Illustrasjoner kap. 4.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

      2 utgave s 120 121     

 Kap 04 - s. 120-121 (kun i 2013-utgaven)

Nordkinnhalvøya består av sandsteiner, fyllitter og glimmerskifre i veksling,ofte i steilstående lag, som i kystklippene på Kinnarodden, den nordligste punktet på fastlandet i Norge og Europa. (Foto: I.B. Ramberg)

2 utgave s 122  

Kap. 04 - s.122 (kun i 2013-utgaven) 

 

Kap04 print Page 120 21  

Kap. 04 - s. 120-121 (kun i 2006-utgaven)

Giemašfjellet på østsiden av Tanafjorden består av foldete sandsteinslag av neoproterozoisk alder. De rene kvartssteinene brytes i Austertana for bruk av kvarts til industriformål. I Tanafjord–Varangerfjord-regionen er lagrekkene fra siste del av prekambrium meget godt blottlagt og grundig studert. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 122  

Kap. 04 - s. 122 ( Øverste figur med i begge utgaver, to nederste figurer kun med i 2006-utgaven)

Forenklet kart over kontinentet Baltika slik det kan ha sett ut da det løsnet fra kjempekontinentet Rodinia. Randsonene mot nordøst og nordvest, henholdsvis Timanrandsonen og den baltoskandinaviske randsonen, avgrenset den ”norske” delen av kontinentet.

  Kap04 print Page 123  

Kap. 04 - s. 123

Kart over nordvestre del av Baltika med dagens utbredelse av neoproterozoiske sedimentære bergarter i Norge og langs den kaledonske dekkefronten. De neoproterozoiske Gardnoskrateret og Fenvulkanen ligger i henholdsvis Gardnos og Fen. All berggrunn øst for den kaledonske dekkefron

Kap04 print Page 124  

Kap. 04 - s. 124

Geologisk kart over Finnmark med de viktigste bergartsområdene. Sammenstilt fra flere kilder.

Kap04 print Page 125  

Kap. 04 - s. 125

De neoproterozoiske til kambriske lagrekkene i Tanafjord – Varangerfjordregionen og Barentshavsregionen. (Figur modifisert fra A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126a  

Kap. 04 - s. 126a

Podolina minuta, en stjerneformet akritark, et få mikromilllimeter stort mikrofossil fra undre del av Vadsøgruppen ved Varangerfjorden, et av de eldste fossiler i Norge, funnet, preparert og fotografert av Gonzalo Vidal.

Kap04 print Page 126b  

Kap. 04 - s. 126b

Gruntvannsmarine sandsteinslag i Dakkovarreformasjonen, Tanafjordgruppen, ved Skallnes, sørkysten av Varangerhalvøya. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126c  

Kap. 04 - s. 126c

Mørk rød slamstein og lys rød sandstein i Fuglebergformasjonen på sørsiden av Vadsøya. Lagene er avsatt som sandbanker i elver. Et sandlag ble foldet på grunn av kraften fra det sterkt strømmende vannet under en flom. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 127  

Kap. 04 - s. 127

Eksempel på søyleformede og forgrenede stromatolitter fra Porsangerdolomitten, vestsiden av Porsangen nær Trollsundet. (Foto: A. Siedlecka)

 Kap04 print Page 128  

Kap. 04 - s. 128

Bigganjargatillitten på Oibacšanjarga i Varangerbotn er forsteinet morene fra den omkring 600 millioner år gamle varangeristiden. Denne verdensberømte forekomsten er fredet. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129a  

Kap. 04 - s. 129a

Kongsfjordformasjonens tykke, grå turbiddsandsteiner ved Barentshavet i Kongsøyfjorden, Varangerhalvøya. Lagene ble avsatt på svære undersjøiske sandvifytter for mer enn 700 millioner år siden. (Foto: J.p. Nystuen)

Kap04 print Page 129b  

Kap. 04 - s. 129b

Mangefargede lag av skifere, sandsteiner og dolomitt i øvre del av Båtsfjordformasjonen i Barentshavsgruppen, indre Persfjord, Varangerhalvøya. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 130  

Kap. 04 - s. 130

Ediacarafossiler fra Stáhpogieddiformasjonen ved overgangen prekambrium–kambrium på sørkysten av Digermulhalvøya. Avtrykkene er av runde manetlignende organismer, noen få centimeter i tverrsnitt. Foto: A. Siedlecka.

Kap04 print Page 131  

Kap. 04 - s. 131

Den geologiske utviklingen av Tanafjord–Varangerfjordregionen sørvest for Trollfjord–Komagelvforkastningssonen (TKFS) og Barentshavsregionen nordøst for forkastningssonen. (a) Dypvanns- og senere gruntvannsmarine sedimenter blir avsatt i et basseng nordvest for Varangerhalvøya. (b) og (c) Sedimenter avsettes på elvesletter og i grunne hav i Tanafjord– Varangerfjordregionen. (d) Barentshavs- og Løkvikfjellgruppens lagrekke glir fra nordvest mot sørvest langs TKFS og danner Barentshavsregionen på nordøstsiden av Varangerhalvøya.

Kap04 print Page 132  

Kap. 04 - s.132

Kritthvit Porsangerdolomitt i 30 °C og varmedis ved Porsangen ved Børselv minner om de varme strøk på sørlige breddegrader som karbonatavsetningen ble dannet under for omkring 650 millioner år siden. Snøen i fjellene i bakgrunnen minner oss om de store klimaendringene i neoproterozoikum.

Kap04 print Page 133  

Kap. 04 - s. 133

Sparagmitt, en feltspatrik sandstein (arkose) med stedvis store, skarpkantete bruddstykker, ble navngitt av Jens Esmark i 1829.

Kap04 print Page 134  

Kap. 04 - s. 134

Størkningsbergarter i Seilandsprovinsen, Reinfjorden, Øksfjordhalvøya. Gneis i nedre del av fjellsiden er intrudert av lagdelte størkningsbergarter som fremtrer i øvre del av bergveggen. Svarte, ultramafiske bergarter opptrer i to serier atskilt av en eldre, lys grå gabbro. Fjellsiden, nær 600 meter høy, er et snitt gjennom et svært magmakammer! (Foto: B. Robins)

Kap04 print Page 135  

Kap. 04 - s. 135

Lys sandstein i Kalakdekkekomplekset gjennomsatt av mørk diabasgang, omdannet til amfibolitt. Bergartene stammer trolig fra et basseng på yttersiden av Baltika og ble flyttet flere hundre kilometer under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Veiskjæring sør for Hammerfest på Kvaløya.

Kap04 print Page 136  

Kap. 04 - s. 136

Sparagmittområdet i Sør-Norge.

Kap04 print Page 137  

Kap. 04 - s. 137

Rondane består av omkring 650-750 millioner år gamle harde seinprekambriske sandsteiner. Sandsteinene ble under den kaledonske fjellkjedefoldningen skjøvet flere hundre kilometer mot øst fra bassenger langs den baltoskandiske randsonen av Baltika. (Foto: C. Harbitz)

Kap04 print Page 138  

Kap. 04 - s. 138

Hedmarksbassengets lagrekke, Hedmarksgruppen, den vestlige delen til venstre og den østlige til høyre.

Kap04 print Page 139a  

Kap. 04 - s. 139a

Rendalssølen (1754 m) er et landemerke i sparagmittområdet i Øst-Norge. Fjellet består av Rendalsformasjonen, sandsteiner avsatt av elver i østlige del av Hedmarksbassenget for 700–750 millioner år siden.

Kap04 print Page 139b  

Kap. 04 - s. 139b

Skråsjiktet sandstein fra et innfylt elveløp i Rendalsformasjonen på toppen av Rendalssølen.

Kap04 print Page 139c  

Kap. 04 - s. 139c

Kalksteinsbreksje i Biriformasjonen. Veiskjæring i E6 ved Kremmerodden, Biri. De opptil 50 cm lange bitene av kalkstein har blitt brutt opp ved tidevannsstrømmer eller kraftige bølger.

Kap04 print Page 140a  

Kap. 04 - s. 140a

Brøttumformasjonen i Maihaugvegen på Lillehammer. Lag av turbidittsandstein og skifer ble avsatt på bunnen av Hedmarksbassenget og stilt på høykant under fjellkjedebevegelser i slutten av silur. Skiferlagene inneholder akritarker, de eldste fossiler som er funnet i Sør-Norge.

Kap04 print Page 140b  

Kap. 04 - s. 140b

Konglomeratlag og sandstein i Biskopåsformasjonen, veiskjæring ved Havik, østsiden av Mjøsa. Lagene står nå vertikalt på grunn av fjellkjedeskyvningene i silur-devon.

 Kap04 print Page 141  

Kap. 04 - s. 141

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141a b  

Kap. 04 - s. 141a- b

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141c d  

Kap. 04 - s. 141c-d

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141e f  

Kap. 04 - s. 141e-f

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 142a  

Kap. 04 - s. 142a

Papillomembrana compta, det første prekambriske fossilet som er funnet i Norge. Fossilet, av ukjent opprinnelse og litt over en mm langt, ble funnet i en fosforittstein i Biskopåsformasjonen ved Havik ved Mjøsa av Nils Spjeldnæs i 1959.

Kap04 print Page 142b  

Kap. 04 - s. 142b

Borkjerne (fire cm i diameter) fra Østre Æra mellom Rena og Ossjøen i Østerdalen. Basaltlava (mørk) har flytt utover løs sand (lys) som til dels har blitt rullet inn i bunnen av lavaen. Lavautbruddene skjedde under en aktiv riftfase i Hedmarksbassenget.

 Kap04 print Page 144a  

Kap. 04 - s. 143a (144a i 2006-utgaven)

Moelvtillitt fra den om lag 600 millioner år gamle varangeristiden blottlagt i isskurt svaberg fra siste istid for omkring 10 000 år siden. Tillitten har store og små bruddstykker av grunnfjellsbergarter og kalkstein. Bruvollhagan, Moelv.

 Kap04 print Page 144b  

Kap. 04 - s. 143b (144b i 2006-utgaven)

Ringsakerkvartsitt fra aller underste kambrium, yngste del av Hedmarksgruppen, Steinsodden, østsiden av Mjøsa i Ringsaker. Utsikt nordover mot Mjøsbrua. Lundehøgda og Biskopåsen i bakgrunnen tilhører også typeområdet for Hedmarksgruppen.

 Kap04 print Page 144c  

Kap. 04 - s. 143c (144c i 2006-utgaven)

Ringsakerkvartsitt med vertikale gravespor, laget av fjæremarklignende bløtdyr. Langodden, østsiden av Mjøsa.

Kap04 print Page 144  

Kap. 04 - s. 144

Gammel kildebergart for olje: Svartskifer i Brøttumformasjonen i Maihaugvegen på Lillehammer. Svartskifer med et meget høyt innhold av organisk karbon (helt sort) er overleiret av et tynt siltlag med lyse kvartskorn. Siltlaget har sunket ned i leirlaget og laget den ”støvellignende” strukturen. (Foto: M.K.M. Skaten)

Kap04 print Page 145a  

Kap. 04 - s. 145a

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 145b  

Kap. 04 - s. 145b

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 145c  

Kap. 04 - s. 145c

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 146                                                                                                                   

Kap. 04 - s 146

Geologisk kart over Fensfeltet. Bergartene ble dannet ved mange ulike magmatiske prosesser i dypet under toppen av Fenvulkanen. (Figur modifisert fra E. Sæther)

 

 

Illustrasjoner kap. 3.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap03 print Page 062 63           

 Kap 03 - s. 62-63

(Illustrasjon:Bogdan Bocianowski. Foto:P.Aas)

Kap03 print Page 064  

Kap. 03 - s.64 

Bilde av polert flate av 2800 millioner år gammel gneis fra Grasbakken på sørsiden av Varangerfjorden. Bergarten har tonalittisk sammensetning og inneholder rødlige årer som består av kvarts og feltspat. Denne går under handelsnavnet "Barents red" pågrunn av innholdet av årer av rødlig pegmatittisk materiale.

Kap03 print Page 067  

Kap. 03 - s. 67

Bevarte kjerner av arkeisk skorpe finnes i alle store kontinenter på jorda. De tidligst dannete bergartene kan være ødelagt av meteorittnedslag, av tektoniske prosesser, ved forvitring og erosjon på overflaten, eller de er dekket av yngre lag. Bare i noen få områder finnes det bevarte bergarter som er eldre enn 3500 millioner år.

Kap03 print Page 068  

Kap. 03 - s. 68

Forenklet geologisk kart over det fennoskandiske skjoldet. Kartet viser en hovedinndeling av berggrunnen etter alder og bergartstype.

Kap03 print Page 069    

Kap. 03 - s. 69

Dickinsonia fra Kvitsjøen. Fossilet er 75 millimeter bredt. Naturhistorisk Museum, Tøyen. (Foto: J.H. Hurum)

Kap03 print Page 070  

Kap. 03 - s. 70

Prinsippet for aldersbestemmelse. Vi måler forholdet mellom mor- og datterisotoper i et mineral eller en bergart. Deretter brukes den kjente halveringstiden til å regne ut hvor lang tid det har gått siden prosessen startet fra den opphavlige tilstanden. Dermed finnes mineralet eller bergartens alder.

Kap03 print Page 072  

Kap. 03 - s. 72

Geologisk kart over Kolahalvøya og Øst-Finnmark som viser utbredelseav de viktigste geologiske enhetene og hvordan de hører sammen med tilgrensende områder på Kola og i Finland. På Finnmarksvidda ligger neoproterozoiske til kambriske avsetninger med en vinkeldiskordans på grunnfjellet. Over disse avsetningene ligger innskjøvne dekker fra den kaledonske fjellkjeden som skjuler det gamle grunnfjellet i fjordstrøkene i Troms og Finnmark.

Kap03 print Page 074  

Kap. 03 - s. 74

Monzonittiske dypbergarter intruderte i gneisene i Sør-Varanger for 2750 millioner år siden. Monzonitten har kantete bruddstykker av mørke bergarter og er kuttet av en lys rosa pegmatittgang. Skallvåg, Sør-Varanger.

Kap03 print Page 075  

Kap. 03 - s. 75

Inkonformitet ved Skrukkebukt i Pasvik. Konglomerat har fylt inn en ujevn overflate der erosjonen har kuttet dypt ned i foliert arkeisk gneis. (Foto:V.Melezhik)

Kap03 print Page 077  

Kap. 03 - s. 77

Figurene illustrerer den geologiskeutviklingen i de nordøstlige områdene av det fennoskandiske skjold i tidligproterozoisk tid.

Kap03 print Page 078a  

Kap. 03 - s. 78a

Skjematisk figur som viser hvordan de kvartsbåndete jernmalmene i Sør-Varanger er tenkt dannet. Fritt oksygen (O2) og jernioner dannet jernoksidene magnetitt (Fe3O4) eller hematitt (Fe2O3) (vist som mørke lag på figuren). Mellom disse ligger det lag av utfelt jaspis (gule lag). Hvert lag kan være fra én millimeter til opptil noen centimeter tykke.

Kap03 print Page 078b  

Kap. 03 - s. 78b

Sentralt i Bjørnevannsgruppen finner vi jernmalm som består av 2–10 millimeter tykke kvarts- og magnetittlag i veksling.

Kap03 print Page 079a  

Kap. 03 - s. 79a

Geofysiskt kart som viser magnetisk totalfelt over deler av Finnmarksvidda (Kautokeino-grønnsteinsbeltet). (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 079b  

Kap. 03 - s. 79b

Berggrunnskartet viser et utsnitt (innrammet) av det geofysiske kartet. Det viser hvordan berggrunnens geofysiske egenskaper kan brukes som et viktig hjelpemiddel i kartlegging av områder som er dekket av løsmasser. (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 080a  

Kap. 03 - s. 80a

Leting etter gull i fjell under tykt morenedekke krever tung redskap. Sáotgejohka 1990. (Foto:M. Often)

Kap03 print Page 080b  

Kap. 03 - s. 80b

Gullvasking ved Goššjohka i 1901. (NGUs fotoarkiv)

Kap03 print Page 080c  

Kap. 03 - s. 80c

Gull fra Finnmark. Det største kornet er ca. 2 mm. (Foto: B.M. Messel)

Kap03 print Page 082a  

Kap. 03 - s. 82a

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082b  

Kap. 03 - s. 83b

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082c  

Kap. 03 - s. 82c

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082d  

Kap. 03 - s. 82d

Kvenvikgrønnstein med putestruktur. (Foto:S.Bergh)

Kap03 print Page 082e  

Kap. 03 - s. 82e

Storviknesdolomitt med stromatolittstruktur.(Foto:S.Bergh)

Kap03 print Page 083  

Kap. 03 - s. 83

Figuren viser et skjematisk snitt som illustrerer den geologiske utviklingen på Nordaustlandet. To inkonformiteter skiller tre viktige stratigrafiske enheter: Helvetesflyformasjonen, Svartrabbformasjonen og Murchisonfjordovergruppen. En inkonformitetsflate er uttrykk for et grunnleggende tidsskille – en milepæl i et områdes geologiske utvikling. Den markerer slutten på en syklus med fjellkjededannelse og folding (F1 og F2 på figuren) fulgt av nedbryting og erosjon. Basalkonglomeratene forteller oss om starten på en ny periode med avsetning av lag på overflaten. De yngste foldene (F3) er kaledonske. Alderen på størkningsbergartene (granitter og vulkanske bergarter) hjelper oss å tidfeste de ulike hendelsene.

Kap03 print Page 085  

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2006-utgaven)

Fjellene nord for Ersfjorden på Kvaløy, fra Skamtinden i vest til Blåmannen og Orvasstinden i øst, er bygd opp av 1800 millioner år gammel granitt. (Foto: K. Kullerud)

2 utgave s 085a  

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2013 utgaven)

Utsikt fra Brosmetind (518 moh) sørvest over mot ytre Ersfjorden, mot Bremnestinden sør på Kvaløya. I forgrunnen og på sørsiden av Ersfjorden ses den 1800 millioner år gamle Ersfjordgranitten. Øyene som vises i vest hører til Kattfjord-komplekset (tonalittiske gneiser), mens i det fjerne skimtes de prekamriske fjellene på Senja. (Foto: K. Bucher)

Kap03 print Page 086  

Kap. 03 - s. 86

Geologisk kart som viser hovedtrekkene i berggrunnen fra Senja i sørvest til Vanna i nordøst. De prekambriske bergartene langs kysten ligger under de innskjøvne kaledonske dekkene. Ved Mauken er det et tektonisk vindu der prekambriske bergarter stikker opp gjennom skyvedekkene.

Kap03 print Page 087  

Kap. 03 - s. 87

Sandstein fra Jøvik, Vanna. Den mellom 2400 og 2220 millioner år gamle sandsteinen har skråsjikt som er snitt gjennom store sanddyner. Dynestrukturene viser at sandsteinen har blitt dannet som sand i en stor og dyp elv, i et delta eller langs en strandsone i et hav eller en stor innsjø. (Foto: K. Kullerud)

Kap03 print Page 088a  

Kap. 03 - s. 88a

Tynnslipbilde av grafittmalm fra Senja, alt svart er grafitt.

Kap03 print Page 088b  

Kap. 03 - s. 88b

Ferdigprodukt: Silvershine fra Skaland grafittverk.

Kap03 print Page 089  

Kap. 03 - s. 89

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Kap03 print Page 090  

Kap. 03 - s. 90

Geologisk kart som viser fordelingen av prekambriske bergarter og kaledonske skyvedekker i Nordland og Vest-Troms. Arkeiske bergarter forekommer lengst i nord. I grunnfjellsvinduene i Nordland finnes det i hovedsak tidligproterozoiske granittiske gneiser. Lignende bergarter er det også i Nord-Trøndelag.

2 utgave s 091  

Kap. 03 - s. 91 (kun i 2013-utgaven)

Med sine 1392 meter over havet rager Stetind i Tysfjord opp over landskapet. Tinden er del av grunnfjellsvinduet i Tysfjord, og med sine alpine former og karakteristiske, blankskurte granittsva er den et mektig skue. Selve navnet Stetind kommer av ste, 'ambolt'. (Foto: F. Jenssen)

Kap03 print Page 092  

Kap. 03 - s. 92

Skorpeblokkene utgjør hovedinndelingen av grunnfjellet. Blant geologene har blokkene blitt kalt blant annet sektor og terreng, og navnsetting har endret seg en del gjennom tiden. Det er ukjent hvor mye side- og vertikalbevegelse det har vært langs de ulike skjærsonene som skiller blokkene. Det er også usikkert hvordan de ulike blokkene lå i forhold til hverandre for 1600- 1700 millioner år siden og videre fremover i tid.

Kap03 print Page 093  

Kap. 03 - s. 93

Grunnfjell med prekambrisk båndgneis (i forgrunnen) under flattliggende avsetninger fra kambrosilur (mørk, i bakgrunnen). Bildet er fra Rognstrand i Bamble. Denne lokaliteten ligger i et område i Vestfold og Telemark som høsten 2006 fikk status som en av Europas geoparker, den første i sitt slag i Norden. Geoparkene blir godkjent av UNESCO og skal vise de viktigste geologiske miljøene på jorda. (Foto: S. Dahlgren)

Kap03 print Page 094a  

Kap. 03 - s. 94a

Forenklet geologisk kart over det sørvestlige Skandinavia. Kartet fremhever de eldste bergartene i grunnfjellet. I flere områder i Sør-Norge (ikke inndelt på kartet) kan det finnes bergarter som er minst likegamle.

Kap03 print Page 094b  

Kap. 03 - s. 94b

Ignimbritt fra Flendalen i Trysil, skannet av en polert stein. Denne vulkanske bergarten blir til ved sammensveising av mørke pimpsteinsfragmenter og aske. (Foto: J. P. Nystuen)

 Kap03 print Page 095  

Kap. 03 - s. 95

Gneisdannende prosesser i dypet av jordskorpa

Kap03 print Page 095a  

Kap. 03 - s. 95a

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Under den påfølgende hevingen ble eklogitt og kvartsitt flattrykt og omvandlet til en båndet gneis.

Kap03 print Page 095b  

Kap. 03 - s. 95b

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.På 60 kilometers dyp i rota av den kaledonske fjellkjeden ble de mørke lagene omvandlet til eklogitt og blandet med lys kvartsitt.

Kap03 print Page 095c  

Kap. 03 - s. 95c

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Bildet øverst viser en granulitt med vekslende mørke og lyse lag dannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen.

Kap03 print Page 096a  

Kap. 03 - s. 96a

Mylonitt fra Mjøsa–Magnormylonittsonen øst for Mjøsa. (Foto: G. Viola)

Kap03 print Page 096b  

Kap. 03 - s. 96b

Metasedimentær bergart med lyse lag av sandstein i veksling med mørkere lag av glimmerskifer. De vertikale lagene var opprinnelig horisontale og avsatt i et havbasseng nær det fennoskandiske skjoldet for 1500–1600 millioner år siden. Foto fra Veme, vest for Hønefoss.

Kap03 print Page 097  

Kap. 03 - s. 97

De geologiske forholdene som hersket på Østlandet i en tidlig fase av utviklingen av den gotiske fjellkjeden kan sammenlignes med situasjonen langs randen av Stillehavet i dag. Øybuen var plassert på havbunnsskorpe der det ble avsatt tykke vulkanske og sedimentære lag. Etterhvert flyttet synkesonen og den vulkanske aktiviteten seg til randen av kontinentskorpa, og bergartene i øybuen ble klistret på en voksende kontinentskorpe. Vi fikk en situasjon som kan sammenlignes med vestkysten av Sør- og Nord-Amerika i dag, der ny skorpe blir dannet ved tilførsel av smelter som størkner som dypbergarter i kontinentskorpa eller kommer til overflaten og gir opphav til vulkanske avsetninger.

Kap03 print Page 098  

Kap. 03 - s. 98

Geologisk kart over deler av Telemark og Numedal. De lagdelte overflatebergartene er foldet éneller flere ganger, og dette er årsaken til at grensene mellom ulike bergarter fremstår som bueformetpå kartet. De yngste granittene kutter grensene mellom de eldre lagene.

 Kap03 print Page 099  

Kap. 03 - s. 99

Ryolitt fra Rjukangruppen nord for Heddersvatn. Den opprinnelige lagningen er tydelig i bergarten.(Foto: S. Dahlgren)

 Kap03 print Page 100  

 Kap. 03 - s. 100

V.M. Goldschmidt (til høyre) med assistenter, 1915. (NGUs fotoarkiv)

 Kap03 print Page 101  

 Kap. 03 - s. 101

Med sine 1883 m.o.h. rager Gaustatoppen høyest av alle fjellene i Sørøst-Norge. Det nakne høyfjellet består av hard og næringsfattig kvartsitt,en omdannet sandstein som en gang ble avsatt i bassenger omtrent i havnivå.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 102  

 Kap. 03 - s. 102

Kvartsitt med bølgeslagsmerkerdannet på en sandstrand for mer enn 1200–1300 millioner år siden. Vindsjåen,Telemark.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 103  

 Kap. 03 - s. 103

Foto: E.Sigmond

 Kap03 print Page 104  

 Kap. 03 - s. 104

Forenklet kart over Sør-Norge der søkelyset settes på den svekonorvegiske fjellkjeden. De viktigste dyp-bergartstypene er gruppert etter alder. De hvite feltene på kartet omfatter bergarter eldre enn ca.1300 millioner år, fra tiden før den Svekonorvegiske fjellkjedehendelsen tok til. Sorte linjer viser store forkastninger.

 Kap03 print Page 105  

 Kap. 03 - s. 105

Monolitten, Vigelandsparken, Oslo.

 Kap03 print Page 106  

Kap. 03 - s. 106

Foto: T. Heldal

 

 Kap03 print Page 107a  

 Kap. 03 - s. 107a

Anortosittlandskap i Rogaland(Foto:G.Meyer)

 Kap03 print Page 107b  

 Kap. 03 - s. 107b

Rogaland anortosittprovins bestårav to store og flere mindre anortosittkropper. Egersund–Ognaanortositten består i de vestlige deler av ensartet anortositt. Mot sørøst er det innslag av lys noritt. Åna–Siraanortositten består for det meste av lys noritt og anortositt. I tillegg finnes det mindre intrusjoner der jotunitt, mangeritt og charnockitt er vanlige bergarter.

Kap03 print Page 108a  

Kap. 03 - s. 108a

Storeknuten sør for Helleland. Legg merke til den skråstilte skarpe grensen mellom bergarter med apatitt nederst til venstre, og bergarter uten apatittsom stikker opp som nakne knauser.(Foto:L.-P.Nilsson)

Kap03 print Page 108b  

Kap. 03 - s. 108b

Den trauformete Bjerkreim–Sokndalintrusjonen ved Bjerkreim er bygget opp av seks enheter som tilsvarer gjentatte hendelser med ny tilførsel av magma fra dypet. Tilsammen utgjør disse enhetene en flere tusen meter tykk lagpakke der økonomisk viktige mineraler som apatitt og ilmenitt ble konsentrert i bestemte lag. Yngre ganger av jotunitt skjærer lagdelingen i intrusjonen.(Figur fra G.Meyer)

Kap03 print Page 109  

Kap. 03 - s. 109

Dagbrudd ved Tellnes i Sokndal kommune, Rogaland, hvor Titania AS tar ut ilmenittmalm. (Foto: L.-P. Nilsson)

Kap03 print Page 113  

Kap. 03 - s. 113

Kart som viser hovedinndelingen avbergarter i den vestre gneisregionen. Jotundekkene og andre kaledonske dekker ligger oppå gneisene.(Figur fra A.Solli)

Kap03 print Page 114  

Kap. 03 - s. 114

Ålesund kirke er bygd i mangefarget marmor med innslag av amfibolitten som marmoren gjerne opptrer sammen med. Her har kirkebyggerne tatt opp igjen byggetradisjonen fra 1100-tallets steinkirker på Nordvestlandet

Kap03 print Page 115  

Kap. 03 - s. 115

Intrusjonsbreksje med kantete blokker av den prekambriske berggrunnen fraktet med opp fra dypet i en mørk dypbergart og pent servert på reinvaskede svaberg. Farstad.

Kap03 print Page 116  

Kap. 03 - s. 116

Tinderekken mellom Molladalen og Hjørundfjorden består av charnokittiske bergarter som gir opphav til dramatiske og karakteristiske erosjonsformer.(Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 117  

Kap. 03 - s. 117

Utsyn fra Litjegrønova (sør for Lunde i Jølster) mot fjellene i Nordfjord vest for Jostedalsbreen. I forgrunnen utklemt granitt (nå øyegneis) med aplittiske lag og en liten pegmatittgang. (Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 118                                                                                                                   

Kap. 03 - s 118

Granatpyroksenitt med ortopyroksen (grå), klinopyroksen (grønn) og granat (fiolett) fra Nordøyane, Sunnmøre. Bergarten inneholder bl. a. mineralkorn som er avblandet fra høytrykksmineralet majorittisk granat. (Foto: I. Bryhni)

 

 

Internation Earth Science Olympiad 2020 (IESO) er dessverre avlyst.

Årets internasjonale vertskap i Russland har sett seg nødt til å avlyse gjennomføringen av den internasjonale finalen i GeofagOL pga Covid-19.
Grunnet spredningen rundt viruset er det derfor tryggest og ikke gjennomføre finalen i år.

 

Illustrasjoner kap. 2.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap02 Page 24 m           

 Kap 02 - s. 24

Formen på kystlinjene på begge sidene av Atlanterhavet og de geologiske strukturene i Afrika, Sør-Amerika, Europa og Nord-Amerika tyder på at kontinentene en gang han sammen som et kjempekontinent. (Figur modifisert fra A. Marshak)

Kap02 Page 25a m  

Kap. 02 - s.25 

Utsnitt av jordas indre med viktige grenseflater og fordeling av tetthet (d) og temperatur. Moho er en flate der tettheten øker raskt fra jordskorpe til mantel. Jordskorpa er tykkest under fjelkjeder på kontinentene fordi bergartene her er lettere enn under dyphavene, der bergartene er tunge.

Kap02 Page 25b m  

Kap. 02 - s. 25

Jordas indre skallformete oppbygning og hovedstrukturer. Manteldiapirer er opp-strømning av smeltet stein fra mantelen som ender i en varmeflekk på jordoverflaten. Kalde plater av litosfære som synker under lettere plater, kan gå helt ned til bunnen av mantelen før de går i oppløsning.

Kap02 Page 26a m  

Kap. 02 - s. 26

En kikk ned i jordas indre. Den midt-atlantiske ryggen med sine langsgående spalter og kløfter går tvers gjennom Island fra sør mot nord. På Thingvellir på Sør-Island, der det gamle islandske Alltinget lå, utvider jordskorpa seg stadig langs dype kløfter som skjærer gjennom terrenget.I Thingvallavatnet i bakgrunnen er det aktive vulkaner.

Kap02 Page 26b m    

Kap. 02 - s. 26

De magnetiske anomalistripene avspeiler orienteringen av jordas magnetiske kraftfelt når bergartene størkner langs midthavsryggene. De grå stripene viser normal orientering og de hvite stripene revers orientering.

Kap02 Page 26c m  

Kap. 02 - s. 26

 

Kap02 Page 27a m  

Kap. 02 - s. 27

Platetektoniske hovedtrekk.Ny havbunnsskorpe dannes langs midthavsrygger, mens gammel og tung skorpe synker ned under lettere skorpe i synkesoner der fjellkjeder dannes. Havbunnssedimenter går ned i dypet sammen med havbunnsplaten eller skrapes av i oppstuvnings-soner. Jordskorpespenninger utløser jordskjelv langs plategrensene.

Kap02 Page 27b m  

Kap. 02 - s. 27

Dagens litosfæreplater.Platenegår fra hverandre langs spredningsgrensen der ny havbunnsskorpe blir dannet, og går mot hverandre langs kollisjonsgrenser der fjellkjeder formes. Transform-forkastninger er tverrbrudd langs spredningsgrensene der midthavs-ryggene tilsynelatende er stykket opp og forskjøvet til sidene.

Kap02 Page 28a m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28b m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28c m  

Kap. 02 - s. 28

Magnetisering av lavastein. Når temperaturen i en lavastein synker under omkring 450 °C, blir dipolene i alle magnetiserte mineraler orientert parallelt med jordas magnetiske dipol. Det bevares et indre avtrykk av polaritet, retning og vinkel i forhold til jordoverflaten av de magnetiske kraftlinjene på stedet der lavaen ble dannet. (Figur modifisert fra P.J. Wyllie)

Kap02 Page 28d m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 29 m  

Kap. 02 - s. 29

Det platetektoniske kretsløpet fra oppbrytningen av et gammelt kontinent til dannelse av et nytt kontinent.

Kap02 Page 30 m  

Kap. 02 - s. 30

I fjellet Bitihorn i utkanten av Jotunheimen i Valdres ligger pre-kambrisk gabbro skjøvet over yngre prekambriske sandsteiner som danner berggrunnen i fjellryggen i forgrunnen. Overskyvingen skjedde da to jordplater kolliderte under den kaledonske fjellkjeden i slutten avsilur for om lag 415 millioner årsiden. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 32 m  

Kap. 02 - s. 32

To krystaller av kvarts (bergkrystall), overstrødd med anatas-krystaller. Hardangervidda. (Naturhistorisk museums samlinger, foto: P. Aas)

Kap02 Page 33 m  

Kap. 02 - s. 33

Klassifikasjon av dypbergarter. (Modifisert etter Streckeiesen)

Kap02 Page 34 m   Kap. 02 - s. 34
Kap02 Page 35 m  

Kap. 02 - s. 35

Størkningsbergarter som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

Kap02 Page 36a m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36b m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36c m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36d m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36e m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36f m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36g m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 37 m   Kap. 02 - s. 37
Kap02 Page 38 m  

Kap. 02 - s. 38

Dekker og skyveflak i en fjellkjede. Utenfor fjellkjeden ligger en sedimentær lagrekke uforstyrret på sitt opprinnelige underlag. Innover mot fjellkjeden er lagene foldet og skjøvet sammen i skyveflak og dekker. Jo lenger inn i fjellkjeden, jo lenger har dekkebergartene blitt skjøvet.

Kap02 Page 39a m  

Kap. 02 - s. 39

På tur opp Besseggen i Jotunheimen, Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre. Gjende er gravd ut avis breer langs en forkastningssone med løs berggrunn. Gabbroen i Besseggen er gjennomsatt av bånd av den harde knusingsbergarten mylonitt, som har forsterket fjellryggen mot å bli slitt helt ned ved breerosjonen som ellers preger landformene i Jotunheimen.Forkastningssonen langs Gjende deler berggrunnen i Jotunheimen i to ulike provinser, en sørlig med vesentlig "friske" magmatiske dypbergarter som gabbro og granitt og en nordlig med eldre omdannede dypbergarter kalt for "pyroksengranulitt" eller "pyroksengneis". Den fortsetter i rett linje sørvestover forbi Tyin og lar seg også spore helt ned til Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden i Sogn – et bindeleddmellom majestetiske naturområder, men også et viktig element i landets geologi.

Kap02 Page 39b m  

Kap. 02 - s. 39

Det lille bildet viser hvordan mylonitten ser ut på nært hold. Båndet med tynne mørke og lyse lag skyldes lokal intens skjærbevegelse og rekrystallisasjon under plastiske forhold til en meget finkornet, ekstremt deformert bergart.

Kap02 Page 41 m  

Kap. 02 - s. 41

Rennende surt vann har skapt dype furer, karrenfelder, i marmor ved at karbonatmineralene i bergarten har gått i oppløsning. Fræna, Møre og Romsdal. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 45 m  

Kap. 02 - s. 45

Hovedtyper av sedimentasjonsbassenger slik de dannes i en platetektonisk sammenheng.

Kap02 Page 48 m  

Kap. 02 - s. 48

Sandsteinen her oppstod som sanddyner i et grunnhav i tidlig kritt på Spitsbergen. Geologen fører observasjoner av tykkelse, kornstørrelse og sedimentære strukturer inn på en logg. Kompasset brukes til å måle orientering og retninger i sandsteinslagene og geologhammeren til å slå av prøver. (Foto:E.Tallaksen)

Kap02 Page 49 m  

Kap. 02 - s. 49

Klassifikasjon av sedimenter og sedimentære bergarter etter kornstørrelse. (Figur fra S. Gjelle og E. Sigmond)

Kap02 Page 51 m  

Kap. 02 - s. 51

Gneis, blek rød, og svart amfibolitt, begge gjennomskåret av granittårer, ble dannet dypt nede jordskorpa i en fjellkjede for omkring 1000 millioner år siden. Grunnfjellet, østsidenav Oslofjorden ved Drøbak.

Kap02 Page 053a m2  

Kap. 02 - s. 53 (kun i 2013-utgaven)

Nedslagskatastrofer.

Kap02 Page 55 m  

Kap. 02 - s. 55

Geologisk kart, utsnitt av kartblad Asker, 1814 I, målestokk 1:50 000.

Kap02 Page 56a m  

Kap. 02 - s. 56

Relativ alder i en lagrekke.
a) En lagrekke avsettes, blant annet som deltasand og leirslam i havet,
b) lagrekken er foldet og erodert, daler og fjellrygger avspeiler ulik hardhet på lagene,
c) fjellene er slitt ned til et peneplan ,som havet har trengt inn over, og i
d) blir en ny lagrekke avsatt.

Kap02 Page 56b m  

Kap. 02 - s. 56

Stratigrafisk inndeling.

Kap02 Page 57 m  

Kap. 02 - s. 57

Relativ alder i en del av jordskorpa. Aldersrekkefølgen vises ved kontaktforholdene mellom bergarter, avsetninger, strukturer og landformer: Yngre lag er avsatt over eldre lag, folder er dannet etter at lagene er avsatt, yngre intrusive bergarter skjærer gjennom eldre bergarter, erosjonsflater kutter ned i underliggende lag, og lignende.F inn rekkefølgen av den geologiske utviklingen!

Kap02 Page 58a m  

Kap. 02 - s. 58

Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858), Grunnleggeren av geologifaget i Norge.

Kap02 Page 58b m  

Kap. 02 - s. 58

Theodor Kjerulf (1825-1888)

Kap02 Page 59 m  

Kap. 02 - s. 59

Inndeling av lagrekker i to typer sekvenser, mellom to erosjonsflater dannet ved fall i havnivå, og mellom to flater dannet da havet gikk lengst inn mot land. Flater med samme alder skjærer gjennom grensene for de ulike sedimentære lagene. En viktig oppgave er å sammenstille, korrelere, lagrekkene i brønnene som er boret gjennom lagrekken.

Kap02 Page 60 m  

Kap. 02 - s. 60

Jordas tidsrom.Tallene viser alder i millioner år før nåtid, lengden av de enkelte tidsrom er proporsjonal med utstrekningen i tid. Søylen til venstre viser jordas hovedinndeling, søyle nummer to jordas oldtid (paleozoikum), nummer tre jordas mellomtid (mesozoikum) og søylen lengst til høyre jordas nytid (kenozoikum). Det foregår en viktig diskusjon om avgrensningen av kvartær og tertiær, paleogen og neogen. Kvartær er tradisjonelt satt mellom 1,8 millioner år og 10000 år (11 500 kalenderår) før nåtid. Nå vil imidlertid mange la kvartærtiden ta til for 2,6 millioner år siden og la den vare helt fram til i dag. (Figur modifisert fra F.Gradstein m.fl.)

Kap02 Page 61 m  

Kap. 02 - s. 61

Permafrost er utbredt på Svalbard ned til havets nivå. De ringformete opphopningene av stein på Vardeborgsletta på sørsiden av ytre del av Isfjorden på Spitsbergen dannes ved at stein presses opp og sorteres fra permafrosten i undergrunnen. Steinene som opprinnelig er strandgrus, er rene og lyse fordi de har ligget nede i bakken. (Foto:O.Salvigsen)

Kap02 Page 62 m                                                                                                                   

Kap. 02 - s 62 (s. 20 i 2013-utgaven)

Solstrålingen og varmestrømmen fra jordas indre gir energi til henholdsvis de ytre og de indre geologiske prosessene på jorda. Bildet viser et vulkanutbrudd på Island. (Foto:T.Andersen, datagrafikk:M.C.Bjørndal)

 

 

Illustrasjoner kap. 1.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

Kap01 print Page 00 m       Kap 01
Kap01 print Page 13 m  

Kap. 01 - s.13 

Storeggaskredet. Skredmateriale (vist i grått og blått sentralt i bildet) ble fraktet flere hundre kilometer nedover kontinentalskråningen og ut på dyphavet. Fastlands-Norge ses (i rødt) i bakgrunnen. (Illustrasjon:Hydro)

Kap01 print Page 15 m  

Kap. 01 - s. 15

For mange mennesker representerer naturens mangfold av mineraler – med til sammen over 4000 forskjellige arter – i ulike farger og former, selve inngangsporten til interessen for geologi. Bildet viser skolesitt, et zeolittmineral, fra Sulitjelma. (Foto: P. Aas)

Kap01 print Page 15a m  

Kap. 01 - s. 15a 

Faksimile av Michel Pedersøn Escholts 'Geologia Norvegica', Christiania 1657

Kap01 print Page 19 m    

Kap. 01 - s. 18 ( s. 19 i 2006)

Fossiler er forsteinede rester av tidlige tiders dyr og planter. Fossilenes betydning for forståelsen av den geologiske, såvel som den biologiske utviklingshistorien, ble først for alvor forstått utover i det 17.århundre. Bildene her viser en av de første dokumenterte fossiler i Norge. Tegning av presten Hans Strøm.

2 utgave s 019 m  

Kap. 01 - s. 19 (Kun i 2013-utgaven)

Helleren i Jøssingfjorden. Her ligger bebyggelsen under den overhengende berghammeren. (Foto: J. Dolven)

 

 

Landet blir til - Norges geologi ble utgitt av Norsk Geologisk Forening første gang i 2006, med andre opplag 2007. ISBN 978-82-92344-31-6.
Det ble gitt ut en 2. utgave i 2013, med en god del oppdateringer og et helt nytt kapittel. ISBN 978-82-92-39483-0.

Boken som nå er utsolgt, ble et praktverk som gir en fantastisk reise igjennom Norges geologiske historie. Hvert kapittel er fylt med illustrasjoner og bilder som beskriver den geologiske reisen.

Vi får ofte henvendelser om bruk av bilder og henvisning til boken.
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Copyright for tekst og illustrasjoner ligger hos NGF, forfatterne, fotografer og tegnere.

All bruk av tekst, bilder og illustrasjoner må siteres på korrekt måte.

Sitering av boken:
Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 656 s.

Enkeltkapitler: 
Nystuen, J.P. 2013. Jorda skifter ansikt - geologiske prosesser. I: Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 656 s.

Illustrasjonene her er både fra 2006-utgaven og 2013-utgaven. Dersom en illustrasjon er med i kun en av utgavene, vil det opplyses om dette.

Illustrasjonene kan finnes ved å gå inn på hvert enkelt kapittel nedenfor.

Kapittel 1 - Innledning. Norges geologi fra urtid til nåtid.  Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni, Arvid Nøttvedt og Kristin Rangnes

Kapittel 2 - Jorda skifter ansikt - Geologiske prosesser.  Johan Petter Nystuen

Kapittel 3 - De eldste bergartene dannes. Jordas urtid; 4600-850 millioner år  Øystein Nordgulen og Arild Andresen

Kapittel 4 - Urtidskontinentet brytes opp. Seinprekambrium, fra urtid til oldtid; 850-541 millioner år  Johan Petter Nystuen

 

Norsk Geologisk Forening er, som resten av landet, sterkt påvirket av COVID-19.
Vi leier lokaler hos Norges geologiske undersøkelse, og de har valgt å følge anbefalingene fra offentlige myndigheter med flest mulig hjemmekontor.
NGF følger også anbefalingene, og sekretariatet sitter nå på hjemmekontor for å være med på Norges største dugnad for å begrense koronasmitte.

Vi er tilgjengelig via mail. En del henvendelser kan ta lengre tid dersom det er noe vi må gjøre fra kontoret. Vi håper på forståelse for dette.

I disse vanskelige tider sender vi varme tanker til alle våre medlemmer og samareidspartnere, ta vare på dere selv.

 

Vi satser på at det blir mulig å gjennomføre Geologiens Dag i høst, og jobber for at de skal bli mange arrangementer rundt i Norges land den 12.september. 

Dersom noen arrangører vil utsette arrangementet sitt til lenger utpå høsten så er det helt greit. Det viktigste med Geologiens Dag er å få formidlet geologi til "folket", og i disse virustider er vi åpen for stor fleksibilitet.

 

Årets tema er "Geologi og klima gjennom tidene".

 

For mere informasjon se: geologiensdag.no

 

 

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk