Fensfeltet i Telemark er verdens typelokalitet for karbonatitter, dvs kalkstein dannet ved vulkanisme. Fenvulkanen var aktiv for ca 580 mill år siden og på overflaten i dag finner vi bare tilførselssystemet til det som en gang var vulkanen. Da Brøgger og Goldschmidt undersøkte Fensfeltet var de ikke i tvil om at kalksteinene var av magmatisk opphav. I Fensfeltet som bare er 4-5km² stort, definerte Brøgger en hel rekke nye bergarter som han kalte opp etter gårder og steder i området. De mest kjente er søvitt, rauhaugitt, melteigitt og damtjernitt. I tillegg definerte han en alkalimetasomatisk prosess som han kalte fenittisering og bergarten som ble dannet for fenitt. Brøgger publiserte dette i 1921 og det blei starten på det internasjonale karbonatitt-kontroverset. Først i 1960-årene ble britiske geologer klar over at det faktisk finnes en aktiv karbonatittvilkan: Oldoynio Lengai i Tanzania. Selv etter at det ble konstatert var det flere som argumenterte mot at det kunne finnes kalksteinsvulkaner av Fen-typen. Lengai var nemlig mer natriumrik enn det vi seer på Fen. Vi vil gjennomgå hovedtrekkene i Fensfeltets utvikling og vitenskapelige undersøkelse. Vi sammenlikner også med Lengai hvor vi vil se video av aktiv karbonatittvulkanisme. I dag vet vi at Fensfeltet må ha vært en vulkan og at kilden til karbonatittene og andre bergarter i feltet var i mantelen.

De sære geologiske prosessene som har dannet Fensfeltet har gjort at det også er dannet spesielle mineraliseringer der. Tidligere har det vært gruvedrift etter jern (fra 1650-årene til 1920-årene) og niob (1953-1965). Nå er det kjent at det finnes store mengder REE-metaller og thorium i Fensfeltet. REE-forekomstene er trolig Europas største, og Fensfeltet kan bli viktig for framtidig produksjon av Hi-tech og Miljø-tech produkter. Thoriumforekomstene er også svært store; beregninger viser at det er mer energi i Fensfeltets thorium enn i all olje og gass som har vært og kan finnes på norsk sokkel!

Foredragsholderen vil vise noen glimt fra ny geologisk undersøkelse av feltet inkludert geofysiske undersøkelser og kjerneboringer.

I framtida kan Fensfeltet bli mer enn en sær vulkan med sære bergarter av spesiell interesse bare for sære geologer.