Fra Finsehytta gikk turen til Blåisen for å studere isens bearbeiding av det norske landskapet. På Blåisen fikk deltakerne studere ulike generasjoner av morener og subglasial drenering.

Professor Haakon Fossen i en smeltevannskanal under Blåisen som er en arm av Hardangerjøkulen.
Fotograf Odleiv Olesen

 På Hallingskeid ligger de innerste fjordgrenene av Hardangerfjorden og Sognefjorden på det tetteste, innen en dagsturs distanse. I vest ligger Vossaskavlen som må forseres mot Voss, og i øst går dalføret over Finse mot Hallingdalen. Hallingskeid har derfor gjennom århundrer vært aktivt møtested for ferdsel mellom nord og syd, øst og vest.

Anne Marie Aamelfot Hjelle (ass.gen.sekretær i DNT) står på forsteinet grus (basalkonglomerat) som opptrer mellom det prekambriske grunnfjellet og overliggende fyllitt ved Osaskavlen vest for Hallingskeid.
Fotograf Odleiv Olesen

Inn i Buerdalen (retning Hardanger og Osa) fikk deltakerne se Buadalsbrotet og den "fossile steinrøysen", samt forsteinet grus på grunnfjellet. Diskordansen som markerer bergartsskiftet ligger tett opp til stien. Utsikten fra toppene i området gir øyekontakt med Jøkulen, Folgefonn, Onen, Vassfjøra, Vossaskavlen og noen steder Hurungane og Gaustatoppen (fra Skomanosi). Dette rammer inn en lekegrind som favner de fleste geologiske prosesser.

Fotograf Odleiv Olesen

Ned Flåmsdalen (ca 20 km) fikk de studere stupbratte dallandskap, isbreer og elveerosjon, fjorddannelse, kambrosiluriske bergarter, Lærdal-Gjendeforkastningen og strekningen av jordskorpen etter kaledonidene.

Hele turen ga en god forståelse av fjellkjeden og hvorfor den ser ut som den gjør.

Deltakerne på turen var svært fornøyde, og kan anbefale turen til alle geologi og natur interesserte.