Sekretariatet i Norsk Geologisk Forening tar sommerferie.

Kontoret er stengt i ukene 28-31.

Mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. blir sjekket med jevne mellomrom, men kun ting som haster vil bli tatt tak i.

NGF ønsker alle medllemmer og samarbeidspartnere en riktig god sommer!

 

The secretariat of the Geological Society of Norway are on summer holiday.

The office is  closed for the weeks 28 to 31.

Mail to Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. are checked regularly, but only urgent matters will be answered.

The Society wishes a great summer to all members and partners!

Diverse geologiske kart 

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap19 print Page 598     

Geologiske kart - s. 598 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 624.

Geologiske strukturer på kontinentalsokkelen 
På det geologiske kartet foran i boka vises de prekvartære sedimentlagene under havbunnen på kontinentalsokkelen. Der ser geologien forholdsvis enkel ut. Går en dypere ned i lagene, til eldre tidsepoker, er det imidlertid en uhyre kompleks geologi som møter en, med store og små høgder og bassenger under hele sokkelen. Kartet som vises her illustrerer de viktigste geologiske strukturene på kontinentalsokkelen, fra seinpaleozoikum fram til i dag. De dypeste bassengene finner en gjennomgående lengst fra kysten. De ble dannet i forbindelse med at jordskorpen sprakk opp, og inneholder tykke sedimentavleiringer. Oppsprekkingen skjedde til forskjellig tid, men var en del av den utviklingen som til slutt ledet til åpningen av Norskehavet.De grunne bassengene og høgdene nærmere kysten og i Barentshavet forteller en annen historie. Disse områdene har vært grunne hav og vekselvis landområder gjennom det samme tidsrommet, og sedimentlagene her er mye tynnere, men det er her de beste reservoarbergartene og de fleste olje- og gassforekomstene finnes. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599  

Geologiske kart - s. 599 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599a  

Geologiske kart - s. 599a i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

Kap19 print Page 599b  

Geologiske kart - s. 599b i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599c  

Geologiske kart - s. 599c i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599d  

Geologiske kart - s. 599d i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 599e  

Geologiske kart - s. 599e i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 625.

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2004 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, dobbelt så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 75 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. Det er imponerende. I 2004 ble det produsert olje og gass fra til sammen 48 felt på norsk sokkel, og Norge var den sjuende største oljeprodusenten og åttende største gassprodusenten i verden. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

 Kap19 print Page 600  

Geologiske kart - s. 600 i 2006-utgaven, s. 626  i 2013-utgaven

Gravimetrisk kart over Norge og tilgrensende områder 
Det isostatiske anomalikartet er basert på målinger fra satellitt, skip og på bakken, og sammenstilt fra et stort antall forskjellige måleoppdrag. Målingene er innsamlet av Norges geologiske undersøkelse, Statens kartverk, Oljedirektoratet og andre norske og utenlandske institusjoner og selskaper. Datasettet består av tyngdeverdier etter subtraksjon av et regionalt tyngdefelt. Regionalfeltet er beregnet tyngde av en antatt jordskorpe i lokal isostatisk likevekt (Airy isostasi med normaltykkelse 30 km og tetthetskontrast 300 kg/m3 mellom nedre skorpe og mantel).Kartet gir informasjon om geologien både på overflaten og nedover i jordskorpa. De lave tyngde-verdiene, med blå farge, over fastlandet skyldes tykke og lette prekambriske granitter (10 - 20 km). Tunge bergarter i de kaledonske dekkene gir positive tyngdeanomalier i Jotunheimen, Sør- Trøndelag og nordvestlige Finnmark. Metamorfe kjernekomplekser på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag og Nordland framtrer også som røde områder. Kontinentalsokkelen framtrer hovedsakelig med røde og grønne farger som viser henholdsvis grunnfjellshøgder og sedimentbassenger. Bruddsonene og spredningsryggene i Norskehavet og Grønlandshavet kommer fram som rettlinjete avvik i anomalimønsteret. Kartet viser også mer detaljerte strukturer slik som saltdiapirer, magmatiske intrusjoner og vulkanske komplekser.
Referanse: Skilbrei, J.R., Kihle, O., Olesen, O., Gellein, J., Sindre, A., Solheim, D. & Nyland, B. 2000: Tyngdeanomalikart, Norge med havområder. Målestokk 1: 3 million. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. Korhonen, J.,V., Aaro, S., All, T., Elo, S., Haller, L.Å., Kääriäinen, J., Kulinich, A., Skilbrei, J.R., Solheim, D., Säävuori, H., Vaher, R., Zhdanova, L. & Koistinen, T. 2002a. Bouguer anomaly map of the Fennoscandian shield 1: 2 000 000. Geological Surveys of Finland, Norway and Sweden and Ministry of Natural Resources of Russian Federation.

 Kap19 print Page 601  

Geologiske kart - s. 601 i 2006-utgaven, s. 627  i 2013-utgaven

Magnetisk kart over Norge og tilgrensende områder 
Det magnetiske anomalikartet er i hovedsak basert på flymagnetiske målinger i tillegg til noen målinger fra skip. Det er utarbeidet på grunnlag av en rekke forskjellige måleoppdrag fra tidsrommet 1959-2005. Flyhøyde, profilretning og profilavstand til de flymagnetiske målingene varierer mye. Profilavstanden er minst over fastlands-Norge (0.5-2.5 km), middels over kontinentalsokkelen (1-8 km) og størst over de store havdyp i Norskehavet og Grønlandshavet (2-15 km). Kartet viser form og utstrekning på store bergartstrukturer i det prekambriske grunnfjellet, innenfor de kaledonske dekkene, under riftbassengene på kontinentalsokkelen og i havbunnsskorpa i Norskehavet og Grønlandshavet. Den midt-atlantiske spredningsryggen og havbunnsbruddsonene kommer for eksempel tydelig fram. Kartet viser også hvordan skjærsoner og andre svakhetssoner fortsetter fra grunnfjellet på fastlandet og under de yngre sedimentære bassengene på kontinentalsokkelen. De magmatiske bergartene i Osloriften framtrer med positive magnetiske anomalier (rød farge). De magnetiske størkningsbergartene innenfor det transskandinaviske intrusjonsbeltet fortsetter fra Sør-Sverige gjennom Trøndelag, Nordland, Troms og sannsynligvis videre mot nord i Barentshavet. 
Referanse: Olesen, O., Gellein J., Håbrekke H., Kihle O., Skilbrei J. R., & Smethurst M. 1997: Magnetisk anomalikart, Norge med havområder. Målestokk 1: 3 million. Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. Korhonen, J.,V., Aaro, S., All, T., Nevanlinna, H., Skilbrei, J.R., Säävuori, H., Vaher, R., Zhadanova, L. & Koistinen, T. 2002b. Magnetic anomaly map of the Fennoscandian shield 1: 2 000 000. Geological Surveys of Finland, Norway and Sweden and Ministry of Natural Resources of Russian Federation.

 Kap19 print Page 602  

Geologiske kart - s. 602 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 628.

Norske mineralressurser - Gruver og steinbrudd 
Bergindustrien er en mangfoldig næring med lang tradisjon i Norge. Den omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fjell eller løsmasser. Bergverkene må ligge der hvor naturressursene finnes, og har derfor vært svært viktig for bosetting og utvikling av distriktene og en viktig faktor i samfunnsutviklingen generelt.Utvinning av sølv fra forekomstene på Kongsberg kom i gang i 1623 og det regnes som starten på bergindustrien i Norge. I nesten 325 år var det de metalliske malmene som utgjorde råstoff for bergindustrien. I etterkrigsårene var det fortsatt 33 malmgruver i drift. I dag er det kun én igjen. I stedet har det vokst frem en blomstrende bergindustri basert på forekomster av industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Som kartet viser er disse verdifulle ressursene spredt over hele fastlands-Norge og også på Svalbard. Norge er ikke bare en oljenasjon. (Kilde: Norges geologiske undersøkelse)

 Kap19 print Page 603  

Geologiske kart - s. 603 i 2006-utgaven. Oppdatert kart i 2013-utgaven - S. 629

Jordskjelv i Norge 
Kartet viser opptreden av jordskjelv i Norge og nærmeste omgivelser i perioden 1984-2004. Jordskjelv skjer når spenningsoppbygningen blir så stor at det oppstår større eller mindre brudd i bergartene. Styrken på jordskjelv angis ved hjelp av Richters skala. De fleste jordskjelvene i Nord-Europa forekommer ved plategrensen langs den Midt-Atlantiske rygg. I Norge, som ligger trygt inne på Den eurasiske platen, er jordkjelvene av gjennomgående mindre størrelse og mindre hyppig. Flest jordkjelv forekommer langs Vestlandskysten, i Nordsjøen langs Sentralgraben og særlig Vikinggraben og videre nordover langs Haltenterrassen. En viss jordskjelvsaktivitet opptrer også langs Oslograbenen, og i Meløy-området i Nordland. Innskuddskartet viser global opptreden av jordskjelv, og viser tydelig at jordskjelvshyppigheten er størst langs plategrenser; smale bånd hvor platene beveger seg fra hverandre, brede bånd hvor de kolliderer. 
Data er som vist i: Dehls, J.F., Olesen, O., Bungum, H., Hicks, E.C., Lindholm, C.D. and Riis, F., 2000, Neotectonic map: Norway and adjacent areas. 1:3,000,000 Geological Survey of Norway

2 utgave s 624  

Geologiske kart - s. 624 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 598 i 2006-utgaven

Geologiske strukturer på kontinentalsokkelen 
På det geologiske kartet foran i boka vises de prekvartære sedimentlagene under havbunnen på kontinentalsokkelen. Der ser geologien forholdsvis enkel ut. Går en dypere ned i lagene, til eldre tidsepoker, er det imidlertid en uhyre kompleks geologi som møter en, med store og små høgder og bassenger under hele sokkelen. Kartet som vises her illustrerer de viktigste geologiske strukturene på kontinentalsokkelen, fra seinpaleozoikum fram til i dag. De dypeste bassengene finner en gjennomgående lengst fra kysten. De ble dannet i forbindelse med at jordskorpen sprakk opp, og inneholder tykke sedimentavleiringer. Oppsprekkingen skjedde til forskjellig tid, men var en del av den utviklingen som til slutt ledet til åpningen av Norskehavet.De grunne bassengene og høgdene nærmere kysten og i Barentshavet forteller en annen historie. Disse områdene har vært grunne hav og vekselvis landområder gjennom det samme tidsrommet, og sedimentlagene her er mye tynnere, men det er her de beste reservoarbergartene og de fleste olje- og gassforekomstene finnes. (Kilde: Oljedirektoratet)

 2 utgave s 625  

Geologiske kart - s. 625 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 599 i 2006-utgaven

Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 
Petroleumsindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Den stod i 2012 for mer enn en femtedel av den totale verdiskapningen i Norge, to og en halv gang så mye som verdiskapningen i landindustrien, og sysselsatte mer enn 60 000 personer. Olje- og gassvirksomheten har kort tradisjon i Norge. Leting etter olje og gass på norsk sokkel kom først i gang i 1965, og den første oljen produsert fra Ekofisk i Nordsjøen i 1971. I dag har det vokst fram en kunnskap og kompetanse innenfor næringen som plasserer Norge blant de fremste petroleumsnasjoner i verden. I 2013 ble det produsert olje og gass fra til sammen 77 felt på norsk sokkel, mens 10 nye felt er blitt godkjent for utbygging. Som produsent var Norge i 2012 på fjortende plass i verden når det gjaldt olje og sjetteplass plass når det gjaldt gass. Som eksportør, derimot, var Norge sjette største oljeeksportør og tredje største gasseksportør. Som kartet viser er det funnet olje og gass på alle deler av norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, men de fleste og største feltene ligger i Nordsjøen. (Kilde: Oljedirektoratet)

2 utgave s 628  

Geologiske kart - s. 628 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 602 i 2006-utgaven

Norske mineralressurser - Gruver og steinbrudd 
Bergindustrien er en mangfoldig næring med lang tradisjon i Norge. Den omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fjell eller løsmasser. Bergverkene må ligge der hvor naturressursene finnes, og har derfor vært svært viktig for bosetting og utvikling av distriktene og en viktig faktor i samfunnsutviklingen generelt.Utvinning av sølv fra forekomstene på Kongsberg kom i gang i 1623 og det regnes som starten på bergindustrien i Norge. I nesten 325 år var det de metalliske malmene som utgjorde råstoff for bergindustrien. I etterkrigsårene var det fortsatt 33 malmgruver i drift. Det er i dag drift i 3 malmgruver, Sydvaranger, Rana Gruver og Titania. Knaben molybdengruver har nylig vært i prøvedrift, men har nå driftshvile. Den senere tids økte metallpriser har satt fart i malmleetingen og nye gruver vurderes åpnet. I tillegg har det vokst frem en blomstrende bergindustri basert på forekomster av industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer og energimineraler. Som kartet viser er disse verdifulle ressursene spredt over hele fastlands-Norge og også på Svalbard. Norge er ikke bare en oljenasjon. (Kilde: Norges geologiske undersøkelse)

 2 utgave s 629  

Geologiske kart - s. 629 i 2013-utgaven, oppdatert fra side 603 i 2006-utgaven

Jordskjelv i Norge 
Kartet viser opptreden av jordskjelv i Norge og nærmeste omgivelser i perioden 1980-2012. Jordskjelv skjer når spenningsoppbygningen blir så stor at det oppstår større eller mindre brudd i bergartene. Styrken på jordskjelv angis ved hjelp av Richters skala. 
De fleste jordskjelvene i Nord-Europa forekommer ved plategrensen langs den Midt-Atlantiske rygg. I Norge, som ligger trygt inne på Den eurasiske platen, er jordkjelvene av gjennomgående mindre størrelse og mindre hyppig. Flest jordkjelv forekommer langs kysten av Vestlandet, i Nordsjøen langs Sentralgraben og Vikinggraben og videre nordover langs Eggakanten. En viss jordskjelvsaktivitet opptrer også langs Oslograbenen, og på Finnmarksvidda. Unge forkastninger som ble dannet på slutten av siste istid synes også å være seismisk aktive i dag. Jordskjelvaktiviteten på Svalbard øket betydelig etter jordskjelvet med størrelse 6 i februar 2008.
Det lille kartet viser global opptreden av jordskjelv, og viser tydelig at jorskjelvhyppigheten er størst langs plategrenser; smale bånd hvor platene beveger seg fra hverandre, brede bånd hvor de kolliderer. 
Kilder: Norge, Svalbard og havområder - Norsk nasjonalt seismisk nettverk ved Universitetet i Bergen. Danmark, Sverige og Finland - Seismologisk institutt ved Universitetet i Helsinki. Kysten av Øst-Grønland - Internasjonalt seismologisk senter, Storbritannia.

2 utgave s 656                                                                                                                                                         

 

Geologisk tidsskala (GTS 2013) Kun i 2013 utgaven.

 


 

Illustrasjoner kap. 18. Kap. 18 er kun med i 2013-utgaven.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

2 utgave s 608 9     

 Kap 18 - s. 608-609 (Kun i 2013-utgaven)

Geologisk nasjonalmonument. På Leka, lengst nord i Nord-Trøndelag, kan vi foreta en geologisk reise inn i jordens indre: fra havbunnen, gjennom jordskorpen og inn i mantelen. (Foto S. Johansen)

2 utgave s 610  

Kap 18 - s. 610 (Kun i 2013-utgaven)

Interferens, skulptur i larvikitt. Minnestedet over ofrene i Tsunamikatastrofen i 2004 på Bygdøy utenfor Oslo. Skulturen er formet i vår nasjonalstein larvikitt og har fått navnet Interferens. Larvikitt er en dypbergart som kun finnes i Oslofeltet og et par andre steder i verden. Som geologisk ressurs er den enestående for Larvik-distriktet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 611  

Kap 18 - s. 611 (Kun i 2013-utgaven)

En lett tur til Kolsåstoppen fører deg gjennom flere hundre millioner år av vårt lands geologiske historie. Når du er på toppen får du en utsikt som forteller enda mer om hvordan lanet vårt er blitt til. (Foto: I.B. Ramberg)

2 utgave s 612a  

Kap 18 - s. 612a (Kun i 2013-utgaven)

Nærbilde av mørk larvikitt (Lundhs Emerald) viser tydelig det vakre fargespillet i feltspatkrystallene. (Foto: Lundhs AS)

2 utgave s 612b  

Kap 18 - s. 612b (Kun i 2013-utgaven)

Larvikitten har sitt opphav knyttet til vulkanisme, og de store larvikittmassivene i Oslofeltet størknet fra en smelte langt nede i jordskorpen. Samtidig fløt lava ut på overflaten, og vi må tenke oss at naturen rundt Larvik i perm til tider var et inferno i gult og rødt. (Foto: J. Grondin)

2 utgave s 613a  

Kap 18 - s. 613a (Kun i 2013-utgaven)

Isens sakte gang over Vestfold gjennom titusener av år har gitt oss runde svaberg med vakre former. Her er det godt å legge seg rett ut på en varm sommerdag. Bildet er fra skjærgården utenfor Fuglevik der vi finner det aller første larvikittbruddet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 613b  

Kap 18 - s. 613b (Kun i 2013-utgaven)

Tandbergbygningen i Bærum. Her har arkitekten fullstendig forelsket seg i larvikitt og gitt kontorbygget et særpreg utennom det vanlige. (Foto: Lundhs AS/M. Rakke)

2 utgave s 614  

Kap 18 - s. 614 (Kun i 2013-utgaven)

Leka er en liten øy lengst nord i Nord-Trøndelag som geologisk sett hører med til Den kaledonske fjellkjeden. Den hører også med til den vidstrakte strandflaten, og gjennom 10 000 år har den og de omkringliggende øyene vært bebodd av fiskere og bønder. (Foto: J. Hiller)

2 utgave s 615a  

Kap 18 - s. 615a (Kun i 2013-utgaven)

På Leka finner vi også avsetningsbergarter. Leka Steinsenter har i samarbeid med Leka kommuen satt opp informasjonsplakater til bruk for allmennheten både her og andre steder på øya med interessant geologi. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 615b  

Kap 18 - s. 615b (Kun i 2013-utgaven)

Ytterst mot havet kan vi gå på eldgammel havbunnskorpe. Havbunnsskorpe utgjør 60 prosent av jordens overflate i dag, men det er ytterst sjelden at havbunnskorpen blir skjøvet opp på Land. Leka er et slikt sted.

De gule fargene skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt, rustlignende lag på overflaten. Mangelen på viktige næringsstoffer i slike bergarter som kalium og fosfor, gjør at det nesten ikke finnes vegetasjon på fjellet. (Begge foto: H. Carstens)

2 utgave s 616  

Kap 18 - s. 616 (Kun i 2013-utgaven)

Hullet i Torghatten er et kjent landemerke med mange sagn knyttet til seg. Geologer mener at hullet er dannet i forbindelse med istidene. Strandflaten rundt Brønnøy preges også av denne perioden, om enn på en annen måte en de mer kjente fjordene. Den er en viktig del av norsk natur- og kulturistorie. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617a  

Kap 18 - s. 617a (Kun i 2013-utgaven)

Jomfruland er en del av Raet, en stor endemorene fra siste istid. Ra-morenen finnes langs hele den norske kysten, og Jomfruland blir på den måten en del av det eneste naturmonumentet som forener hele landet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617b  

Kap 18 - s. 617b (Kun i 2013-utgaven)

Jostedalsbreen er Norges største isbre, og rundt hele det mektige isplatået finner vi avsetninger og former som forteller om hvordan breene former landskapet. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617c   

Kap 18 - s. 617c (Kun i 2013-utgaven)

Prekestolen er et av de mest spektakulære naturfenomenene vi har her i landet, og med en fantastisk utsikt over (og ned i) Lysefjorden er platået et flott turmål langs en fin turløype. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 617d  

Kap 18 - s. 617d (Kun i 2013-utgaven)

To kalksteinsgrotter i Rana, Grønligrotta og Stergrotta, med kilometerlange ganger forteller om et geologisk fenomen som er både sjeldent og sårbart, men også om kjemisk oppløsning av en bergart som preger landskapet mange steder i Nordland. (Foto: S.-E. Lauritzen)

2 utgave s 618a  

Kap 18 - s. 618a (Kun i 2013-utgaven)

Ordoviciske bergarter i Langesund setter sitt særpreg på deler av berggrunnen i Gea Norvegica Geopark. I bakgrunne ses Langsøytangen fyr. (Foto: M. Holte)

2 utgave s 618b  

Kap 18 - s. 618b (Kun i 2013-utgaven)

Grunnstoffet thorium i mineralet thoritt ble funnet for første gang i verden her på Løvøya i Porsgrunn. Presen Morten Thrane Esmark fant mineralet tidlig på 1800-tallet. Han sendte en prøve til den svenske kjemikeren J. Berzelius, som påviste det nye grunnstoffet. (Foto: M. Holte)

2 utgave s 619  

Kap 18 - s. 619 (Kun i 2013-utgaven)

Brufjellgrotten ved Flekkefjord i Magma Geopark. (Foto: J.O. Grastveit)

2 utgave s 620  

Kap 18 - s. 620 (Kun i 2013-utgaven)

Denne lokaliteten er velkjent. Like fullt har den sin naturlige plass på geofunn.no. Kjeragbolten i Lysefjorden er et populært mål for turfolk, og et usedvanlig godt fotomotiv. Kjeragbolten er et flott eksempel fra norsk geologi. Bergarten vi står på er rotekte, norsk gneis dannet i prekambrium, og landformene på den to timer lange turen ut dit skyldes kenozoisk landheving etterfulgt av fluvial erosjon og glasiale prosesser. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 621  

Kap 18 - s. 621 (Kun i 2013-utgaven)

Øyene innerst i Oslofjorden består av sandstein, leirskifer og kalkstein som ble avsatt på sjøbunnen som lag av sand, leire og kalk gjennom kambrium, ordovicium og silur (kambrosilur). Utsikten på bildet er inn mot Oslo. (Foto: H. Carstens)

2 utgave s 622  

Kap 18 - s. 622 (Kun i 2013-utgaven)

Kvitskriupresen ligger i Uladalen øst for Otta. De hvite "prestene" er et yndet turistmål om sommeren. Det er anlagt sti inn i området som er skiltet som severdighet langs E6 nede i Gudbrandsdalen. Området ble vernet ved kongelig resolusjon i 1977. Jordpyramidene har oppstått ved at regnvann har erodert det ganske hardpakkede, lyse morenematerialet. Steinene på toppen av pyramiden beskytter til en viss grad mot videre erosjon, men de varer ikke evig. Turisttrafikken kan også være en trussel hvis den ikke blir godt tilrettelagt. (Foto: L. Erikstad)

2 utgave s 623                                                                                                   

 

Kap 18 - s. 622 (Kun i 2013-utgaven)

Grimsmoen i Folldal er den største løsmasseavsetningen i innlandsnorge. De mektige lagene av sand og grus ble bygget opp mens området lå på bunnen av en bredemt sjø. På grunn av sin uforming, størrelse og beliggenhet har Grimsmoen en enestående plass i dokumentasjonen av isavsmeltingforløpet i innlandsområdene i Midt-Norge, og området har i dag status som naturreservat. (Foto: L. Erikstad)

 

 

Illustrasjoner kap. 17.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap17 print Page 556 57     

 Kap 17 - s. 556-557 i 2006-utgaven, s. 576-577 i 2013-utgaven

Bildet viser en monsterbølge - tsunami - på vei mot land, en påminnelse om hendelser som kan inntreffe. 

 Kap17 print Page 558  

Kap 17 - s. 558 i 2006-utgaven, s. 578 i 2013-utgaven

Kontinentenes plassering om 50 millioner år. Sorte strker er spredningsakser, røde strker er kollisjonssoner; røde flekker er mantelsøyler ("hotspost"). (Illustrasjon: T.H. Torsvik)

 Kap17 print Page 561  

Kap 17 - s. 561 2006-utgaven, s. 581 2013-utgaven

Områder som er særlig utsatt for steinras og etterfølgende flodbølge. Oversikten er basert på registreringer og undersøkelser i tre fylker (Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane). Den er ikke fullstendig, og ifølge NGU er det grunn til å tro at det finnes ustabile fjellpartier som kan gi flodbølger også i Nordland, Hordaland, Rogaland og Telemark. (Kart gjengitt med tillatelse fra Aftenposten. Datakilde: NGU)

 Kap17 print Page 561a  

Kap 17 - s. 561a i 2006-utgaven, s. 581a i 2013-utgaven

Store sprekker langs Børa i Romsdalen. Systematisk registrering og overvåkning av poensielle skredområder kan redusere skadeomfanget og risikoen for tap av menneskeliv. (Foto: NGU)

Kap17 print Page 561b  

Kap 17 - s. 561b i 2006-utgaven, s. 581b i 2013-utgaven

TIL VENSTRE: Leirskred ved Baastad, Øyeren i Akershus, 1974. Deler av Østlandet er skredutsatt på grunn av leire (kvikkleire) som ble avsatt her da havet trengte inn etter siste istid. Kartlegging av tidligere skred og bedre forståelse av skredutløsende faktorer er viktig i arbeidet med å redusere og varsle fremtidige skred. (Foto: Fjellanger Widerøe)

 Kap17 print Page 562a  

Kap 17 - s. 562a i 2006-utgaven, s. 582a i 2013-utgaven

Strekkstag er montert i sprekkene på Åkerneset for å kunne måle utvidelsene kontinuerlig. (Foto: L.H. Blikra)

 Kap17 print Page 562b  

Kap 17 - s. 562b i 2006-utgaven, s. 582b i 2013-utgaven

Klimastasjonen på Åkerneset registrerer vindretning og -hastighet, temperatur, nedbør, solinnstråling og snødybde. (Foto: L.H. Blikra)

 Kap17 print Page 563a  

Kap 17 - s. 563a i 2006-utgaven, s. 583a i 2013-utgaven

Forskere borer etter spor av en 8100 år gammel tsunami (Storegga-skredet) i en myr på Askøy ved Bergen, og dokumenterer hvor høyt flodbølgen slo inn over land. Slike studier er viktige for beregning av mulige konsekvenser ved fremtidige flodbølger. (Foto: H. Hansen)

 Kap17 print Page 563b  

Kap 17 - s. 563b i 2006-utgaven, s. 583b i 2013-utgaven

Numerisk simulering av flodbølgen i Norskehavet etter Storeggaraset. Bølgen bredte seg utover med en hastighet på opptil 600 kilometer pr. time, og skylte minst 12 m høyt opp på land nær skredområdet. Illustrasjonen viser situasjonen ca. 90 minutter etter at raset gikk. (Figur fra: ICG)

 Kap17 print Page 564  

Kap 17 - s. 564 i 2006-utgaven, s. 584 i 2013-utgaven

Urankonsentrasjon i grunnen (i ppm – parts per million) beregnet fra fly- og helikoptermålinger av radioaktiv stråling. De høyeste konsentrasjonene finnes i områder med alunskifer og uranholdige granitter. Iddefjordsgranitten i Østfold, deler av Drammensgranitten og alunskifer mellom Asker og Hadeland har alle høye innhold av uran.Kartet utgjør en viktig del av grunnlaget for å lage radon-risikokart. Det kan også brukes i beregningen av grunnvarmepotensialet i Oslo-området. (Figur modifisert fra O. Kihle og M. Smethurst)

 Kap17 print Page 564b  

Kap 17 - s. 546b i 2006-utgaven, s. 584b -2 i 2013-utgaven

Måling av naturlig radioaktiv stråling fra fly over Oppegård i Akershus. (Foto: H. Wisløff)

Kap17 print Page 567   

Kap 17 - s. 567 i 2006-utgaven, s. 589 i 2013-utgaven

Langøya i Oslofjorden. Benyttet som kalkbrudd allerede på 1700- tallet. Leverte kalk til Slemmestad sementfabrikk i 87 år fram til 1989. I dag er Langøya omgjort til et moderne behandlingsanlegg og deponi for industriavfall. Avfallet omgjøres til gips, som gradvis vil fylle igjen den uthulte øya. Det er beregnet at anlegget skal kunne motta industriavfall i ca. 20 år til, før området dekkes til med jord og beplantning. – Samfunnets behov for trygge avfallsdeponier vil øke i fremtiden. Langøya har også gjennom mange år vært et eldorado for fossiljegere. (Foto: NOAH).

 Kap17 print Page 568  

Kap 17 - s. 568 i 2006-utgaven, s. 590 i 2013-utgaven

Manganknoller, hentet opp fra sjøbunnen på dyphavet. Det lille bildet viser hvorledes knollene opptrer på sjøbunnen. Manganknoller er mest vanlig i Stillehavet. (Foto: ISA – International Seabed Authority)

Kap17 print Page 569   

Kap 17 - s. 569 i 2006-utgaven, s. 591 i 2013-utgaven

Anslåtte olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel, ved utgangen av 2004. (Kilde: Oljedirektoratet)

Kap17 print Page 570  

Kap 17 - s. 570 i 2006-utgaven, s. 592 i 2013-utgaven

Illustrasjon av syklusen mineralske råstoffer går inn i, fra påvisning til utvinning, via foredling og fabrikasjon og bruk i samfunnet, til de til slutt går tilbake til naturen som avfall

Kap17 print Page 571  

Kap 17 - s. 571 i 2006-utgaven (annet bilde i 2013-utgave)

Innsamling av geologiske feltdata kan i dag gjøres effektivt ved hjelp av de siste nyvinninger innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Håndholdt PC med innebygget GPS og mobiltelefon kan anskaffes til en overkommelig pris. Disse hjelpemidlene kan også benyttes for å innhente informasjon om bestemte lokaliteter fra nett-baserte geografiske informasjons-systemer. (Foto: NGU)

Kap17 print Page 573a   

Kap 17 - s. 573a i 2006-utgaven, s. 595a i 2013-utgave

Klimaskifte på gang i Polhavet: Mindre sommeris, økt tilgjengelighet og gryende press på ressurser og miljø. Bildet viser tre isbrytere på tokt nær Nordpolen, ACEX ekspedisjonen i 2004. Vidar Viking i forgrunnen, Oden i midten og Sovjetskiy Sojus bak. (Foto: M. Jacobsson)

 Kap17 print Page 573b  

Kap 17 - s. 573b i 2006-utgaven, s. 595b i 2013-utgave

Neste istid i sikte ... ? Speidende isbjørn. (Tegning av Fridtjof Nansen i "Blant sel og bjørn")

 Kap17 print Page 574a  

Kap 17 - s. 574a i 2006-utgaven, s. 596a i 2013-utgave

Fortidens og fremtidens CO2-innhold i atmosfæren. Den naturlige variasjonen er målt i luftbobler i iskjerner boret i innlandsisen i Antarktis. Grønn kurve viser CO2 -utviklingen basert på målinger av iskjerner som spenner over 160 000 år og målingert i atmosfæren i de siste 55 år. Rød kurve viser endringer i temperatur i Arktis over tid i forhold til dagens temperatur. Målinger fra Antarktis har vist at nivået aldri var høyere enn 280 ppmv de siste 700 000 årene. Et gjennomsnitt av beregninger gjort med klimamodellene tyder på at en dobling av CO2-nivået vil gi en global temperaturøkning på mellom 2 og 3,5°C, og langt sterkere oppvarming i Arktis enn på jorda for øvrig.

Kap17 print Page 574b  

Kap 17 - s. 574b i 2006-utgaven, s. 596b i 2013-utgaven

Utbredelsen av havis i Arktis beregnet med Bergen Klimamodell ved dobling av atmosfærens CO2-nivå. Til venstre vises vinterutbredelsen. Til høyre vises den beregnede havisutbredelsen om sommeren. Hvitt område er havis ved doblet CO2-nivå, oransje (pluss hvitt) område er den simulerte isutbredelsen under dagens CO2-nivå. Som vi ser, er det særlig sommerutbredelsen som blir påvirket, og det er sannsynlig at Polhavet vil bli isfritt om sommeren ved slutten av århundret.

 Kap17 print Page 575a  

Kap 17 - s. 575a  i 2006-utgaven, s. 597a i 2013-utgaven

Jordbaneforholdene skaper klimaendringer:Jordas helningsvinkel (øverst) avgjør forskjellen mellom sommer og vinter. Når vinkelen minker, blir det kaldere somre, og når den øker, blir somrene varmere. Presesjonen påvirker fordelingen av solinnstråling på jordoverflaten, og bestemmer tidspunktet på året da jorda er nærmest sola (perihelium). Inntreffer dette om sommeren, får vi sterkere solinnstråling, og varmere somre hos oss. Når høy helningsvinkel sammenfaller med at jorda er i perihelium, vil somrene bli varme. Slutten på istidene kommer alltid under slike betingelser, mens det motsatte er tilfellet for oppstarten av istidene.

 Kap17 print Page 575b  

Kap 17 - s. 575b i 2006-utgaven, s. 597b i 2013-utgaven

b) Variasjoner av jordbaneforholdene over tid (de siste 500 000 år og de neste 100 000 år). Øverste kurve viser hvordan solinnstrålingen ved vår breddegrad varierer som følge av jordbaneendringene i kurvene nedenfor. Jordbanen, presesjonen og helningsvinkelen varierer med sykluser på henholdsvis 100 000, 23 000 og 41 000 år.

 Kap17 print Page 575c  

Kap 17 - s. 575c i 2006-utgaven, s. 597c i 2013-utgaven

Jordbaneforholdene de neste 150 000 år. Figuren viser beregnede verdier for formen på jordas bane rundt sola (øverst), beregnet sommersolinnstråling ved 65 grader nord (midten), og simulering av hvordan volumet av jordas isdekker vil variere som følge av jordbaneendringene og endringer i atmosfærens innhold av CO2 (nederst). Alle data går 200 000 år tilbake i tiden (negativ alder) og 150 000 år inn i fremtiden (positiv alder).

Kap17 print Page 576  

Kap 17 - s. 576 i 2006-utgaven, s. 598 i 2013-utgaven

Satellittbilde som viser hvordan det varme vannet fra det nordlige Atlanterhav strømmer inn i Norskehavet og er med på å varme opp landet vårt. Varme luftstrømmer bidrar også til oppvarmingen.

 Kap17 print Page 577  

Kap 17 - s. 577 i 2006-utgaven, s. 599 i 2013-utgaven

Hardangervidda med Hårteigen i kjent profil – og med barskog! Skogen er lagt inn for å demonstrere et poeng: Når vi går mot varmere klima i dette århundret, vil tregrensen stige og barskogen trekke seg oppover. Kanskje er det slik Hardangervidda vil fortone seg for de kommende generasjoner, slik den også gjorde under den postglasiale varmeperioden? (Foto/manipulasjon: P. Bjørstad/E. Bjørseth)

 Kap17 print Page 578  

Kap 17 - s. 578 i 2006-utgaven, s. 600 i 2013-utgaven

SCENARIO 1. Beregnet landheving og topografi i Skandinavia om 10 000 år. Deler av Oslofjorden og Trondheimsfjorden er blitt tørt land. Oslo og Trondheim har for eksempel hevet seg mer enn 20 meter i forhold til dagens havnivå. Andre fjordarmer langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge har også hevet seg, men relativt mindre enn på Østlandet og i Trøndelag.

 Kap17 print Page 579a  

Kap 17 - s. 579a i 2006-utgaven, s. 601a i 2013-utgaven

SCENARIO 2: Innsynkingen av landet i en istid om 100 000 år. Området rundt Østerdalen og Trysil vil ha sunket nesten 600 meter under vekten av den 2–3 km tykke innlandsisen. Innlandsisen vil føre til fordyping og forlengelse av dalene og fjordene i Norge. De flate områdene i Sør- Norge, Trøndelag og Finnmark vil derimot bli lite påvirket av isen.

 Kap17 print Page 579b  

Kap 17 - s. 579b i 2006-utgaven, s. 601b i 2013-utgaven

SCENARIO 3: Gjentatte istider gjennom en million år fremover i tid har endret landet betydelig. Konturene viser omfanget av antatt landheving. Samtidig er landet blitt sterkt redusert i areal, sammenlignet med nåværende landareal. Landet, og Skandinavia som helhet, slites ned. Men det vil ennå ta mange millioner år, og flere istider, før området har fått utseende som et sletteland, som Sibir eller arktisk Canada i dag.

 Kap17 print Page 580  

Kap 17 - s. 580 i 2006-utgaven, s. 602 i 2013-utgaven

Litosfæren synker og hever seg i takt med at innlandsisen vokser og avtar i størrelse.

 Kap17 print Page 581  

Kap 16 - s. 581  i 2006-utgaven, s. 603 i 2013-utgaven

Den 80 km lange og opp til åtte meter høye skrenten langs Stuoragurraforkastningen på Finnmarksvidda ble dannet på slutten av forrige istid. Denne og lignende forkastninger i Nord-Sverige og Nord-Finland (opp til 150 km lange og mer enn 20 m høye) er dannet ved én enkelt skorpebevegelse og utløste jordskjelv med styrke på 7–8 på Richters skala. Trykkavlastingen under avsmeltingen av de kommende innlandsisene vil trolig utløse lignende jordskjelv. (Foto: O. Olesen)

 Kap17 print Page 583  

Kap 17 - s. 583 i 2006-utgaven, s. 605 i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583a  

Kap 17 - s. 583a i 2006-utgaven, s. 605a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583b  

Kap 17 - s. 583b i 2006-utgaven, s. 605b i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583c  

Kap 17 - s. 583c i 2006-utgaven, s. 605c i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 583d  

Kap 17 - s. 583d i 2006-utgaven, s. 605d i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av det nordøstlige Atlanterhav for henholdsvis 54, 40 og 20 millioner år siden, basert på magnetiske anomalier (kartet nederst til venstre) og kartlegging av bruddsoner i havbunnen. Dette er relative rekonstruksjoner hvor Norge (som del av den eurasiske platen) ligger fast, mens Grønland (som del av den nordamerikanske platen) og havbunnen er rekonstruert. For å rekonstruere kontinentene brukes tre hovedmetoder (se ramme), samt at vi dag faktisk kan måle direkte hvor mye kontinentene beveger seg ved hjelp av satellitter i bane rundt jorda.(VB = Vøringbassenget; TP=Trøndelagsplattformen; HB =Hordabassenget; VK = Vikinggrabenen)

 Kap17 print Page 584  

Kap 17 - s. 584 i 2006-utgaven, s. 606 i 2013-utgaven

Forventet utvikling av det nordøstlige atlanterhav fra i dag og 50 millioner år fram i tiden, samt en glomal rekonstruksjon baser på dagens platebevegelser og hastigheter. .

Kap17 print Page 585  

Kap 17 - s. 585 i 2006-utgaven, s. 607 i 2013-utgaven

Dagens spredningsakse mellom Grønland og Norge er bl.a. representert ved Island og andre vulkanske øyer i Atlanterhavet. Bildet viser vulkanen Beerenberg på den norske øya Jan Mayen under utbruddet 18/9 1970. Utbruddet skjedde fra fem kraterfelt langs en seks km lang sprekk på nordflanken av vukanen. Til å begynne med sto damp og askesøylen opp til mange kilometers høyde. Senere rant det strømmer av lava ned til havkanten, der det bygget seg ut ca. fem km2 nytt land. Det lyse dekket på fjellet er ikke snø, men vulkansk aske. (Foto: J. Naterstad).

 2 utgave s 586  

Kap 17 - s. 586 (kun i  2013-utgaven)

A) Typisk tropisk dypforvitrings-profil med inndeling i seks forskjellige soner (etter Ian Acworth)
B) Rester av dypforvitring i regional svakhetssone i Djupdal ved Larvik.
C) Begynnende dypforvitring langs sprekksoner i larvikitt ved Thorsås i Siljan.
(Foto: O. Olesen)

 2 utgave s 587a  

Kap 17 - s. 587a (kun i  2013-utgaven)

Perspektivkart over Oslofjorden og Hurumlandet. Det filtrerte magnetfeltet er drapert over en digital terreng-modell. Røde og blå farger viser henholdsvis høye og lave magnetiske verdier. Depresjoner i terrenget er ofte sammenfallende med lave magnetiske verdier. (illustrasjon: NGU)

 2 utgave s 587b  

Kap 17 - s. 587b (kun i  2013-utgaven)

Tolkning av dypforvitring i området Østmakra-Groruddalen. Romeriksporten vist sammen med svakhetssoner med dårlig fjell tolket av Per Bollingmo. Svakhetssoner med dårlig fjell i tunnelen er i god overnsstemmelse med de påviste dypforvitringssonene. (Modifisert etter P. Bollingmo)

 2 utgave s 591a  

Kap 17 - s. 591s (kun i  2013-utgaven)

Anslåtte olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel, ved utgangen av 2011. (Kilde: Oljedirektoratet)

 2 utgave s 591b  

Kap 17 - s. 591b (kun i  2013-utgaven)

Kurve som viser samlet olje- og gassproduksjon fra 1975 og fram til og med 2011, samt prognose for videre produksjon fram til 2040. Figuren viser også årlig tilvekst baser på funntidspunkt. (Kilde: Rystad Energy)

2 utgave s 593                                                                                                                            

Kap 17 - s. 586 (annet bilde i 2006-utgaven)

Innsamling av geologiske feltdata kan i dag gjøres effektivt ved hjelp av de siste nyvinninger innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Håndholdt PC med innebygget GPS og mobiltelefon kan anskaffes til en overkommelig pris. Disse hjelpemidlene kan også benyttes for å innhente informasjon om bestemte lokaliteter fra nett-baserte geografiske informasjons-systemer. (Foto: K. Rangnes)

 

 

Illustrasjoner kap. 16.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

 Kap16 print Page 535     

 Kap 16 - s. 535 i 2006-utgaven, s. 551 i 2013-utgaven

Inndelingenav holocen-epoken - de siste 11 700 år.

Kap16 print Page 536  

Kap 16 - s. 536 i 2006-utgaven, s. 552 i 2013-utgaven

Bilder av korallrev fra den midtnorske kontinentalhylla på om lag 300 meters dyp. Til venstre ser vi en uer som svømmer mellom steinkoraller, og til høyre er en studie av mangfoldet og fargeprakten på norske korallrev. Her sees også døde koraller bvrune) som bidrar til å bygge opp kalkrike sedimenter. (Foto M. Hovland)

 Kap16 print Page 537a  

Kap 16 - s. 537a i 2006-utgaven, s. 553a i 2013-utgaven

Figuren viser når fiskene innvandret til bankområdene utenfor Vesterålen og Troms etter siste istid. Figurene viser dessuten frekvensen på øresteiner i sedimentkjerner. (Modifisert fra P.A.M. Gaemers)

 Kap16 print Page 537b  

Kap 16 - s. 537b i 2006-utgaven, s. 553b i 2013-utgaven

Kart over overflatesedimentene på den norske kontinentalhylla og i Barentshavet. Begrepet "isfjellturbat" betegner havbunnssedimenter som er omrørt og til dels avsatt fra isfjell som strander på havbunnen, og som pløyer og roter opp bunnavsetningene, samtidig som isfjellene også gir fra seg sedimenter mens de smelter. (Figur fra T. Vorren og S. Vassmyr)

Kap16 print Page 538  

Kap 16 - s. 538 i 2006-utgaven, s. 554 i 2013-utgaven

Hovedstrandlinjen (H) i fast fjell fra de ytre deler av Nord-Troms. Tapeslinjen (T) ligger i løsmasser på et lavere nivå. (Foto: T.O. Vorren)

 Kap16 print Page 539a  

Kap 16 - s. 539a i 2006-utgaven, s. 555a i 2013-utgaven

Kart over dagens landheving. Vi ser at maksimum landheving på nær ni millimter per å skjer i Bottenviken. (Figur modifisert fra J.F. Dehls m.fl)

 Kap16 print Page 539b  

Kap 16 - s. 539B i 2006-utgaven, s. 555b i 2013-utgaven

De stiplete linjene på kartet viser høyden av marin grense MG) i Fennoskandia. MG, som markerer de høyeste spor av havet etter siste istid, stiger innover mot Bottenviken fordi istykkelsen og dermed landhevinger har vært størst der.

 Kap16 print Page 540a  

Kap 16 - s. 540a i 2006-utgaven, s. 556a i 2013-utgaven

Drivtømmer gravd fram fram 32 moh. i dalsiden på Edgeøya, Svalbard. Stokken er datert il å være 7180 år gammel, og viser at på den tiden stod havet opp hit. (Foto: J. Mangerud)

 Kap16 print Page 540b  

Kap 16 - s. 540b i 2006-utgaven, s. 556b i 2013-utgaven

Borkjerne fras Langevatnet på Drange i Hordaland illustrerer hvordn strandforskyvning aldersbestemmet. Vannet ligger i dag 50 moh. (Foto: J. Mangerud) 

 Kap16 print Page 541a  

Kap 16 - s. 541a i 2006-utgaven, s. 557a i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

Kap16 print Page 541a1 2  

Kap 16 - s. 541a1-2 i 2006-utgaven, s. 557a1-2 i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

 Kap16 print Page 541a3 4  

Kap 16 - s. 541a3-4 i 2006-utgaven, s. 557a3-4 i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

 Kap16 print Page 541a5 6  

Kap 16 - s. 541a5-6 i 2006-utgaven, s. 557a5-6 i 2013-utgaven

Isobaser og strandlinjediagram.
Geologer framstillinger strandforskyvning ved hjelp av isobaser, strandlinjediagram og strandforskyvningskurver.

Kap16 print Page 541b  

Kap 16 - s. 541b i 2006-utgaven, s. 557b i 2013-utgaven

Forenklet strandlinjediagram fra Vest-Finnmark. Romertallene korresponderer md figur 541a.

Kap16 print Page 542  

Kap 16 - s. 542 i 2006-utgaven, s. 558 i 2013-utgaven

Fjordbunnsedimenter danner et bølgende åkerlandskap med raviner og gamle skredformer i Kvål i Gauldalen. Skred og raviner har skåret opp leirflatene etter at ble hevet opp. Grensen mellom dyrket mark og de skogkledde åsene viser hvor høyt havet stod (MG) like etter at innlandsisen smeltet bort. (Foto: H. Sveian)

Kap16 print Page 543a  

Kap 16 - s. 543a i 2006-utgaven, s. 559a i 2013-utgave

Kornstruktur i leire fra avsetning til ras og ny avsetning.

Kap16 print Page 543b  

Kap 16 - s. 543b i 2006-utgaven, s. 559b i 2013-utgave

Figuren viser et vanlig forløp av kvikkleirskred. Først skjer det erosjon ved elva (1). Dette fører til et initialras i leirmassene (2) som følges av hovedraset (3). (Figur modifisert fra N. Janbu m.fl.)

 Kap16 print Page 544  

Kap 16 - s. 544 i 2006-utgaven, s. 560 i 2013-utgave

Kart mot nord av Glommas delta i Øyeren. 

Kap16 print Page 545  

Kap 16 - s. 545 i 2006-utgaven, s. 561 i 2013-utgave

Foto av Verdalsraset og dalbunnen sett fra søndre dalside med elvevannet stående over rasmassene.

 Kap16 print Page 546a  

Kap 16 - s. 546a i 2006-utgaven, s. 566a i 2013-utgaven

Holocene variasjon til noen breer i Sør-Norge. Legg merke til at alle de undersøkte breene har vært helt smeltet minst en gang gjennom de siste 10 000 år. (Etter A. Nesje)

 Kap16 print Page 546b  

Kap 16 - s. 546b i 2006-utgaven, s. 566b i 2013-utgaven

Morenelandskapet fra "den lille istiden" foran Nigardsbreen i Jostedalen. Den ytterste moreneryggen ble dannet i 1748. (Foto: B. Wold)

 Kap16 print Page 547  

Kap 16 - s. 547 i 2006-utgaven, s. 567 i 2013-utgaven

Diagram som viser hovedtrekki vegetasjonsutviklingen i Sør-, Midt- og Nord-Norge siden siste istid. 

 Kap16 print Page 548  

Kap 16 - s. 548 i 2006-utgaven, s. 568 i 2013-utgaven

Briksdalsbreens variasjoner i brefronten mellom 1900 og 2002. Legg merke til den store tilbakesmeltingen på 1930- og 40 tallet og det markerte fremstøtet på 1990 tallet. (Etter A. Nesje)

 Kap16 print Page 549a  

Kap 16 - s. 549a i 2006-utgaven, s. 569a i 2013-utgaven

En forenklet tegning av en 10 meter lang borkjerne fra Linnévatnet, hvor dybdeskalaen er tegnet om til tidsskala. Den homogene silten ble avsatt meget sakte, og er i virkeligheten mye tynnere i forhold til de laminerte sedimentene enn tegningen gir inntrykk av. Kurven til høyre viser lengden på Linnébreen, slik den er tolket fra en serie borkjerner. Vi ser at i perioden 9000-3000 f.Kr. var breen borte, mens den nå er om lag tre kilometer lang. (Etter J.I. Svendsen og J. Mangerud)

 Kap16 print Page 549b  

Kap 16 - s. 549b i 2006-utgaven, s. 569b i 2013-utgaven

Kart over Isjorden. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

 Kap16 print Page 550  

Kap 16 - s. 550 i 2006-utgaven, s. 570 i 2013-utgaven

Oversikt over fylker hvor det er registrert større ustabile fjellpartier.

Kap16 print Page 551  

Kap 16 - s. 551 i 2006-utgaven, s. 571 i 2013-utgaven

Kart over store ustabile fjellparti i Troms. Røde trekanter viser hvor det er etablert GPS-punkt for måling av bevegelse.

 Kap16 print Page 552  

Kap 16 - s. 552 i 2006-utgaven, s. 572 i 2013-utgaven

Sprekkene på toppen av fjellet Børa i Romsdalen vitner om at fjellveggen til h øyre har bevegd seg. 

Kap16 print Page 553ab kopi  

Kap 16 - s. 553 i 2006-utgaven, s. 573 i 2013-utgaven

Tafjordulykken i 1934. Foto før og etter flodbølgen.

 Kap16 print Page 553a  

Kap 16 - s. 553a i 2006-utgaven, s. 573a i 2013-utgaven

Foto fra Tafjorden med bebyggelse før flodbølgen

 Kap16 print Page 553b  

Kap 16 - s. 553b i 2006-utgaven, s. 573b i 2013-utgaven

Foto fra Tafjorden med bebyggelse etter flodbølgen

 Kap16 print Page 553c  

Kap 16 - s. 553c i 2006-utgaven, s. 573c i 2013-utgaven

Modell av fjordbunnen med akkumulasjonen av Tafjord (1934)-skredet.

 Kap16 print Page 554  

Kap 16 - s. 554 i 2006-utgaven, s. 574 i 2013-utgaven

Kart som viser de største rasene på den norske kontinentalskråningen. De røde områdene markerer både rasskarene oppe i kontinentalskråningen og rasavsetningene lenger nede på skråningen og i dyphavet. (Etter T.O. Vorren m.fl)

Kap16 print Page 555  

Kap 16 - s. 555 i 2006-utgaven, s. 575 i 2013-utgaven

Bunntopografien i Storeggaraset. (Figur fra Hydro)

 2 utgave s 563  

Kap 16 - s. 563 (kun i 2013-utgaven)

Den kenozoiske hevingen av Fennoskandia og dannelsen av Den Skandinaviske fjellkjeden er av Redfield og Osmundsen (2013) forklart som et resultat av en ekstrem strekning av jordskorpa under det samlede kontinentet av Nord-Europa og Grønland i løpet av mesozoikum - kenozoikum og som kulminerte med havbunnspredningen og dannelsen av Norskehavet fra paleogen tid. (Illustrasjon forenklet etter T.F. Redfield og P.T. Osmundsen)

 2 utgave s 564  

Kap 16 - s. 564 (kun i 2013-utgaven)

Paleiske flater i Den skandinaviske fjellkjeden og lavlandet i Sør-Norge, forenklet etter K. Lidmar-Bergström og andre.

 2 utgave s 565a  

Kap 16 - s. 565a (kun i 2013-utgaven)

Podsolprofil utviklet under subalpin gran- og bjørkeskog, med lyng og lav som bunnvegetasjon. Fra Gausdal i Oppland. (Foto: L.T. Strand)

  2 utgave s 565b                                                                                                                              

Kap 16 - s. 565b (kun i 2013-utgaven)

Brunjordsprofil utviklet under edellauvskog, med gras og urter som bunnvegetasjon. Fra Frogn i Akerhus. (Foto R. Sørensen)

 

 

Illustrasjoner kap. 15.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap15 print Page 482     

 Kap 15 - s. 482 i 2006-utgaven, s. 498 i 2013-utgaven

Med hvitt er vist utbredelsen av den skandinaviske innlandsisen og Barents-Karaisdekket under nest siste isteid, ssale, som sluttet for 130 000 år siden. Rødt viser maksimum utbredelse under siste istid, weichsel. Breene over Island, Alpene eller andre fjellområder er ikke tegnet inn. Med grønnstrek er vist yttergrensen av innlandsisen der isen ikke er fra saale, men fra eldre istider. (Figur fra J.I. Svendsen)

Kap15 print Page 483  

Kap 15 - s. 483 i 2006-utgaven, s. 499 i 2013-utgaven

 

Kap15 print Page 484  

Kap 15 - s. 484 i 2006-utgaven, s. 500 i 2013-utgaven

Kartet viser de globale havstrømmene som Golfstrømmen er en del av.

Kap15 print Page 485a  

Kap 15 - s. 485a i 2006-utgaven, s. 501a i 2013-utgaven

Oksygen i kalkskall og bre-is forteller klimahistorie

Kap15 print Page 485b  

Kap 15 - s. 485b i 2006-utgaven, s. 501b i 2013-utgaven

Kursen viser variasjoner i oksygenisotopinnholdet i de siste 5 millioner år i dyphavssedimenter. (Figur modifisert fra J. Thiede)

Kap15 print Page 485b2  

Kap 15 - s. 485b2 i 2006-utgaven, s. 501b2 i 2013-utgaven

Kursen viser variasjoner i oksygenisotopinnholdet i de siste 5 millioner år i dyphavssedimenter. (Figur modifisert fra J. Thiede)

 Kap15 print Page 487  

Kap 15 - s. 487 i 2006-utgaven, s. 503 i 2013-utgaven

Lyngsalpene med sine sterkt forrevne fjellpartier er typisk for det vi kaller alpine former. På bildet ser man eksempler på botner, tinder og skarpe egger. (Foto: G. Corner)
Kart som viser utbredelse av alpine landformer  (rødt) i Norge. (Figur modifisert fra J. Gjessing)

 Kap15 print Page 487a  

Kap 15 - s. 487a i 2006-utgaven, s. 503a i 2013-utgaven

Lyngsalpene med sine sterkt forrevne fjellpartier er typisk for det vi kaller alpine former. På bildet ser man eksempler på botner, tinder og skarpe egger. (Foto: G. Corner)

Kap15 print Page 488  

Kap 15 - s. 488 i 2006-utgaven, s. 504 i 2013-utgaven

Foto mot nordvest som viser en vel utviklet strandflate på Skuløya nord for Ålesund. 

Kap15 print Page 489a  

Kap 15 - s. 489a i 2006-utgaven, s. 505a i 2013-utgaven

Skjematisk lengdeprofil som viser de ulike landformene langs en fjord og dal. (Figur modifisert fra J. Gjessing)

Kap15 print Page 489b   

Kap 15 - s. 489b i 2006-utgaven, s. 505b i 2013-utgaven

Dannelsen av norske fjorder. (Figur modifisert fra A. Nesje og I.M Whillans)

 Kap15 print Page 489c  

Kap 15 - s. 489c  i 2006-utgaven, s. 505c i 2013-utgaven

Rombeporfyrblokk funnet nær Hamburg. Blokken ble fraktet med innlandsisen fra Oslofjord-området til Tyskland under nest siste istid. (Foto: J. Ehlers)

Kap15 print Page 490a  

Kap 15 - s. 490a i 2006-utgaven, s. 506a i 2013-utgaven

Bildet som er tatt fra Eriksbueggi mot øst, illustrerer hvor flat Hardangervidda er. (Foto: T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 490b  

Kap 15 - s. 490b  i 2006-utgaven, s. 506b i 2013-utgaven

Kartet viser minimum utbredelse av områder hvor innlandsisen var frosset fast til underlaget under siste istids maksimum og i avsmeltingstiden. (Figur modifisert fra J. Kleman m.fl.)

 Kap15 print Page 490c  

Kap 15 - s. 490c i 2006-utgaven, s. 506c i 2013-utgaven

Dette satelittbildet (Landsat) viser drumliner og flutings på Finnmarksvidda.(Foto: B. Johansen)

Kap15 print Page 491  

Kap 15 - s. 491 i 2006-utgaven, s. 507 i 2013-utgave

Litt om breer

Kap15 print Page 491a  

Kap 15 - s. 491a i 2006-utgaven, s. 507a i 2013-utgave

Litt om breer

Kap15 print Page 491b  

Kap 15 - s. 491b i 2006-utgaven, s. 507b i 2013-utgave

Litt om breer

Kap15 print Page 491c  

Kap 15 - s. 491c i 2006-utgaven, s. 507c i 2013-utgave

Litt om breer

 Kap15 print Page 492a  

Kap 15 - s. 492a i 2006-utgaven, s. 508a i 2013-utgaven

Tykkelsen av seinpliocene og pleistocene sedimenter lang den norske kontinentranden. (Figur modifisert fra F. Riis)

Kap15 print Page 492b  

Kap 15 - s. 492b i 2006-utgaven, s. 508b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt over Bjørnøyvifta langs breddegraden 72 grader 30 minutter nord. (Etter T.O. Vorren m.fl.)

 Kap15 print Page 493a  

Kap 15 - s. 493a i 2006-utgaven, s. 509a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av et mulig elvedreneringsmønster i Barentshavet. Rekronstruksjonen er baser på relieffet som finnes under de glasiale sedimenter. (Etter T.O. Vorren m.fl)

Kap15 print Page 493b  

Kap 15 - s. 493b i 2006-utgaven, s. 509b i 2013-utgaven

Tett i tett med isfjellpløyespor i Barentshavet, omkrimg 72o30' N og 23o27' Ø. (Figur fra B. Rafaelsen m.fl.)

Kap15 print Page 493c  

Kap 15 - s. 493c i 2006-utgaven, s. 509c i 2013-utgaven

Blokkdiagram som illustrerer de viktigste formene og sedimentakkumulasjonene på den norske kontinentalsokkel. (Etter T.O. Vorren)

Kap15 print Page 494a  

Kap 15 - s. 494a i 2006-utgaven, s. 510a i 2013-utgaven

Prinsippskisse som viser utbygging og sedimentasjon på eggakanten. (Etter J.S. Laberg og T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 494b  

Kap 15 - s. 494b i 2006-utgaven, s. 510b i 2013-utgaven

Seismiske tverrsnitt av slamstrømmer på Bjørnøyvifta. (Etter J.S. Laberg og T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 494c  

Kap 15 - s. 494c i 2006-utgaven, s. 510c i 2013-utgaven

Prinsippskisse som viser dannelsesmåter for usorterte sedimenter, såkalte diamiktoner, på kontinentalhyller. (Etter T.O. Vorren m.fl.)

 Kap15 print Page 495  

Kap 15 - s. 495 i 2006-utgaven, s. 511 i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495a  

Kap 15 - s. 495a i 2006-utgaven, s. 511a i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

Kap15 print Page 495c  

Kap 15 - s. 495c i 2006-utgaven, s. 511c i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495d  

Kap 15 - s. 495d i 2006-utgaven, s. 511d i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495e  

Kap 15 - s. 495e i 2006-utgaven, s. 511e i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 495f  

Kap 15 - s. 495f i 2006-utgaven, s. 511f i 2013-utgaven

Multistråleekkoloddata fra Norskerenna. Dataene viser flere typer parallelle rygger som gjenspeiler breens bevegelsesretning. (Figurer modifisert fra O. Longva og T. Thorsnes)

 Kap15 print Page 496  

Kap 15 - s. 496 i 2006-utgaven, s. 512 i 2013-utgaven

Kartet viser maksimum utbredelse av innlandsisene i Norge og på kontinentalsokkelen under siste istid. (Etter E. Ottesen m. fl)

2 utgave s 496  

Kap 15 - s. 496 (kun i 2013-utgaven)

Utbredelsen av innlandsisene under maksimum av siste istid for om lag 20 000 år siden. I tilgrensende havområder var det mye drivis, ofte hadde den større utbredelse enn vist her. (Illustrasjon: M. Jakobsen)

 Kap15 print Page 497  

Kap 15 - s. 497 i 2006-utgaven, s. 513 i 2013-utgaven

Isbre og elvedelta fra en av fjordene på Spitsbergen. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap15 print Page 498  

Kap 15 - s. 498 i 2006-utgaven, s. 514 i 2013-utgaven

Utgravingen ved Fjøsanger. Hullet er fylt med vann,men fjellet i bunnen sees så vidt til høyre på bildet. Bildet er tatt mot sør. (Foto J. Mangerud)

Kap15 print Page 499  

Kap 15 - s. 499 i 2006-utgaven, s. 515 i 2013-utgaven

Et diagram som viser noen utvalgte fossiler i mellomistidslagene ved Fjøsanger. (Figur modifisert fra J. Mangerud m.fl)

Kap15 print Page 500a  

Kap 15 - s. 500a i 2006-utgaven, s. 516a i 2013-utgaven

Skjematisk tverrsnitt av Jæren ved Varhaug, med sjøen til høyre og Høgjæren til venstre.  (Figur modifisert fra H.P. Sejrup m.fl.)

Kap15 print Page 500b  

Kap 15 - s. 500b i 2006-utgaven, s. 516b i 2013-utgaven

Et utgraving ved Sađgejohke på Finnmarksvidda. (Foto: L. Olsen)

 Kap15 print Page 501a  

Kap 15 - s. 501a i 2006-utgaven, s. 517a i 2013-utgaven

Et snitt ved Kongsfjordhallet. Over mennene er det blågrå morene. Det brune laget rett over dette (ca. en meter over hodene deres) er Cyrtodaria-laget, som er om lag en million år gammelt. (Foto: S. Funder)

 Kap15 print Page 501b  

Kap 15 - s. 501b i 2006-utgaven, s. 517b i 2013-utgaven

Cyrtodaria angusta i dette laget, med fyrstikk som målestokk. (Foto: S. Funder)

 Kap15 print Page 501c  

Kap 15 - s. 501c i 2006-utgaven, s. 517c i 2013-utgaven

To blåskjell (Mytilus edulis) fra Kapp Ekholm; det øverste er 10 000 år og det nederste 125 000 år gammelt. (Foto: J. Mangerud)

 Kap15 print Page 502a  

Kap 15 - s. 502a i 2006-utgaven, s. 518a i 2013-utgaven

Karbon-14-år er ikke alltid kalenderår

 Kap15 print Page 502b  

Kap 15 - s. 502b i 2006-utgaven, s. 518b i 2013-utgaven

Karbon-14-år er ikke alltid kalenderår

Kap15 print Page 503a  

Kap 15 - s. 503a i 2006-utgaven, s. 519a  i 2013-utg

Stripekarst fra Pikhaugene i Nordland

Kap15 print Page 503b  

Kap 15 - s. 503b i 2006-utgaven, s. 519b i 2013-utgaven

Typisk dryppsteinsgalleri fra en hule i Nordland.

 Kap15 print Page 504  

Kap 15 - s. 504 i 2006-utgaven, s. 520 i 2013-utgaven

Lagfølgen ved Dalseng i Brummunddal. Torva antas å være fra brørupinterstadialen for om lag 100 000 pr siden. Funnet av så gammel og tykk torv er enestående i Norge. (Figur modifisert fra M. Helle m.fl.)

 Kap15 print Page 505  

Kap 15 - s. 505 i 2006-utgaven, s. 521 i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505a  

Kap 15 - s. 505a i 2006-utgaven, s. 521a i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

 Kap15 print Page 505b  

Kap 15 - s. 505b i 2006-utgaven, s. 521b i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505c  

Kap 15 - s. 505c i 2006-utgaven, s. 521c i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505d  

Kap 15 - s. 505d i 2006-utgaven, s. 521d i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505e  

Kap 15 - s. 505e i 2006-utgaven, s. 521e i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505f  

Kap 15 - s. 505f i 2006-utgaven, s. 521f i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505g  

Kap 15 - s. 505g i 2006-utgaven, s. 521g i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

Kap15 print Page 505h  

Kap 15 - s. 505h i 2006-utgaven, s. 521h i 2013-utgaven

Rekonstruksjoner av naturforholdene i Norden i siste mellomistid, eem, og gjennom siste istid, weichsel. (Modifisert fra J. Mangerud)

 Kap15 print Page 506a  

Kap 15 - s. 506a i 2006-utgaven, s. 522a i 2013-utgaven

Kurver, i faglitteraturen kalt tid-distanse-diagram, som viser hvordan den skandinaviske innlandsisen og Barentshav-Svalbardisdekket varierte gjennom siste istid. 

 Kap15 print Page 506b  

Kap 15 - s. 506b i 2006-utgaven, s. 522b i 2013-utgaven

Finneren av det 13. funn av mamuttann i Norge, traktorfører Oddvar Lunde, overleverer tanna til paleontologene Anatol Heintz (til venstre) og Gunnar Henningsmoen (til høyre). Funnet ble gjort i 1967 i grustaket i bakgrunnen, som ligger i Kvam i Gudbranddalen. (Foto: K. Henningsmoen)

Kap15 print Page 506c  

Kap 15 - s. 506c i 2006-utgaven, s. 522c i 2013-utgaven

Lengdeprofil av Gudbrandsdalen. Med rødt vises hvor høyt den har vært fylt med sandurer under gudbrandsdalinterstadialen. (Figur modifisert fra O.F. Bergersen og K. Garnes)

Kap15 print Page 507a  

Kap 15 - s. 507a i 2006-utgaven, s. 523a i 2013-utgaven

Foto av "mammutgruva" ved Haugalia, Kvam i Gudbrandsdalen. Det er tykke lag av sand og grus avsatt i en sandur under gudbrandsdalinterstadialen, tidlig i siste istid. På toppen er det morene. (Foto: K. Garnes)

 Kap15 print Page 507b  

Kap 15 - s. 507b i 2006-utgaven, s. 523b i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 507b1  

Kap 15 - s. 507b1 i 2006-utgaven, s. 523b1 i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 507b2  

Kap 15 - s. 507b2 i 2006-utgaven, s. 523b2 i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 507b3  

Kap 15 - s. 507b3 i 2006-utgaven, s. 523b3 i 2013-utgaven

Skjematisk snitt gjennom Skjonghelleren på Valderøya, Sunnmøre. (Modifisert fra J. Mangerud og E. Larsen)

Kap15 print Page 508a  

Kap 15 - s. 508a i 2006-utgaven, s. 524a i 2013-utgaven

Foto av 38 000 - 35 000 år gamle beinrester funnet i Skjonghelleren. Fra venstre mot høyre ligger tåledd av isbjørn, bein fra framfoten av polarrev, underkjeve av ringsel eller grønlandssel og "ønskebein" av polarlomvi (Foto: A.K. Hufthammer)

 Kap15 print Page 508b  

Kap 15 - s. 508b i 2006-utgaven, s. 524b i 2013-utgaven

Laminert leire nær munningen i Skjonghelleren. Leiren er avsatt i et vann som ble demt av breen foran huleåpningen. Over hodet på mannen ser vi en svær blokk som er falt fra taket, og som noen har malt navnet sitt på. (Foto: R. Peersen)

 Kap15 print Page 509a  

Kap 15 - s. 509a i 2006-utgaven, s. 525a i 2013-utgaven

Sammenstilling av lagfølgene ved Kapp Ekholm. det er fire sekvenser som her starter med en morene, og hvor det over er sedimenter, avsatt på stadig grunnere vann.

 Kap15 print Page 509b  

Kap 15 - s. 509b i 2006-utgaven, s. 525b i 2013-utgaven

Fotoet viser et vel 20 meter høyt snitt med den yngste sekvensen. Like over stranda er morene fra siste istid, ca. to meter tykk. I høyre del av bildet sees over denne lyse horisontale lag med silt, avsatt på dypt vann. Sand- og gruslagene som skråner mot venstere, er avsatt på grunt vann av strøm og bølger som gikk innover fjorden. Disse lagene er fra holocen og viser den siste landhevningen. (Foto: J. Mangerud.

Kap15 print Page 510  

Kap 15 - s. 510 i 2006-utgaven, s. 526 i 2013-utgaven

Kartet til venstre viser isskillet og antatte brebevegelsesretninger under en tidlig fase av oppbyggingen av innlandsisen. Til høyre er situasjonen under siste istids maksimum. Isskillet lå da betydelig øst og sør for hovedvannskillet.

Kap15 print Page 511  

Kap 15 - s. 511 i 2006-utgaven, s. 527 i 2013-utgaven

Fotoet viser to sett med skuringsstriper i en relativt bløt fyllittbergart i indre Sogn. Den eldste skuringen (E) ligger i le for den yngste (Y). Retningen på den eldste kan vi bestemme ved at det er dannet små haler i le av kvartslinser i bergarten. (Foto: T.O. Vorren)

Kap15 print Page 512a  

Kap 15 - s. 512a i 2006-utgaven, s. 528a i 2013-utgaven

Disse taggete toppene, Røyken, på Nordspissen av Andøya (A) har neppe vært dekket av isen under siste istids maksimum. I fjellsidene ved Bleik (B) litt lenger sør på Andøya ser vi hvordan forvitringsmateriale har samlet seg mellom pragende forvitrete fjellknatter.

Kap15 print Page 512b  

Kap 15 - s. 512b i 2006-utgaven, s. 528b i 2013-utgaven

Disse taggete toppene, Røyken, på Nordspissen av Andøya (A) har neppe vært dekket av isen under siste istids maksimum. I fjellsidene ved Bleik (B) litt lenger sør på Andøya ser vi hvordan forvitringsmateriale har samlet seg mellom pragende forvitrete fjellknatter.

Kap15 print Page 512c  

Kap 15 - s. 512c i 2006-utgaven, s. 528c i 2013-utgaven

Blokkhav i gneis ved Vardafjellet (1163 moh) sør for Haugsvik, Voss i Hordaland fyle. Den forvitrete, lyse gangen viser at steinene i blokkmarken har bevegd seg ytterst lite horisontalt. Gangen er dannet ved postglasial frostprengning. (Foto: A. Nesje)

Kap15 print Page 512d  

Kap 15 - s. 512d i 2006-utgaven, s. 528d i 2013-utgaven

Profil innover Nordfjord, som viser høyden på fjelltopper med blokkhav og fjelltopper med isskuring. (Figur modifisert fra Brook m.fl.)

Kap15 print Page 513a  

Kap 15 - s. 513a i 2006-utgaven, s. 529a i 2013-utgaven

Jens Esmark

Kap15 print Page 513b  

Kap 15 - s. 513b i 2006-utgaven, s. 529b i 2013-utgaven

Esmarkmorenen (Vassryggen), mellom vannet og de grønne jordene i forgrunnen.

Kap15 print Page 514  

Kap 15 - s. 514 i 2006-utgaven, s. 530 i 2013-utgaven

Kart over isavsmeltingen i Skandinavia. Tallene angir alder i tusen kalenderår for randen av innlandsisen. Linjen makert med "12,5-11,6" markerer yttergrensen for innnlandsisen under den yngre dryasstadialen. (Figur modifisert fra J. Kleman og A. Strømberg)

Kap15 print Page 515  

Kap 15 - s. 515 i 2006-utgaven, s. 531 i 2013-utgaven

Kart over israndtrinn rundt Oslofjorden. (Figur fra R. Sørensen)

Kap15 print Page 516  

Kap 15 - s. 516 i 2006-utgaven, s. 532 i 2013-utgaven

Tid-distanse-diagram, som viser brefrontens bevegelser ved slutten av siste istid. 

Kap15 print Page 518a  

Kap 15 - s. 518a i 2006-utgaven, s. 534a i 2013-utgaven

Veddeaske i kjerne fra Lerstadvatn på Sunnmøre. (Foto: J. Mangerud)

Kap15 print Page 518b  

Kap 15 - s. 518b i 2006-utgaven, s. 534b i 2013-utgaven

Kart som viser hvordan Veddeasken fra vulkanutbruddet på Island for 12 000 år siden spredte seg. De svarte firkantene markerer steder hvor man har funnet Veddeasken på land eller i iskjerner. I kjerner fra habunnen finnes det over store områder.

Kap15 print Page 519a  

Kap 15 - s. 519a i 2006-utgaven, s. 535a i 2013-utgaven

Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge.
Breen har avsatt morene og grus (1) som blir overkjørt ved breframrykket og avsatt i moreneryggen. Leire og silt svever videre utoer i sjøen før det synker til bunns og danner store leirsletter flere kilometer utover. Isjell slipper sand og stein ned på bunnen. (Figur modifisert fra I.L Lønne m.fl.)

Kap15 print Page 519b  

Kap 15 - s. 519b i 2006-utgaven, s. 535b i 2013-utgaven

Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge.
Breframrykket har stoppet. Israndryggen bygger seg opp til havnivå og danner et delta med skrålag og topplag. Breen er nå sperret inne av sin egen avsetning (3), så den kan ikke lenger kalve. De grønne lagene (2) er dannet på lignende måte, men før avsetningen nådde opp til havoverflaten, sli at det ennå var kalving. (Figur modifisert fra I.L Lønne m.fl.)

Kap15 print Page 519c  

Kap 15 - s. 519c i 2006-utgaven, s. 535c i 2013-utgaven

Dannelsen av monaryggen ved Mysen, som i prinsippet er lik en rekke andre israndavsetninger i Norge.
Dett er Monaryggen slik den ser ut i dag (forstørret i forhold til figurene over). Etter at enhet 3 var avsatt, smeltet brefronten tilbake, og leire (4) ble avsatt på flankene. Under landhevingen ble store mengder grus og sand vasket av bølene og avsatt på ny, som en drapering over den gamle israndavsetningen (5). (Figur modifisert fra I.L Lønne m.fl.)

Kap15 print Page 520a  

Kap 15 - s. 520a i 2006-utgaven, s. 536a i 2013-utgaven

Elveløp i fjellsiden. De svakt hellende linjene viser det som en gang var elvebreddene mellom dalsiden og breen. Fotoet er tatt mot Slådalsveien i fjellet sør for Lesja. (Foto: I. Aarseth)

Kap15 print Page 520b  

Kap 15 - s. 520b i 2006-utgaven, s. 536b i 2013-utgaven

Innlandsisen smeltet vertikalt ned i de indre dalførene. (Figur modifisert fra S. Skjeseth m.fl.)

Kap15 print Page 520c  

Kap 15 - s. 520c i 2006-utgaven, s. 536c i 2013-utgaven

Prinsippskisse av innlandsisen, fra Oslofjorden i sør over vannskillet til Sør-Trøndelag i nord. (Figur modifisert fra J.L. Sollid og K.J. Kristiansen)

Kap15 print Page 521a  

Kap 15 - s. 521a i 2006-utgaven, s. 537a i 2013-utgaven

Blokkdiagrammer som viser dannelsen av løsmasser nedenfor Seljordsvatnet i Telemark, men som også illustrerer forholdene i mange andre daler. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521aa  

Kap 15 - s. 521aa i 2006-utgaven, s. 537aa i 2013-utgaven

Breen ar smeltet og kalvet tilbake til Oslofjorden. I dag er det om lag 60 kilometer ut dalen til fjorden, men havet stod den gang 134 meter øyere ved Seljord, så sjøen fulgte iskanten innover. Kalvingen stopper fordi dalen blir grunnere og smalere. Ovenfor breen sees en grusavsetning (oransje) som ble avsatt langs iskanten da den lå høyere. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521ab  

Kap 15 - s. 521ab i 2006-utgaven, s. 537ab i 2013-utgaven

Svære breelver, som vesentlig kommer fra fra under isen, avsetter et delta av sand og grus, hvor blokker med bre-is begraves. Silt og leire føres ut og avsettes på fjordbunnen (blå). Breen stopper lenge nok til at deltaet bygges opp mot havoverflaten. Denne israndavsetning er trolig 11 000 pr gammel. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521ac  

Kap 15 - s. 521ac i 2006-utgaven, s. 537ac i 2013-utgaven

Breen har smeltet tilbake og dannet to mindre israndavsetninger (oransje), som nå er odder i Seljordsvatnet. På grunn av det lavere havnivået har Bøelva begynt å grave i isranddeltaet. Langs elva dannes lavere terrasser, og sand føres utover og avsettes over leiren i dalbunnen. På Herremoen er flere av breelveløpene bevart, men den begravde isen har smeltet og gitt "dødisgroper". (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521ad  

Kap 15 - s. 521ad i 2006-utgaven, s. 537ad i 2013-utgaven

Landskapet i dag. Herremoen er en tørr furrumo, slik gravsetninger blir på Øslandet. Bøelva har avsatt sand over leiren langs midten av dalen. Sideelver har også avsatt vifter i Seljordsvatnet og langs dalen. (Figur modifisert fra I.J. Jansen, 1980.)

Kap15 print Page 521b  

Kap 15 - s. 521b i 2006-utgaven, s. 537b i 2013-utgaven

Endemorenene avsatt av en liten botnbre i yngre dryas. Morenen ligger som en hestesko ut fra botnen under den mørke fjell-eggen. Breelva rant forbi der husene står og ut i Kråkenesvatnet, like sør for Stad. (Foto: J. Mangerud)

Kap15 print Page 521c  

Kap 15 - s. 521c i 2006-utgaven, s. 537c i 2013-utgaven

Foto mot nord som viser en esker nordvest for Haugtjørninn-passet ved Vårstigen på Dovre. Vesle Elgsjøtangen (1450 meter over havet) til  høyre i bakgrunnen. (Foto: J. Tolgensbakk)

Kap15 print Page 522a  

Kap 15 - s. 522a i 2006-utgaven, s. 538a i 2013-utgaven

Utbredelsen av restene av innlandsisen og overflømt område da tappingen av Glåmsjøen skjedde. 

Kap15 print Page 522b  

Kap 15 - s. 522b i 2006-utgaven, s. 538b i 2013-utgaven

Jutulhugget i Hedmark sett på langs fra Tylldalen (Rendalen) vestlig retning mot Tylldalen (Rendalen) og elva Glåma. Under "katastrofetappingen" av den store bredemte sjøen i øver del av Glåmas dalføre ved slutten av siste istid, skar smeltevannet seg dypt ned i åsryggen og fortsatte i retning mot oss på bildet. (Foto: O.T. Ljøstad)

Kap15 print Page 522c  

Kap 15 - s. 522c i 2006-utgaven, s. 538c i 2013-utgaven

Pløyespor (mørke partier) etter isfjell på leirslettene ved Vormsund.

Kap15 print Page 523a  

Kap 15 - s. 523a i 2006-utgaven, s. 539a i 2013-utgaven

Foto av et grustak som er typisk for hundrevis av steder langs Norges kyst. Det viser skrålag som breelva bygde utover i sjøen. Dette fotoet er fra Sjøholt på Sunnmøre og viser et havnivå  ca 60. meter høyere enn i dag, men slike deltaer finnes i høyder fra dagens havninvå ytterst på kysten til mer enn 200 meter over havet. (Foto: J. Mangerud)

 Kap15 print Page 523b  

Kap 15 - s. 523b i 2006-utgaven, s. 539b i 2013-utgaven

Typisk bunnmorene, altså morene avsatt under isen. Blokker, stein, sand og leir er blandet sammen. Fra Danmarksplass i Bergen. I nedre del har denne morenen skjellframenter, fordi breen som avsatte morenen i yngre dryasstadialen rykket fram over gammel havbunn. (Foto: J. Mangerud)

 Kap15 print Page 524a  

Kap 15 - s. 524a i 2006-utgaven, s. 540a i 2013-utgaven

Yttergrensen for innlandsisen i yngre dryas, for 11 800 år siden.(Figur modifisert fra H. Fossen)

 Kap15 print Page 524a1  

Kap 15 - s. 524a i 2006-utgaven, s. 540a i 2013-utgaven

Yttergrensen for innlandsisen i yngre dryas, for 11 800 år siden.(Figur modifisert fra H. Fossen)

Kap15 print Page 524b  

Kap 15 - s. 524b i 2006-utgaven, s. 540b i 2013-utgaven

Sidemorener på Fruo og Hadlet i Veigdalen på Hardangervidda. Disse morenene ble dannet under det preboreale breframstøtet inntegnet på kartet over. (Foto: T.O.Vorren)

Kap15 print Page 526a  

Kap 15 - s. 526a i 2006-utgaven, s. 542a i 2013-utgaven

Hoklingentrinnet ved Straumen i Inderøy, sett mot Sørvest. Moreneryggen avsnører nesten fjordarmen Børgin (forgrunnen) fra resten av Trondheimsfjorden. Det var her Vinje diktet om fagre fjord og bygder. (Foto: H. Sveian)

Kap15 print Page 526b  

Kap 15 - s. 526b i 2006-utgaven, s. 542b i 2013-utgaven

Kart over Trøndelag som viser de ulike brerandtrinnene. Landområder som stod under havet ved isavsmeltingen, er vist med lys blå fart. (Modifisert fra B.G. Andersen)

Kap15 print Page 527  

Kap 15 - s. 527 i 2006-utgaven, s. 543 i 2013-utgaven

Brerandtrinn i området mellom Andøya og Lyngen (Etter T.O. Vorren og L. Plassen)

Kap15 print Page 527a  

Kap 15 - s. 527a i 2006-utgaven, s. 543a i 2013-utgaven

Brerandtrinn i området mellom Andøya og Lyngen (Etter T.O. Vorren og L. Plassen)

Kap15 print Page 527b  

Kap 15 - s. 527b i 2006-utgaven, s. 543b i 2013-utgaven

Tid-distanse-diagram fra Vesterålen og Sør-Troms. (Etter T.O. Vorren og L. Plassen)

Kap15 print Page 528a  

Kap 15 - s. 528a i 2006-utgaven, s. 544a i 2013-utgaven

Snitt gjennom israndeltaet fra yngre dryas i Ullsfjorden, Troms. Brefronten lå til venstre, og breelver strømmet ut mot høyre og avsatte sedimenter som et delta i Ullsfjorden, hvor strandsonen den gang lå om lag 65 neter iver dagebs gavbuvp, Det vil si i nivå med toppen av deltaet. (Foto: G. Corner)

 Kap15 print Page 528b  

Kap 15 - s. 528b i 2006-utgaven, s. 544b i 2013-utgaven

Gjennomsnittlig sommertemperatur på Andøya, fra maksimum av siste istid og fram til holocen. (Figur modifisert fra T. Alm)

Kap15 print Page 529a  

Kap 15 - s. 529a i 2006-utgaven, s. 545a i 2013-utgaven

Kartet viser brerandtrinn i Finnmark. (Figur modifisert fra J.L. Sollid m.fl.)

Kap15 print Page 529b  

Kap 15 - s. 529b i 2006-utgaven, s. 545b i 2013-utgaven

Endemorene fra yngre dryas, som krysser Kåfjord nær Alta. Breutløperen lå til høyre. (Foto T.O. Vorren)

 Kap15 print Page 530a  

Kap 15 - s. 530a i 2006-utgaven, s. 546a i 2013-utgaven

Sand og grus er en av de viktigste mineralske råstoffer produsert på land i Norge

Kap15 print Page 530b  

Kap 15 - s. 530b i 2006-utgaven, s. 546b i 2013-utgaven

Sand, grus og pukk i bruk som byggeråstoffer.

 

 Kap15 print Page 531a  

Kap 15 - s. 531a i 2006-utgaven, s. 547a i 2013-utgaven

Sand og grus i Osloregionen.

 Kap15 print Page 531a2  

Kap 15 - s. 531a2 i 2006-utgaven, s. 547a2 i 2013-utgaven

Grustak til Frefsrud AS avdeling Jessheim med uttak i sandur øst for E6 mot nord. (Foto: P.-R. Neeb)

 Kap15 print Page 531b  

Kap 15 - s. 531b i 2006-utgaven, s. 547b i 2013-utgaven

Løsmassene på Romerike for ca 9500 14C-år siden med israndavsetninger ved Hauerseter. (Figur modifisert fra B.G. Andersen)

Kap15 print Page 531c                                                                                                                                

Kap 15 - s. 531c i 2006-utgaven, s. 547c i 2013-utgaven

Beregnet totalvolum og utnyttbar volum for hver av de ti største sand- og grusforekomstene.

 

 

Illustrasjoner kap. 14.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap14 print Page 440 41     

 Kap 14 - s. 440-441 i 2006-utgaven), s. 448-449 i 2013-utgaven

Pilarberget, like vest for Longyearbyen på Svalbard, med Nordenskioldfjellet i bakgrunnen. Fjellene består av paleogene lag, unntatt helt nederst ved fjorden hvor noen lag fra kritt kommer fra. (Foto A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 444a  

Kap 14 - s. 444a i 2006-utgaven, s. 452a i 2013-utgaven

Topografisk kart fra Skandinavia og Norskehavet som viser dybdeforhold og ulike jordskopreområder. (Figur: J.F: Dahls m.fl.)

 Kap14 print Page 444b  

Kap 14 - s. 444b i 2006-utgaven, s. 452b i 2013-utgaven

Topografisk kart fra Skandinavia og Norskehavet som viser dybdeforhold og ulike jordskopreområder. (Figur: J.F: Dahls m.fl.)

 Kap14 print Page 445  

Kap 14 - s. 445 i 2006-utgaven, s. 453 i 2013-utgaven

Undersjøisk vulkanisme ved Marianerøybuen i det vestlige Stillehavet. Stort bilde: Ustrømming av karbondioksid under enormt trykk. Innfelt: Utfelling av jern-, kopper- og sinksulfider på en undersjøisk "smoker" vulkan. (Foto: Submarine Ring of Fire 2004 Exploration, NOAA PMEL Vents Program)

 Kap14 print Page 446a  

Kap 14 - s. 446a i 2006-utgaven, s. 454a i 2013-utgaven

Forenklet kart som viser magnetiske havbunnsanomalier og alder på havbunnskorpen i Nord-Atlanteren og Polhavet. Blå farge angir eldste havbunnskorpe, mens lysegul farge er yngst. Kartet viser at det i paleogen og neogen var størst spredning i sør og minst i nord. (Figur modifisert fra Batlas/E.Lundin)

Kap14 print Page 446b  

Kap 14 - s. 446b i 2006-utgaven, s. 454b i 2013-utgaven

Magnetiske anomalier i Norskehavet og Grønlandshavet. Kartet viser en symmetrisk spredning i Norskehavet mellom Jan Mayen- og Barentssokkelen. Mot sørvest og i nordøst, mellom Svalbard og Grønland, er spredningsmønsteret mer komplekst. (Figur fra Batlas/O.Olesen.)

Kap14 print Page 447  

Kap 14 - s. 447 i 2006-utgaven, s. 455 i 2013-utgaven

Kart som viser overflatetopografi og batymetrisk reliff i området rundet Island. (Figur fra Batlas/E.Lundin)

Kap14 print Page 448  

Kap 14 - s. 448 i 2006-utgaven, s. 456 i 2013-utgaven

Undersjøisk lavautbrudd og dannelse av putelava ved vulkanen Kilauea på Hawaii. (Foto: G. Tribble)

 Kap14 print Page 449a  

Kap 14 - s. 449a i 2006-utgaven, s. 457a i 2013-utgaven

Kart over vulkanske gasskratre i Møre- og Vøringbassengene. (Figur modifisert fra H. Svensen)

 Kap14 print Page 449b  

Kap 14 - s. 449b i 2006-utgaven, s. 457b i 2013-utgaven

Skisse som viser vulkanske gasskratre. (Figur modifisert fra H. Svensen)

Kap14 print Page 449c  

Kap 14 - s. 449c i 2006-utgaven, s. 457c i 2013-utgaven

A. Seismisk dybdekart til bunn kenozoikum. (Figur fra A. Groth)
B. Seismisk linje gjennom vulkans gasskrater.

Kap14 print Page 450  

Kap 14 - s. 450 i 2006-utgaven, s. 458 i 2013-utgaven

Bilde av lavaplatå på Hold with Hope, Øst-Grønland, (øverst i himmelranden) ved Christian IV-breen, Nansenfjorden, sørøstlige Grønland. (Foto: M. Larsen)

 Kap14 print Page 451  

Kap 14 - s. 451 i 2006-utgaven, s. 459 i 2013-utgaven

Jan Mayen med fjellet Beerenberg i bakgrunnen. (Foto: P-E. Dahlen)

Kap14 print Page 452a  

Kap 14 - s. 452a  i 2006-utgaven, s. 460a i 2013-utgaven

Klima i paleogen. Norge lå dai den nordlige varme tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

Kap14 print Page 452b  

Kap 14 - s. 452b i 2006-utgaven, s. 460b i 2013-utgaven

I paleogen og neogen utviklet pattedyrene seg raskt, og livet på de store slettene begynte å ligne på det vi har i dag. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap14 print Page 453a  

Kap 14 - s. 453a i 2006-utgaven, s. 461a i 2013-utgave

Et utvalg av foraminiferer (mikrofossiler) fra paleogen på norsk sokkel. Foraminifer er fra 0,4 - 0,6 mm i diameter. (Foto: R.W. Williams)

Kap14 print Page 453b  

Kap 14 - s. 453b i 2006-utgaven, s. 461b i 2013-utgave

Et utvalg av foraminiferer (mikrofossiler) fra neogen på norsk sokkel. Foraminifer er fra 0,4 - 0,6 mm i diameter. (Foto: R.W. Williams)

 Kap14 print Page 453c  

Kap 14 - s. 453c i 2006-utgaven, s. 461c i 2013-utgaven

Øverst et fossilt trestykke fra Aspelintoppformasjonen på Svalbard. Nederst et stykke tre fra i dag. Strukturene i det fossile trestykket er nesten like tydelig som i trestykket fra i dag. (Foto: A. Nøttvedt)
Slamstein fra Aspelintoppformasjonen, Svalbard, med lag på lag med bøkeblader. På denne tiden var Svalbard dekket av store elvesletter med varmekjær bøkeskog. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 453c1  

Kap 14 - s. 453c1 i 2006-utgaven, s. 461c1 i 2013-utgaven

Slamstein fra Aspelintoppformasjonen, Svalbard, med lag på lag med bøkeblader. På denne tiden var Svalbard dekket av store elvesletter med varmekjær bøkeskog. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 453c2  

Kap 14 - s. 453c2 i 2006-utgaven, s. 461c2 i 2013-utgaven

Øverst et fossilt trestykke fra Aspelintoppformasjonen på Svalbard. Nederst et stykke tre fra i dag. Strukturene i det fossile trestykket er nesten like tydelig som i trestykket fra i dag. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap14 print Page 454a  

Kap 14 - s. 454a i 2006-utgaven, s. 462a i 2013-utgaven

Geografi og  viktigste sedimenttyper på norsk sokkel om områdene rund i paleogen. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap14 print Page 454b  

Kap 14 - s. 454b i 2006-utgaven, s. 462b i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler som viser den paleogene og neogene lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard.

 Kap14 print Page 455a  

Kap 14 - s. 455a i 2006-utgaven, s. 463a i 2013-utgaven

Kart og snitt som viser topografi og morfologi i Skandinavia. (Figur fra K. Lidmar-Bergstrøm og J.O. Näsund)

 Kap14 print Page 455b  

Kap 14 - s. 455b i 2006-utgaven, s. 463b i 2013-utgaven

Kart og snitt som viser topografi og morfologi i Skandinavia. (Figur fra K. Lidmar-Bergstrøm og J.O. Näsund)

 Kap14 print Page 457  

Kap 14 - s. 457 i 2006-utgaven, s. 465 i 2013-utgaven

Satelittbilde fra området med Stadlandet og Trondheimsfjorden. (Figur fra Landsat GeoCover ETM+2000, USGS)

 Kap14 print Page 458a  

Kap 14 - s. 458a i 2006-utgaven, s. 466a i 2013-utgaven

Kjernebilde fra brønn 25/11-18 på Granefeltet i Nordsjøen. (Foto: Oljedirektoratet)

Kap14 print Page 458b  

Kap 14 - s. 458b i 2006-utgaven, s. 466b i 2013-utgaven

Avtegning fra seismisk snitt fra Øst-Shetlandsplattformen tvers over Nordsjøen til Stordbassenget og det norske fastlandet.

 Kap14 print Page 459a  

Kap 14 - s. 459a i 2006-utgaven, s. 467a i 2013-utgaven

Kjernebilde fra brønn 25/11-215 på Granefeltet, som viser olje-vannkontakten.

 Kap14 print Page 459b  

Kap 14 - s. 459b i 2006-utgaven, s. 467b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra området utenfor Nordfjord i kvadrant 35 og sørvestover ut i Nordsjøbassenget.

Kap14 print Page 460a  

Kap 14 - s. 460a i 2006-utgaven, s. 468a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i paleocen og eocen. (Figurer modifisert fra Millenium Atlas)

 Kap14 print Page 460b  

Kap 14 - s. 460b i 2006-utgaven, s. 468b i 2013-utgaven

Seismiske data viser at mange steder på norsk sokkel er de bløte leirene som ble avsatt i oligocen, gjennomsatt av forkastninger. (Figurer fra F. Biskopstø)

Kap14 print Page 461   

Kap 14 - s. 461 i 2006-utgaven, s. 469 i 2013-utgaven

Vulkanske askelag i brønn 25/11-22 (dyp 1686-1687 m) i Balderformasjonen fra tidlig eocen, (Foto: Oljedirektoratet)

Kap14 print Page 462a   

Kap 14 - s. 462a i 2006-utgaven, s. 470a i 2013-utgaven

Skisse over Nordsjøområdet i midtre og siste deler av miocen, da dette var et betydelig mindre havområder enn i dag. (Figur modifisert fra W. Galloway)

 Kap14 print Page 462b  

Kap 14 - s. 462b i 2006-utgaven, s. 470b i 2013-utgaven

Forstørret skisse av området mellom Shetlandsplattformen og Hordaplattformen, som viser utbygging av en stor deltaslette fra vest. (Figur modifisert fra W. Galloway)

 Kap14 print Page 462c  

Kap 14 - s. 462c i 2006-utgaven, s. 470c i 2013-utgaven

Skisse som viser dannelse av et stort deltasysem i Nordsjøen i sein miocen. Deltasystemet kom fra Skagerrak og dekket en stor del av den sørlige Nordsjøen. (Figur modifisert fra J. Cartwright)

 Kap14 print Page 462d  

Kap 14 - s. 462d i 2006-utgaven, s. 470d i 2013-utgaven

Seismisk blokkdiagram og dybdekart til miocen i den nordlige Nordsjøen. (Figur fra F. Bøen)

 Kap14 print Page 463a  

Kap 14 - s. 463a i 2006-utgaven, s. 471a i 2013-utgaven

Skjematisk modell av en undersjøisk vifte. (Figur modifisert fra H. Reading og M. Richards)

 Kap14 print Page 463b  

Kap 14 - s. 463b i 2006-utgaven, s. 471b i 2013-utgaven

Turbidittstrøm i vanntank. Bildet viser Gerry Middleton fra McMaster University i Canada. (Foto: R. Walker)

Kap14 print Page 463c   

Kap 14 - s. 463c i 2006-utgaven, s. 471c i 2013-utgaven

I gamle avsetninger som i dag er blottet på land, kan man studere avsetninger fra turbidittstrømmer, såkalte turbiditter, som ble dannet for mange millioner år siden. Bildet viser et slikt turbidittlag fra Vest-Irland som er 310 millioner år gammelt og som ble avsatt i et dypt basseng.

 Kap14 print Page 464  

Kap 14 - s. 464 i 2006-utgaven, s. 472 i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra området utenfor Sunnmøre og ut i Norskehavet til Mørerandhøgda.

 Kap14 print Page 465  

Kap 14 - s. 465 i 2006-utgaven, s. 473 i 2013-utgaven

Seismisk tidskart til bunn kenozoikum i Norskehavet. (Figur fra T. Veum)

 Kap14 print Page 466a  

Kap 14 - s. 466a i 2006-utgaven, s. 474a i 2013-utgaven

Kjernebilde og sedimentær logg fra deler av brønn 6305/5-1, som var funnbrønn på det gigantiske Ormen Langefeltet. (Foto: Oljedirektoratet)

 Kap14 print Page 466b  

Kap 14 - s. 466b i 2006-utgaven, s. 474b i 2013-utgaven

Satelittbilde fra Midt-Norge, satt sammen med et kart som viser tidligpaleocen paleogeografi og avsetningsmiljø i Ormen Langeområdet.

 Kap14 print Page 467  

Kap 14 - s. 467 i 2006-utgaven, s. 475 i 2013-utgaven

Kjernebilder fra brønn 6305/5-1, som viser ulike typer avsetninger som er karakteristiske for dyphavsavsetninger. (Foto: Oljedirektoratet)

 Kap14 print Page 468  

Kap 14 - s. 468 i 2006-utgaven, s. 476 i 2013-utgaven

Bilde fra et elektronmikroskop av en kiselalge, som er ca. 0,3 millimeter i diameter. (Foto: J.M. Rykkje)

 Kap14 print Page 469a  

Kap 14 - s. 469a i 2006-utgaven, s. 477a i 2013-utgaven

Skisse av utbyggingsløsningen på Ormen Langefeltet, der rørledninger er lagt fra en installasjon på 800 m havdyp over Storeggarasets bakkant, og inn til Nyhamna på Aukra i Romsdal. (Illustrajon: Hydro)

 Kap14 print Page 469b  

Kap 14 - s. 469b i 2006-utgaven, s. 477b i 2013-utgaven

Den opprinnelige funnlinjen GFB84-202W, der Ormen Langestrukturen ble oppdaget.

 Kap14 print Page 470  

Kap 14 - s. 470 i 2006-utgaven, s. 478 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Barentssokkelen i eocen og pliocen.

 Kap14 print Page 471a  

Kap 14 - s. 471a i 2006-utgaven, s. 479a i 2013-utgaven

Kart over Barentssokkelen og Svalbard. På Barentssokkelen vises langseriene som ligger under det tynne dekket med istidsavsetninger. Paleogene og neogene avsetninger finnes i Hammerfestbassenget, på Svalbard og langs vestranden av Barentssokkelen, ellers ikke. (Figur modifisert fra Norsk Polarinstitutt)

 Kap14 print Page 471b  

Kap 14 - s. 471b i 2006-utgaven, s. 479b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt gjennom brønn 7216/11-1s i Sørvestnagsbassenget, sørvest for Bjørnøya. Denne brønnen boret gjennom eocene turbidittlag med reservoaregenskaper. (Figur fra A. Ryseth)

 Kap14 print Page 472a  

Kap 14 - s. 472a i 2006-utgaven, s. 480a i 2013-utgaven

Vest-Spitsbergen folde og skyvebelte. (Figur modifisert fra A. Andresen)

Kap14 print Page 472b  

Kap 14 - s. 472b i 2006-utgaven, s. 480b i 2013-utgaven

Skisse av den geologiske utviklingen i Sentralbassenget på Svalbard. (Figur modifisert fra A. Andresen)

Kap14 print Page 473  

Kap 14 - s. 473 i 2006-utgaven, s. 481 i 2013-utgaven

Fjellet Midterhuken i Bellsund på Svalbard. Bildet viser en foldestruktur i mørke triasiske slam- og sandsteiner midt i bildet oppå skråstilte permiske kisellag til høyre, på overgangen mellom Vest-Spitsbergen folde- og skyvebelte og Sentralbassenget. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap14 print Page 474  

Kap 14 - s. 474 i 2006-utgaven, s. 482 i 2013-utgaven

Fjellene rundt Longyearbyen består av paleogene avsetninger. Gruvedrift på de kullførende lagene nederst i den paleogene lagrekken er grunnlaget for bosetningene i Longyearbyen, Barentburg og Svea. (Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap14 print Page 475a  

Kap 14 - s. 475a i 2006-utgaven, s. 483a i 2013-utgaven

Kullager ved Longyearbyen i 1916. Legg merket til toget. Det finnes rester av skinnegangen ennå. (Arkivfoto: Store Norske Spitsbergen Kulkompani)

Kap14 print Page 475b  

Kap 14 - s. 475b i 2006-utgaven, s. 483b i 2013-utgaven

Kart over kullforekomstene i Longyearbyen og Svea. (Illustrasjon: Store Norske Spitsberge Kulkompani)

 Kap14 print Page 476a  

Kap 14 - s. 476a i 2006-utgaven, s. 484a i 2013-utgaven

Fjellet Storvola i Van Keulenfjorden på Svalbard. Bildet viser Battfjellformasjonen med hellende lag som representerer klinoformer. (Foto: R.J. Steel). Bildet som er satt inn, viser detaljer av sandstein i øvre deler av klinoformlagene, og viser sandlag avsatt av storm og bølger. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap14 print Page 476b  

Kap 14 - s. 476b i 2006-utgaven, s. 484b i 2013-utgaven

Skisse som viser avsetningsmodell for Battfjellformasjonen. (Figur modifisert fra W. Helland-Hansen)

 Kap14 print Page 477  

Kap 14 - s. 477 i 2006-utgaven, s. 485 i 2013-utgaven

Avtrykk av blader fra or og bøk i sandstein fra Aspelintoppformasjonen på Svalbard. På dette tidspunktet lå Svalbard så langt nord som Nordland fylke i dag, men med et klima mer likt dagens Danmark. (Foto: A. Nøttvedt)

 2 utgave s 486  

Kap 14 - s. 486 (kun i 2013-utgaven)

De arktiske spredningsryggene strekker seg 4500 km gjennom Norskehavet og Nordishavet. Ryggene består av en sammenhengende kjede av undersjøiske vulkaner, der også hydrotermale felt opptrer.

 2 utgave s 487  

Kap 14 - s. 487 (kun i 2013-utgaven)

Ved Trollveggen hydrotermalfelt strømmer det ut fluider fra flere ti-talls skorsteiner. (Foto: R.-B. Pedersen og A. Denny)

 2 utgave s 488a  

Kap 14 - s. 488a (kun i 2013-utgaven)

Her ser en batymetriske kart som viser havbunnen i områdene ved Jan Mayen i varierene detaljrikdom. (Alle foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 488b  

Kap 14 - s. 488b (kun i 2013-utgaven)

Her ser en batymetriske kart som viser havbunnen i områdene ved Jan Mayen i varierene detaljrikdom. (Alle foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 489a  

Kap 14 - s. 489a (kun i 2013-utgaven)

De sentrale delene av Mohnsryggen er her sett i perpektiv mot nordøst. (Foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 489b  

Kap 14 - s. 489b (kun i 2013-utgaven)

I området der Mohnsryggen møter Knipovichryggen, ble Lokeslottet oppdaget på 2400 m dyp. (Illustrasjon R.-B. Pedersen og E. Bjørseth)

 2 utgave s 490a  

Kap 14 - s. 490 (kun i 2013-utgaven)

(Alle foto: R.-B. Pedersen)

 2 utgave s 491a  

Kap 14 - s. 491 (kun i 2013-utgaven)

Krystaller av barytt sett i elektronmikroskop. (Foto: I. Thorseth)

2 utgave s 492a  

Kap 14 - s. 492a (kun i 2013-utgaven)

En hydrotermal skorstein med en hvit "pels" av mikroorganiserm. (Foto: R.-B. Pedersen)

2 utgave s 492b  

Kap 14 - s. 492b (kun i 2013-utgaven)

Her står hydrotermale skorsteiner på rekke og rad. Bildet er fra Soria Moria-feltet der en finner skorsteiner av ulike typer, fasonger og størrelser. (Foto: R.-B. Pedersen)

2 utgave s 493a  

Kap 14 - s. 493a (kun i 2013-utgaven)

Fjærstjerner av typen Heliometra glacialis har her funnet feste på hydrotermale avsetninger. (Foto: R.-B. Pedersen)

2 utgave s 493b                                                                                                                                

Kap 14 - s. 493b (kun i 2013-utgaven)

Denne underlige blekkspruten ble påtruffet på 2600 meters dyp. Der svevde den grasiøst over den vulkanske havbunnen nær Lokeslutten. Blekkspruten tilhører slekten Grimpoteuthis, som på grunn av de ørelignende finnene også kalles Dumboblekksprut. (Foto: R.-B. Pedersen)

 

 

Illustrasjoner kap. 13.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap13 print Page 416 17     

 Kap 13 - s. 416-417 i 2006-utgaven), s. 422-423 i 2013-utgaven

Pteranodon over Hardangervidda i seinkritt. (Illustrasjon: R.W. Williams)

 Kap13 print Page 420  

Kap 13 - s. 420 i 2006-utgaven, s. 426 i 2013-utgaven

Kart som illustrerer hovedstrukturene på norsk kontinentalsokkel. Kartbildet er dominert av plattformer og bassenger dannet på overgangen mellom jura og kritt, og som ble fremhevet ved den termiske innsynkningen av bassengene gjennom krittperioden.

Kap13 print Page 421  

Kap 13 - s. 421 i 2006-utgaven, s. 427 i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i tidligkritt. Norge lå da i den nordlige, varme tempererte sone. Legg merke til at de polare klimasonene mangler. (Figur modifisert fra C. Scotese)

 Kap13 print Page 422a  

Kap 13 - s. 422a i 2006-utgaven, s. 428a i 2013-utgaven

Typiske arter fra krittiden.
A: Dinoflagellater (marint mikroplankton) fra kritt. Størrelse: 0,09 – 0,15 millimeter.
B: Triceratops, en planteetende dinosaur, som døde ut i slutten av kritt.
C: Mosasaur, en kjempehavøgle fra seinkritt. Den kunne bli inntil 20 tonn og 17 meter lang.
D: Hesperonis var en stor sjøfugl med tenner og reduserte vinger. Lengde: 1,8 m.
E: De første angiospermer (blomsterplanter) var meget lik nåtidens magnolia.

(Figurer av R. Williams)

Kap13 print Page 422b  

Kap 13 - s. 422b i 2006-utgaven, s. 428b i 2013-utgaven

I kritt var klimaet varmt og fuktig, og på landjorda nådde dinosaurene høyden av sin utvikling. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap13 print Page 423a  

Kap 13 - s. 423a i 2006-utgaven, s. 429a i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler over den krittaiske lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Krittstratigrafien utmerker seg med skrivekrittavsetninger i sør og med mange stratigrafiske brudd i nord.

Kap13 print Page 423b  

Kap 13 - s. 423b i 2006-utgaven, s. 429b i 2013-utgaven

Skisse som viser geografi og viktigste sedimenttyper på norsk sokkel og områdene rundt i kritt. TIL VENSTRE: I tidligkritt, barremstadiet, lå Oslo på 50 grader nord. Fremdeles var det mange øyer igjen etter seinjurariftingen, og i nordvest var det vulkanisme og magmatisk aktivitet (rød) i forbindelse med den første fasen i åpningen av Polhavet. TIL HØYRE: I seinkritt, campanstadiet, stod havnivået høyt, og det var betydelig kortere vei fra Grønlandssiden ut i de dype krittbassengene, Mørebassenget (MB), Vøringbassenget (VB) og Sørvestsnagsbassenget (SB), enn fra den fennoskandiske siden. Store mengder sediment ble ført ut i havområdet mellom Grønland og Norge og avsatt på undersjøiske vifter. En vesentlig del av sedimentene kom fra Grønland. Harstadbassenget (HB) og Tromsøbassenget (TB) lå nærmere det baltiske fastlandet og fikk hovedsakelig sedimenttilførsel fra øst.

 Kap13 print Page 424  

Kap 13 - s. 424 i 2006-utgaven, s. 430 i 2013-utgaven

Fra seismikk til geologisk tolkning i området for Agatfunnet, vest for Nordfjord.

 Kap13 print Page 425  

Kap 13 - s. 425 i 2006-utgaven, s. 431 i 2013-utgaven

Krittklipper langs den franske kanalkysten i Etretat, Normandie. (Foto: ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 426  

Kap 13 - s. 426 i 2006-utgaven, s. 433 i 2013-utgaven

Slik må det ha sett ut da kokkolitter "regnet" gjennom vannmassene ned på havbunnen i kritt. (Illustrasjon av R.W. Williams)

Kap13 print Page 427  

Kap 13 - s. 427 i 2006-utgaven, s. 432 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i kritt. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, barremstadiet og campanstadiet. TIL VENSTRE: I barremstadiet var øylandskapet fra seinjura fremdeles til stede, men gjennom tidligkritt ble de fleste av øyene langsomt oversvømt. TIL HØYRE: I campanstadiet var hele Nordsjøen dekket av hav. Tykke lag av kritt ble avsatt på havbunnen, unntatt helt i nord, der det var slamsedimentasjon. (Figurer modifisert fra Millennium Atlas)

Kap13 print Page 428  

Kap 13 - s. 428 i 2006-utgaven, s. 434 i 2013-utgaven

Figuren over viser krittreservoaret i Ekofiskfeltet i mikro- til makroskala. Elektronmikroskopbildet til venstre er tatt fra kjernen til høyre, fra nær 3,5 kilometer under havbunnen. Elektronmikroskopbildet viser en porøs struktur i Ekofiskreservoaret, som i all hovedsak består av rester etter døde kalkorganismer. Oppsprekkingen som sees i kjernene, viser permeable strømningsveier for olje og gass fra porene. Til høyre vises et seismisk snitt over Ekofiskfeltet.

 Kap13 print Page 428a  

Kap 13 - s. 428a i 2006-utgaven, s. 434 i 2013-utgaven

Figuren over viser krittreservoaret i Ekofiskfeltet i mikro- til makroskala. Elektronmikroskopbildet er tatt fra kjernen, fra nær 3,5 kilometer under havbunnen. Elektronmikroskopbildet viser en porøs struktur i Ekofiskreservoaret, som i all hovedsak består av rester etter døde kalkorganismer.

 Kap13 print Page 428b  

Kap 13 - s. 428b i 2006-utgaven, s. 434b i 2013-utgaven

Oppsprekkingen som sees i kjernene, viser permeable strømningsveier for olje og gass fra porene( Ekofiskfeltet).

Kap13 print Page 428c  

Kap 13 - s. 428c i 2006-utgaven, s. 434c i 2013-utgaven

Et seismisk snitt over Ekofiskfeltet.

 Kap13 print Page 429  

Kap 13 - s. 429 i 2006-utgaven, s. 435 i 2013-utgave

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 429a  

Kap 13 - s. 429a  i 2006-utgaven, s. 435a i 2013-utgaven

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 429b  

Kap 13 - s. 429b i 2006-utgaven, s. 435b i 2013-utgaven

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

Kap13 print Page 429c  

Kap 13 - s. 429c i 2006-utgaven, s. 435c i 2013-utgaven

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 431a  

Kap 13 - s. 431a i 2006-utgaven, s. 437a i 2013-utgaven

Kart som illustrerer geologiske hovedstrukturelementer i Norskehavet gjennom jura, kritt og kenozoikum. Brønner nevnt i teksten er merket med hvit sirkel og brønnnummer.

 Kap13 print Page 431b  

Kap 13 - s. 431b i 2006-utgaven, s. 437b i 2013-utgaven

Kart som illustrerer geologiske hovedstrukturelementer i Norskehavet gjennom jura, kritt og kenozoikum. Brønner nevnt i teksten er merket med hvit sirkel og brønnnummer.

Kap13 print Page 431c  

Kap 13 - s. 431c i 2006-utgaven, s. 437c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Trøndelagsplattformen , over Haltenterrassen og Vøringbassenget til Mørerandhøgda. Legg merke til hvordan krittbergartene (grønn farge) dominerer lagrekken i Vøringbassenget vest for Haltenterrassen. Profilets posisjon er vist med blå strek i figuren over.

Kap13 print Page 432a  

Kap 13 - s. 432a i 2006-utgaven, s. 438a i 2013-utgaven

Korrelasjon mellom brønner i nordlig del av Norskehavet, fra Trøndelagsplattformen i øst til Gjallarryggen i vest. Grønt er slamstein, gult er sand. Lysingformasjonen lar seg korrelere fra plattform til basseng, mens de yngre sandene ikke gjør det. Bassengområdet i vest utmerker seg med meget store tykkelser av "Nisesander". Man ser også at på Trøndelagsplattformen er det flere sandige horisonter under Lysingformasjonen, men disse ser ut til å bli tynnere mot vest. Ute i Vøringbassenget finnes det ikke dypere brønner enn ned til bunnen av Lysingformasjonen. Brønnposisjonene er vist med rød strek på kart på forrige side.

Kap13 print Page 433a  

Kap 13 - s. 433a i 2006-utgaven, s. 439a i 2013-utgaven

Strand- og kystavsetninger fra tidligkritt over grunnmarine avsetninger fra seinjura på Milne Land, Øst- Grønland. (Foto: GEUS)

Kap13 print Page 433b  

Kap 13 - s. 433b i 2006-utgaven, s. 439b i 2013-utgaven

Seismikk med flatflekker fra Nykhøgda i Vøringbassenget. En flatflekk er det seismiske signalet fra grenseflaten mellom en gasslomme og grunnvannet under. Til høyre i figur a) ser vi i detalj flatflekken i gassfunnet som ble gjort i brønn 6707/10-1. Til venstre for denne, og litt dypere, ser vi en mindre flatflekk som tyder på en gassforekomst også der. Figur b) gir en oversikt over hvor dypt i Nykhøgda disse flatflekkene ligger.

 Kap13 print Page 434  

Kap 13 - s. 434 i 2006-utgaven, s. 440 i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 434a  

Kap 13 - s. 434a i 2006-utgaven, s. 440a i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 434b  

Kap 13 - s. 434b i 2006-utgaven, s. 440b i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 434c  

Kap 13 - s. 434c i 2006-utgaven, s. 440c i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 435a  

Kap 13 - s. 435a i 2006-utgaven, s. 441a i 2013-utgaven

Skjematisk framstilling av forskjellige forhold som kan føre til dannelsen av kildebergarter. Forholdene kan være mer eller mindre lokale og tidsbegrenset. Det er gode muligheter for at flere slike forhold kan ha inntruffet i Vøringbassenget i løpet av kritttiden. (Figur modifisert fra N. Mills)

 Kap13 print Page 435b  

Kap 13 - s. 435b i 2006-utgaven, s. 441b i 2013-utgaven

Ved Skarstein rett sørøst for Andenes vil man ved fjære sjø langs strendene ved Andfjorden kunne se bergarter fra tidligkritt. Her går det en stor forkastningssone som skiller granittiske gneiser mot nord fra mørke, marine slamsteiner fra tidligkritt mot sør. I selve forkastningssonen ligger det store blokker av granittisk gneis i slamsteinene. Lagningen i slamsteinene følger rundt og "omslutter" de store gneisblokkene. Dette viser at blokkene falt ut fra forkastningsskrentene og ned i det marine slammet mens forkastningsbevegelsene pågikk. Den omsluttende lagningen ble til ved påfølgende kompaksjon av det bløte slammet rundt den harde gneisen. Det viser også at store forkastninger var aktive langt inn i tidligkritt.

 Kap13 print Page 436a  

Kap 13 - s. 436a i 2006-utgaven, s. 442a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i tidligkritt, barremstadiet, i Barentshavet. På denne tiden var Barentshavet dekket av et grunnhav, men med noen store øyer rundt Lopphøgda og Bjørnøya. (Figur fra A. Nøttvedt m.fl.)

 Kap13 print Page 436b  

Kap 13 - s. 436b i 2006-utgaven, s.442b i 2013-utgaven

Geologiske hovedstrukturelementer gjennom mesozoikum og kenozoikum i Barentshavet.

Kap13 print Page 437a  

Kap 13 - s. 437a i 2006-utgaven, s. 443a i 2013-utgaven

Søylebasalt på Kongsøya, Kong Karls Land. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap13 print Page 437b  

Kap 13 - s. 437b i 2006-utgaven, s. 443b i 2013-utgaven

Fossiler fra tidligkritt på Svalbard. 

Venstre: Ammonitten Arcthoplites jachromensis, Carolinefjellformasjonen, Tromsøbræn, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde. (Foto: H.A. Nakrem). 

Høyre: Ammonitten Hoplites svalbardensis, Carolinefjellformasjonen, Jemilianovbreen, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap13 print Page 438  

Kap 13 - s. 438 i 2006-utgaven, s. 444 i 2013-utgaven

(Illustrasjon: D. Davis)

Kap13 print Page 439a  

Kap 13 - s. 439a i 2006-utgaven, s. 445a i 2013-utgaven

På lokaliteten Festningen ytterst i Isfjorden står lagene vertikalt, og Festningssandsteinen danner en markert festning langsetter land og ut i fjorden. Lagene på begge sider av Festningssandsteinen er mer slamholdige og har blitt erodert. INNFELT BILDE: Festningen og Festningssandsteinen sett fra luften. I bakgrunnen, mot øst, skimtes den russiske bosetningen Barentsburg. (Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap13 print Page 439b  

Kap 13 - s. 439b i 2006-utgaven, s. 445b i 2013-utgaven

I Kvalvågen på Øst-Spitsbergen kan en se fotavtrykk fra en mellomstor rovdinosaur i Festningssandsteinen. (Foto: A. Mørk)

 2 utgave s 446a  

Kap 13 - s. 446a (kun i 2013-utgaven)

Plateosaurus, den mest typiske dinosauren fra trias perioden. (Illustrasjon: E. Van Hulsen)

 2 utgave s 446b  

Kap 13 - s. 446b (kun i 2013-utgaven)

Diplodocus og Brachiosaurus er eksempler på sauropoder fra juratiden. (Illustrasjon: E. van Hulsen)

 2 utgave s 447                                                                                                                               

Kap 13 - s. 447 (kun i 2013-utgaven)

Tyrannosaurus rex og Edmontosaurus annectens (en avansert ornithopod), eksempler på de siste dinaosaurene i kritt. (Illustrasjon: E. van Hulsen)

 

 

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk