene på figuren angir geologiske grupper (loddrett) og formasjoner. Perioden domineres av kystnære og deltaiske sandavsetninger i veksling med slamsteiner.

Kap 11 - s. 361 i 2006-utgaven, s. 365 i 2013-utgaven

På de flate deltaslettene var elvene gjerne svingete med store buktninger og pølsesjøer, slik som i Kildalen i Troms. (Foto: I. Lindahl)

Kap 11 - s. 362a i 2006-utgaven, s. 366a i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg (typelogg) for den nordlige Nordsjøen. Her vises overgangen fra elveavsetninger i trias, til marine sand- og slamsteiner i tidligjura. Brentdeltaet fylte i midtjura hele den nordlige Nordsjøen. (Figur fra R.J. Steel)

Kap 11 - s. 362b i 2006-utgaven, s. 366b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i midtjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, bajocstadiet og callovstadiet. I løpet av denne perioden bygde det store Brentdeltaet seg ut fra et landområde i sør, den såkalte Nordsjødomen, og dekket hele den nordlige Nordsjøen, for så å trekke seg tilbake. (Figurer modifisert fra Millennium Atlas)

Kap 11 - s. 363a i 2006-utgaven, s. 367a i 2013-utgaven

Det store Brentdeltaet dekket hele den nordlige Nordsjøen i midtjura. Det må ha vært et imponerende skue sett ovenfra, med store elver som rant fra sør mot nord. (Illustrasjon: R.W. Williams).

Kap 11 - s. 363b i 2006-utgaven, s. 367b i 2013-utgaven

Slik kan det ha sett ut i juraperioden på kontinentalsokkelen. De grunne sjøene på kyst- og deltaslettene var omgitt av sump-planter. Dinosaurer i alle størrelser og flygende øgler levde i disse områdene. (Illustrasjon fra R.W. Williams)

Kap 11 - s. 364 i 2006-utgaven, s. 368 i 2013-utgave

Korrelasjonen mellom Oseberg-Rannoch-Etiveformasjonene på Osebergfeltet og Bearreraig-Elgolsandsteinene på Hebridene i Skottland (Raasay/Skye sediementlogg fra R.J. Steel). Utvalgte borkjerner fra Oseberg-Rannoch-Etiveformasjonene er satt sammen vertikalt. De ulike avsetningstypene danner en oppgrovingssekvens, tilsvarende vitringsprofilet som sees på fotoet fra Hebridene. (Alle foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 365a i 2006-utgaven, s. 369a1 i 2013-utgaven

A) Hauglagning er en sedimentær struktur dannet av stormbølger langs en bølgedominert kystlinje, spesielt i midtre til nederste strandsonen. Haugstrukturen på bildet er fra tertiære lag på Svalbard og har en undre grense som eroderer ned i underliggende stormlag, mens selve strukturen består av kurvet, lavvinklet skrålagning. 

B) Hauglagning i borkjerne fra Rannochformasjonen, i brønn 30/9-8 på Osebergfeltet.
(Begge foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 365b i 2006-utgaven, s. 369b i 2013-utgaven

Deltaslette-avsetninger fra Saltwickformasjonen i Whitby, Yorkshire. I klippeveggen sees flere stor elvekanal-avsetninger, 5-10 meter tykke og 50-100 meter brede. Kanalavsetningene ligger innkapslet i lagdelt slam og sand som ble avsatt på flomslettene mellom elveløpene. Saltwickformasjonen i Yorkshire ble avsatt samtidig med Rannoch- og Etiveformasjonene i Nordsjøen, mens avsetningsmiljøet er likt Nessformasjonen. (Foto: I. Sharp).

Kap 11 - s. 366a i 2006-utgaven, s. 370a i 2013-utgaven

Bildet viser et mindre buktdelta fra det store Mississippideltaet. (Foto: M.O. Hayes).

Kap 11 - s. 366b i 2006-utgaven, s. 370b i 2013-utgaven

Borkjerne fra brønn 30/9-8 på Osebergfeltet. Kjerneprøven består av sandstein, med et kullag øverst. Under kullet sees fossile planterøtter. Da Brentdeltaet trakk seg tilbake, ble deltaslettene omgjort til store laguner og brakkvannsbukter. Kjerneprøven representerer øverste del av en buktinnfylling. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 366c i 2006-utgaven, s. 370c i 2013-utgaven

Geologisk tverrsnitt av Brentgruppen, fra sør mot nord. Enhetene 1 til 3 var avsatt mens deltaet bygde seg nordover, mens enhetene 4 til 6 ble avsatt da deltaet trakk seg tilbake mot sør. De største feltene i Nordsjøen som produserer fra Brentgruppen, er plassert inn i relativ posisjon langs Brentdeltaet. (Figur modifisert fra R. Mjøs m.fl.)

Kap 11 - s. 367a i 2006-utgaven, s. 371a i 2013-utgaven

Kart over utbredelsen av Brendeltaet. Olje- og gassfelt som har sandsteiner i Brentgruppen som reservoarbergart, er tegnet inn. Legg merke til hvordan de fleste feltene er lokalisert til områdene med tykke, kystnære sandavsetninger i Brentdeltaet.

Kap 11 - s. 367b i 2006-utgaven, s. 371b i 2013-utgaven

Gullfaksfeltet på Tampenutstikkeren. Feltet består av en serie mindre, skråstilte forkastningsblokker. (Figur fra H. Fossen)

Kap 11 - s. 367c i 2006-utgaven, s. 371c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Gullfaksfeltet. Reservoaret på Gullfaksfeltet er svært komplekst, med produksjon fra fire ulike reservoarnivåer i Øvre trias undre- og midtre jura. (Figurer fra T. Husmo m.fl., Millenium Atlas. 

Kap 11 - s. 368a i 2006-utgaven, s. 372a i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg (typelogg) fra Haltenbanken. Her vises en gradvis overgang fra elveavsetninger i trias, gjennom vekselvise elveavsetninger og kystnære sandsteiner i undre jura, til marine sand-og slamsteiner i midtre jura.(Figur fra J. Gjelberg)

Kap 11 - s. 368b i 2006-utgaven, s. 372b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på midtnorsk sokkel i tidligjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, pliensbachstadiet og toarcstadiet. I pliensbachstadiet var det kystsletter og tidevannsdeltaer tilhørende Tiljeformasjonen, i den trange passasjen mellom Midt-Norge og Grønland. I toarcstadiet ble kystslettene oversvømmet og dekket av marint slam, tilhørende Rorformasjonen. Noen steder langs kystlinjen fantes sandige deltaer. Disse deltaene hører til Tofteformasjonen. (Figur modifisert fra J. Gjelberg)

Kap 11 - s. 369a i 2006-utgaven, s. 373a i 2013-utgaven

Malakkastredet mellom Sumatra og Malaysia. Stredet, som forbinder Det indiske hav med Sør-Kinahavet, er 800 kilometer langt og kun 65 kilometer bredt på det smaleste. Stredet er fra 10 til 70 meter dypt, og tidevannsforskjellen øker fra to meter ute i stredet til fire meter inn mot kysten. Tidevannsstrømmen når lokalt opp i fem meter per sekund. (Foto: NASA)

Kap 11 - s. 369b i 2006-utgaven, s. 373b i 2013-utgaven

Borkjerne fra Ileformasjonen i brønn 6506/12-1, på Haltenterrassen. Bildet viser lagdelt sandstein og slamstein, med vertikale og horisontale gravespor. (Foto: Statoil)

Kap 11 - s. 370a i 2006-utgaven, s. 374a i 2013-utgaven

I mellomjura bestod området mellom Øst-Grønland og Midt-Norge av mange bassenger atskilt av store høydedrag, som var erosjonsområder for delta- og kystutbyggingene en finner i Pelion- og Garnformasjonene.

Kap 11 - s. 370b i 2006-utgaven, s. 374b i 2013-utgaven

Jameson Land på Øst-Grønland. Det er svært god korrelasjon mellom Øst-Grønland og Midt-Norge, med elveavsetninger i trias og undre jura som går over i kystnære og marine sandsteiner og slamsteiner sent i tidligjura og midtjura. (Foto: B.T. Oftedal)

Kap 11 - s. 371a i 2006-utgaven, s. 375a i 2013-utgaven

A) Tidevannsdelta fra Papuabukta, Ny-Guinea. Tidevannsdeltaet består av avlange sandbanker atskilt av tidevannskanaler. Innerst på deltaet sees en traktformet estuarie, som går over i en svingete elvekanal. (Foto:NASA)
B) Skjematisk avsetnings-modell for Tiljeformasjonen, med traktformete estuarier og sanbanker. (Figur fra J. Gjelberg)

Kap 11 - s. 371b i 2006-utgaven, s. 375b i 2013-utgaven

Borekjerner. (Foto: Statoil)

Kap 11 - s. 371b2  i 2006-utgaven, s. 375b2 i 2013-utgaven

Venstre:
Borkjerne fra Ileformasjonen i brønn 6506/12-1, på Haltenterrassen. Bildet viser lagdelt sandstein og slamsteinavsatt på tidevannsflate, med store, vertikale gravespor. 

Midten:
Borkjerne fra Garnformasjonen i brønn 6506/12-1, på Haltenterrassen. Bildet viser skråsjiktet sandstein. De parvise, mørke båndene er slam og kalles av geologene for doble draperinger. De er typisk for tidevannsstrømmer og avsettes i den rolige perioden når tidevannsstrømmene snur. 

Høyre:
Borkjerne fra Ileformasjonen på sørlige Haltenterrassen. Bildet viser skråsjiktet sandstein avsatt i en elvekanal fra 6506/12-1.
(Foto: Statoil)

Kap 11 - s. 372 i 2006-utgaven, s. 376 i 2013-utgaven

Relativt havnivå

Kap 11 - s. 373a i 2006-utgaven, s. 377a i 2013-utgaven

Bildet viser to kjerneplugger. Den som er brunfarget, inneholder olje, det vil si at porene i sandsteinen er fylt med olje og ikke vann. Pluggen som har lys farge, er vannfylt. En kjerneplugg er vanligvis fem centimeter lang og 2,5 centimeter i diameter. Kjerneplugger bores ut fra kjerneprøvene, gjerne tre prøver pr. meter, og de brukes til analyser av mineralogi, diagenese, porøsitet og permeabilitet. (Foto: H. Pettersen)

Kap 11 - s. 373c i 2006-utgaven, s. 377c i 2013-utgaven

Tynnslipbilde av sterkt kvartssementert sandstein fra den midtjuraiske Garnformasjonen på Haltenterrassen. Alle sandkornene består av kvarts, og porene er delvis fylt med diagenetisk illitt. Den sterke kvartssementeringen skyldes at sandsteinen har vært dypt begravet og utsatt for høy temperatur over lang tid, henholdsvis fire kilometer og 160 grader. Porøsiteten er fem prosent og permeabiliteten er 0,1 millidarcy. (Foto: Statoil)

Kap 11 - s. 374a i 2006-utgaven, s. 378a i 2013-utgaven

Skjematisk øst-vest snitt gjennom Frohavbassenget og ut på kontinentalsokkelen. (Figur fra Haugane og Rise). Innfelt figur: Tolket seismisk linje over Frohavbassenget. (Figur fra A. Sommaruga og R. Bøe).

Kap 11 - s. 374b i 2006-utgaven, s. 378b i 2013-utgaven

Løsblokker fra bassengene i Frohavet og Beistadfjorden 
a) ”Blyantskitse etter naturen.", Følgende beskrivelse til tegningen ble gitt av Nordhagen i 1917: "Sommeren 1914 opholdt jeg meg paa Froøene for å studere øgruppens flora og vegetation. Jeg ble da oppmerksom paa nogen eiendommelige løse blokker i en strandvold ca. fem m.o.h. paa vestsiden av Nordø, en av de største øer i Froan. Bergarten viste seg at være en kalkholdig sandsten, temmelig finkornet, med ganske sterk forvitringsfarve i overflaten. Paa friskt brudd var den mer blaagraa. Selve overflatestrukturen var yderst eiendommelig og hadde en viss likhet med en meteorits smeltegruber; av denne grunn paastod øens beboere at det maatte være en meteorsten jeg hadde fundet. Som følge av forvitring, og antagelsesvis i første rekke paa grund av vandets inflydelse under en periode da blokkene laa under vand eller i strandbeltet, er overflaten blit sterkt smaagrubet og hullet, til dels med bikakestrukturer".
b) Rundet brunforvitret rullestein av samme type som Nordhagen beskrev. Siden steinen er kalkholdig, er de kraterlignende overflatestrukturene mest sannsynlig dannet ved at strandsnegler og skjell kjemisk løser opp kalken.
c) Lagdelt, grovkornet konglomeratblokk. Begge steinblokkene er funnet på Froøyene.
(Begge foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 375a i 2006-utgaven, s. 379a i 2013-utgaven

Fiskeøgle, Ophthalmosaurus. (Foto: NHM, UiO)

Kap 11 - s. 375b i 2006-btgaven, s. 379b i 2013-utgaven

Venstre: Kartet viser hvor det finnes rester etter juraiske avsetninger i Vesterålen i dag (blå farge). De er kun bevart i tre små områder i forkastningssoner og ble dermed skjermet fra breerosjon under siste istid.

Høyre: Avtegning av seismisk snitt fra Sortlandsundet. Tykke tidligog midtjura sedimenter er bevart.

Kap 11 - s. 375c i 2006-utgaven, s. 379c i 2013-utgaven

Andøyas sedimenter. Venstre: Utaskjærs Lofoten, høyre: Utaskjærs Stjernøya (Hammerfestbassenget)

Kap 11 - s. 376a i 2006-utgaven, s. 380a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i det sørlige Barentshavet i midtjura. Geologene tror det fantes et sammenhengende landområde fra Finnmark nordover forbi Lopphøgda. Områdene rundt Hammerfestbassenget og Nordkappbassenget var dekket av kyst- og deltasletter. (Figur modifisert fra J. Gjelberg og G.B. Larssen)

Kap 11 - s. 376b i 2006-utgaven, s. 380b i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg for det sørlige Barentshavet. Her vises en gradvis overgang fra elve- og kystavsetninger i trias, og undre jura til kystnære, marine sand- og slamsteiner i midtre jura (Figur fra J.G. Gjelberg)

Kap 11 - s. 377a i 2006-utgaven, s. 381a i 2013-utgaven

Borkjerne fra Nordmelaformasjonen i Hammerfestbassenget. (Alle foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 377b i 2006-utgaven, s. 381b i 2013-utgaven

Øst-vest-korrelasjon av brønnlogger i Hammerfestbassenget. Figuren viser hvordan de forskjellige avsetningsmiljøene henger sammen og veksler med hverandre. Øverste del av Tubåformasjonen går fra elvesedimenter i øst til en marin, deltaisk sandstein i den vestligste brønnen. Nordmelaformasjonen tynner mot øst, og får inn flere elvekanaler. Kystsandsteinene i nedre del av Støformasjonen kiler mot øst inn i deltaslettene i Nordmelaformasjonen. De marine skifrene i midtre deler av Støformasjonen forsvinner også mot øst. Alle disse laterale variasjonene forteller at i tidlig- og midtjura lå land mot øst og havet i vest. (Figur fra J. Gjelberg m.fl.).

Kap 11 - s. 378a i 2006-utgaven, s. 382a i 2013-utgaven

Geolog på Ross Rig studerer oljeholdige kjerner fra brønn 7119/12-2. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 378b i 2006-utgaven, s. 382b i 2013-utgaven

Snøhvitfeltet bygges ut med undervannsinstallasjoner og rørledning til Melkøya i Finnmark. (Illustrasjon fra Statoil)

Kap 11 - s. 378c i 2006-utgaven, s. 382c i 2013-utgaven

A) Skjematisk modell for avsetning av Støformasjonen. De ulike avsetningsmiljøene er angitt med tall. 1) elveslette, 2) tidevannsflate, 3) estuarie, lagune, strand og barriereøy og 4) marint.

B) Typisk logg fra Snøhvitfeltet. Tubå-, Nordmela-, Stø- og Fuglformasjonene ble avsatt i ulike miljø i kystsonen. Tallene referer til avsetningsmiljø som angitt i A.

Kap 11 - s. 379a i 2006-utgaven, s. 383a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i det nordlige Barentshavet i tidlig- og midtjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, sinemurstadiet og toarcstadiet. Spitsbergen var trolig dekket av hav mye av tiden, men tidvis har det vært svært grunt og kanskje delvis erosjon. Det var trolig forbindelse mellom Norskehavet og en tidlig forløper til Polhavet. Trenden er den samme som i Hammerfestbassenget, med store kystslette- og deltautbygninger i øst i tidligjura og oversvømmelse av disse i mellomjura. (Figur modifisert fra G. B. Larssen m.fl.)

Kap 11 - s. 379b i 2006-utgaven, s. 383b i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg fra Kong Karls Land. Her vises en gradvis overgang fra kystnære, marine sand- og slamsteiner i undre jura, til marine slamsteiner avsatt lenger ute på søkkelen i midtre og øvre jura. (Figur fra G.B. Larssen m.fl.

Kap 11 - s. 379c i 2006-utgaven, s. 383c i 2013-utgaven

Ribbeinsavtrykk fra svaneøgle, Plesiosaurus, fra Teistberget på Svalbard.

Kap 11 - s. 380a i 2006-utgaven, s. 384a i 2013-utgaven

Hårfagrehaugen på Kongsøya. De hvite lagene nederst er linseformete. De tilhører øverste del av Svenskøyformasjonen fra undre jura, og består av mediumkornete sandsteiner avsatt i store tidevannskanaler. Det gule intervallet i øvre del er Kongsøyformasjonen fra midtre jura. Den består av finkornete sandsteiner avsatt langs kystlinjen og i store bukter mellom tidevannskanalene. (Foto: AS. Nøttvedt)
Innfeldt bilde: Tidevannskanal-kompleks fra Svenskøyformasjonen. Kanalen er innfylt med lagdelte sand- og slamsteiner. (Foto: G.B. Larssen)

Kap 11 - s. 380b i 2006-utgaven, s. 384b i 2013-utgaven

Skråsjiktet sandstein fra Svenskøyformasjonen på Kongsøya. Skrålagene har parvise bånd av slam, såkalte doble draperinger, som blir tykkere ned mot bunnen av skrålagene. Tilsvarende lagning er velkjent fra moderne tidevannskanaler i Nederland. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 381b i 2006-utgaven, s. 385b i 2013-utgaven

Undre til  midtjuralagrekken i Sverdrupbassenget. De lagdelte sand- og slamsteinene nederst svarer til Nordmelaformasjonen, mens den massive sandsteinsbenken øverst svarer til Støformasjonen. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 381c i 2006-utgaven, s. 385c i 2013-utgaven

Nordlige Ellesmere Island på marginen av Sverdrupbassenget. Nederst sees røde og hvite sedimenter fra midt i karbon. Disse lagene ligger skrått, med vinkeldiskordans opp mot overliggende lag. De svarte slamsteinene midt på bildet er fra øvre trias, mens de lyse lagene øverst på bildet representerer juraiske deltaavsetninger. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap 11 - s. 381d i 2006-utgaven, s. 385d i 2013-utgaven)

Sammenstilling av sedimentlogger fra Sverdrupbassenget og Hammerfestbassenget. Likhetstrekkene i avsetningsmiljø er påfallende. (Figur fra E.P. Johannessen og A.F. Embry)