NGF Oslo - medlemsmøte 3. mai

NGF Oslo inviterer til medlemsmøte med foredrag 3. mai kl. 1900 i Auditorium 1 på Institutt for geofag, Blindern, UiO.

Denne gangen er det Johan Petter Nystuen (UiO) som vil holde foredraget: Mjøsområdets geologi og landskap  «Norges skjønneste og frugtbareste ægn».

Møtet er åpent for alle interesserte, og studenter oppfordrest spesielt til å møte opp.

Det vil bli enkel servering.

Oppdatert info legges ut her: http://foreninger.uio.no/ngf/program.html.

Hold også av datoen søndag 3. juni: familie-ekskursjon til Smaragdgruvene på Minnesund (Byrud) og Eidsvollsbygningen. Mer info kommer etterhvert.

 

Johan Petter Nystuen (Universitetet i Oslo)

Mjøsområdets geologi og landskap «Norges skjønneste og frugtbareste Ægn»

Presten Hieronymus Heyerdahl utga i 1811 skriftet «Bidrag til en mineralogisk-geognostisk Beskrivelse over Ringsagers og Totens Prestegjelde i Aggershus Stift. Et Forsøg». Året før hadde professor Leopold von Buch utgitt sin reisedagbok «Reise durch Norwegen und Lappland». Begge forfattere slo fast at de rike jordbruksbygdene på Hedmarken og Toten har sitt grunnlag i kambro-silurisk skifergrunn. Heyerdahl erklærte at bygdene ved Mjøsa er «Norges skjønneste og frugtbareste Ægn», verken mer eller mindre! Mjøsområdet har vært studert av en rekke geologer i tiden etter Heyerdahl og von Buch. Området avspeiler viktige perioder av Norges geologiske historie og er et klassisk område i norsk geologi.            

Mjøsområdet ligger lengst nord i Oslofeltet og den sørligste delen av Sparagmittområdet, med grunnfjell i sørøst, sør og sørvest. Området ligger også i den ytre del av den kaledonske fjellkjeden. Grunnfjellet er minst studert ved Mjøsa og har en rekke ubesvarte problemstillinger knyttet til den gotiske og svekonorvegiske fjellkjeden, det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB) og ikke minst til dannelsen av mylonittsonen sørøst for Mjøsa. Den neoproterozoiske Hedmarksgruppa ble avsatt i et riftbasseng fra kryogen og ediacara tid og har sitt typeområde ved den nordlige delen av Mjøsa. Avsetningene omfatter kontinentale og marine sparagmittsandsteiner og konglomerater, organisk-rike skifre, plattformkalksteiner og glasiale avsetninger fra den verdensomspennende marinoistiden.  Lagrekka inneholder Norges første påviste prekambriske fossil, Papillomembrana. Paleozoikum innledes med transgressive kvartsrike sandsteiner fra tidligste kambrium, etterfulgt av underkambriske sandsteiner og skifre med synlige fossiler, blant annet trilobitten Holmia kjerulfi.  Alunskiferen finnes i autokton og allokton utgave og var glidesone under den kaledonske dekkeframskyvingen. Alunskifer og øvrige sterkt foldete skifre og kalksteiner nord for Hamar vil by på mange utfordringer i forbindelse med bygging av ny E6 og jernbane. Ordoviciske skifre og kalksteiner er også rike på fossiler, slik som trilobitten Ogygiocaris lata, «Totenprinsessen».  Mjøskalken, fra slutten av ordovicium, har med sine konodonter av laurentisk affinitet, trolig blitt avsatt på en karbonatplattform nær Laurentia, vest for Iapetushavet, isolert fra den tidlige kaledonske fjellkjeden av et forlandsbasseng.                

Mjøsområdet var i permisk tid den nordligste delen av Osloriften. Her er bevart rombeporfyr med påliggende ørkensand i form av den røde og gule Brumunddalsandsteinen. Den har vært nyttet som bygnings- og prydstein og til andre formål. Formasjonen er i dag et viktig grunnvannsreservoar i Ringsaker kommune. Skreikampen og Totenåsen, i den sørlige delen av Mjøsområdet, består av permiske dyperuptiver. Hydrotermal aktivitet ga opphav til mineralforekomstene ved Byrud og også til ametystkrystaller i forkastingssoner.            

Utviklingen av Mjøsområdet i kvartær tid er knyttet til erosjon og avsetning av morenemasser under innlandsisen, og i holocen til havets inntreden i Mjøsbassenget, landheving, planteinnvandring og klimavariasjoner.            

Mjøsområdet er delt inn i fire hovedtyper av landskap: kambrosilurområdet, grunnfjellsområdet, de nordlige åsene i sparagmittområdet og åslandskapet i de permiske dyperuptivene. Skog og landbruksbosetning er preget av det geologiske grunnlaget. Berggrunnen i Mjøsområdet har vært en viktig lokal ressurs som har vært nyttet til mange formål opp gjennom historien. Flere store steinkirker ble i høymiddelalderen bygd av ordovicisk kalkstein.

Bildet til venstre er fra Helgøya, mens det til høyre er Steinsodden, Hukformasjonen.

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk