Illustrasjoner kap. 13.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap13 print Page 416 17     

 Kap 13 - s. 416-417 i 2006-utgaven), s. 422-423 i 2013-utgaven

Pteranodon over Hardangervidda i seinkritt. (Illustrasjon: R.W. Williams)

 Kap13 print Page 420  

Kap 13 - s. 420 i 2006-utgaven, s. 426 i 2013-utgaven

Kart som illustrerer hovedstrukturene på norsk kontinentalsokkel. Kartbildet er dominert av plattformer og bassenger dannet på overgangen mellom jura og kritt, og som ble fremhevet ved den termiske innsynkningen av bassengene gjennom krittperioden.

Kap13 print Page 421  

Kap 13 - s. 421 i 2006-utgaven, s. 427 i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i tidligkritt. Norge lå da i den nordlige, varme tempererte sone. Legg merke til at de polare klimasonene mangler. (Figur modifisert fra C. Scotese)

 Kap13 print Page 422a  

Kap 13 - s. 422a i 2006-utgaven, s. 428a i 2013-utgaven

Typiske arter fra krittiden.
A: Dinoflagellater (marint mikroplankton) fra kritt. Størrelse: 0,09 – 0,15 millimeter.
B: Triceratops, en planteetende dinosaur, som døde ut i slutten av kritt.
C: Mosasaur, en kjempehavøgle fra seinkritt. Den kunne bli inntil 20 tonn og 17 meter lang.
D: Hesperonis var en stor sjøfugl med tenner og reduserte vinger. Lengde: 1,8 m.
E: De første angiospermer (blomsterplanter) var meget lik nåtidens magnolia.

(Figurer av R. Williams)

Kap13 print Page 422b  

Kap 13 - s. 422b i 2006-utgaven, s. 428b i 2013-utgaven

I kritt var klimaet varmt og fuktig, og på landjorda nådde dinosaurene høyden av sin utvikling. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap13 print Page 423a  

Kap 13 - s. 423a i 2006-utgaven, s. 429a i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler over den krittaiske lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Krittstratigrafien utmerker seg med skrivekrittavsetninger i sør og med mange stratigrafiske brudd i nord.

Kap13 print Page 423b  

Kap 13 - s. 423b i 2006-utgaven, s. 429b i 2013-utgaven

Skisse som viser geografi og viktigste sedimenttyper på norsk sokkel og områdene rundt i kritt. TIL VENSTRE: I tidligkritt, barremstadiet, lå Oslo på 50 grader nord. Fremdeles var det mange øyer igjen etter seinjurariftingen, og i nordvest var det vulkanisme og magmatisk aktivitet (rød) i forbindelse med den første fasen i åpningen av Polhavet. TIL HØYRE: I seinkritt, campanstadiet, stod havnivået høyt, og det var betydelig kortere vei fra Grønlandssiden ut i de dype krittbassengene, Mørebassenget (MB), Vøringbassenget (VB) og Sørvestsnagsbassenget (SB), enn fra den fennoskandiske siden. Store mengder sediment ble ført ut i havområdet mellom Grønland og Norge og avsatt på undersjøiske vifter. En vesentlig del av sedimentene kom fra Grønland. Harstadbassenget (HB) og Tromsøbassenget (TB) lå nærmere det baltiske fastlandet og fikk hovedsakelig sedimenttilførsel fra øst.

 Kap13 print Page 424  

Kap 13 - s. 424 i 2006-utgaven, s. 430 i 2013-utgaven

Fra seismikk til geologisk tolkning i området for Agatfunnet, vest for Nordfjord.

 Kap13 print Page 425  

Kap 13 - s. 425 i 2006-utgaven, s. 431 i 2013-utgaven

Krittklipper langs den franske kanalkysten i Etretat, Normandie. (Foto: ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 426  

Kap 13 - s. 426 i 2006-utgaven, s. 433 i 2013-utgaven

Slik må det ha sett ut da kokkolitter "regnet" gjennom vannmassene ned på havbunnen i kritt. (Illustrasjon av R.W. Williams)

Kap13 print Page 427  

Kap 13 - s. 427 i 2006-utgaven, s. 432 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i kritt. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, barremstadiet og campanstadiet. TIL VENSTRE: I barremstadiet var øylandskapet fra seinjura fremdeles til stede, men gjennom tidligkritt ble de fleste av øyene langsomt oversvømt. TIL HØYRE: I campanstadiet var hele Nordsjøen dekket av hav. Tykke lag av kritt ble avsatt på havbunnen, unntatt helt i nord, der det var slamsedimentasjon. (Figurer modifisert fra Millennium Atlas)

Kap13 print Page 428  

Kap 13 - s. 428 i 2006-utgaven, s. 434 i 2013-utgaven

Figuren over viser krittreservoaret i Ekofiskfeltet i mikro- til makroskala. Elektronmikroskopbildet til venstre er tatt fra kjernen til høyre, fra nær 3,5 kilometer under havbunnen. Elektronmikroskopbildet viser en porøs struktur i Ekofiskreservoaret, som i all hovedsak består av rester etter døde kalkorganismer. Oppsprekkingen som sees i kjernene, viser permeable strømningsveier for olje og gass fra porene. Til høyre vises et seismisk snitt over Ekofiskfeltet.

 Kap13 print Page 428a  

Kap 13 - s. 428a i 2006-utgaven, s. 434 i 2013-utgaven

Figuren over viser krittreservoaret i Ekofiskfeltet i mikro- til makroskala. Elektronmikroskopbildet er tatt fra kjernen, fra nær 3,5 kilometer under havbunnen. Elektronmikroskopbildet viser en porøs struktur i Ekofiskreservoaret, som i all hovedsak består av rester etter døde kalkorganismer.

 Kap13 print Page 428b  

Kap 13 - s. 428b i 2006-utgaven, s. 434b i 2013-utgaven

Oppsprekkingen som sees i kjernene, viser permeable strømningsveier for olje og gass fra porene( Ekofiskfeltet).

Kap13 print Page 428c  

Kap 13 - s. 428c i 2006-utgaven, s. 434c i 2013-utgaven

Et seismisk snitt over Ekofiskfeltet.

 Kap13 print Page 429  

Kap 13 - s. 429 i 2006-utgaven, s. 435 i 2013-utgave

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 429a  

Kap 13 - s. 429a  i 2006-utgaven, s. 435a i 2013-utgaven

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 429b  

Kap 13 - s. 429b i 2006-utgaven, s. 435b i 2013-utgaven

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

Kap13 print Page 429c  

Kap 13 - s. 429c i 2006-utgaven, s. 435c i 2013-utgaven

Ekofiskfeltet ligger i et område med mange olje- og gassfelt. Over vises toppen av Ekofiskfeltet, som står opp som et fjell, ca. 3 kilometer under havbunnen. Det tredimensjonale snittet under viser røde og gule lag som markerer de porøse og produktive sonene i Ekofiskfeltet. (Figurer fra ConocoPhillips)

 Kap13 print Page 431a  

Kap 13 - s. 431a i 2006-utgaven, s. 437a i 2013-utgaven

Kart som illustrerer geologiske hovedstrukturelementer i Norskehavet gjennom jura, kritt og kenozoikum. Brønner nevnt i teksten er merket med hvit sirkel og brønnnummer.

 Kap13 print Page 431b  

Kap 13 - s. 431b i 2006-utgaven, s. 437b i 2013-utgaven

Kart som illustrerer geologiske hovedstrukturelementer i Norskehavet gjennom jura, kritt og kenozoikum. Brønner nevnt i teksten er merket med hvit sirkel og brønnnummer.

Kap13 print Page 431c  

Kap 13 - s. 431c i 2006-utgaven, s. 437c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Trøndelagsplattformen , over Haltenterrassen og Vøringbassenget til Mørerandhøgda. Legg merke til hvordan krittbergartene (grønn farge) dominerer lagrekken i Vøringbassenget vest for Haltenterrassen. Profilets posisjon er vist med blå strek i figuren over.

Kap13 print Page 432a  

Kap 13 - s. 432a i 2006-utgaven, s. 438a i 2013-utgaven

Korrelasjon mellom brønner i nordlig del av Norskehavet, fra Trøndelagsplattformen i øst til Gjallarryggen i vest. Grønt er slamstein, gult er sand. Lysingformasjonen lar seg korrelere fra plattform til basseng, mens de yngre sandene ikke gjør det. Bassengområdet i vest utmerker seg med meget store tykkelser av "Nisesander". Man ser også at på Trøndelagsplattformen er det flere sandige horisonter under Lysingformasjonen, men disse ser ut til å bli tynnere mot vest. Ute i Vøringbassenget finnes det ikke dypere brønner enn ned til bunnen av Lysingformasjonen. Brønnposisjonene er vist med rød strek på kart på forrige side.

Kap13 print Page 433a  

Kap 13 - s. 433a i 2006-utgaven, s. 439a i 2013-utgaven

Strand- og kystavsetninger fra tidligkritt over grunnmarine avsetninger fra seinjura på Milne Land, Øst- Grønland. (Foto: GEUS)

Kap13 print Page 433b  

Kap 13 - s. 433b i 2006-utgaven, s. 439b i 2013-utgaven

Seismikk med flatflekker fra Nykhøgda i Vøringbassenget. En flatflekk er det seismiske signalet fra grenseflaten mellom en gasslomme og grunnvannet under. Til høyre i figur a) ser vi i detalj flatflekken i gassfunnet som ble gjort i brønn 6707/10-1. Til venstre for denne, og litt dypere, ser vi en mindre flatflekk som tyder på en gassforekomst også der. Figur b) gir en oversikt over hvor dypt i Nykhøgda disse flatflekkene ligger.

 Kap13 print Page 434  

Kap 13 - s. 434 i 2006-utgaven, s. 440 i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 434a  

Kap 13 - s. 434a i 2006-utgaven, s. 440a i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 434b  

Kap 13 - s. 434b i 2006-utgaven, s. 440b i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 434c  

Kap 13 - s. 434c i 2006-utgaven, s. 440c i 2013-utgaven

Skjematisk rekonstruksjon av den geologiske utviklingen i Norskehavet. Snittet går over det sørlige Vøringbassenget, fra Trøndelagsplattformen i øst til Vøringrandhøgda i vest. Gjentatte riftbevegelser mellom Norge og Grønland i perm-tidligtrias, seinjura-kritt og paleogen førte til at den krystalline jordskorpen ble strukket og fortynnet. I det sørlige Vøringbassenget er den krystalline skorpen bare 5 kilometer tykk. (Figur modifisert fra J. Skogseid)

Kap13 print Page 435a  

Kap 13 - s. 435a i 2006-utgaven, s. 441a i 2013-utgaven

Skjematisk framstilling av forskjellige forhold som kan føre til dannelsen av kildebergarter. Forholdene kan være mer eller mindre lokale og tidsbegrenset. Det er gode muligheter for at flere slike forhold kan ha inntruffet i Vøringbassenget i løpet av kritttiden. (Figur modifisert fra N. Mills)

 Kap13 print Page 435b  

Kap 13 - s. 435b i 2006-utgaven, s. 441b i 2013-utgaven

Ved Skarstein rett sørøst for Andenes vil man ved fjære sjø langs strendene ved Andfjorden kunne se bergarter fra tidligkritt. Her går det en stor forkastningssone som skiller granittiske gneiser mot nord fra mørke, marine slamsteiner fra tidligkritt mot sør. I selve forkastningssonen ligger det store blokker av granittisk gneis i slamsteinene. Lagningen i slamsteinene følger rundt og "omslutter" de store gneisblokkene. Dette viser at blokkene falt ut fra forkastningsskrentene og ned i det marine slammet mens forkastningsbevegelsene pågikk. Den omsluttende lagningen ble til ved påfølgende kompaksjon av det bløte slammet rundt den harde gneisen. Det viser også at store forkastninger var aktive langt inn i tidligkritt.

 Kap13 print Page 436a  

Kap 13 - s. 436a i 2006-utgaven, s. 442a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i tidligkritt, barremstadiet, i Barentshavet. På denne tiden var Barentshavet dekket av et grunnhav, men med noen store øyer rundt Lopphøgda og Bjørnøya. (Figur fra A. Nøttvedt m.fl.)

 Kap13 print Page 436b  

Kap 13 - s. 436b i 2006-utgaven, s.442b i 2013-utgaven

Geologiske hovedstrukturelementer gjennom mesozoikum og kenozoikum i Barentshavet.

Kap13 print Page 437a  

Kap 13 - s. 437a i 2006-utgaven, s. 443a i 2013-utgaven

Søylebasalt på Kongsøya, Kong Karls Land. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap13 print Page 437b  

Kap 13 - s. 437b i 2006-utgaven, s. 443b i 2013-utgaven

Fossiler fra tidligkritt på Svalbard. 

Venstre: Ammonitten Arcthoplites jachromensis, Carolinefjellformasjonen, Tromsøbræn, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde. (Foto: H.A. Nakrem). 

Høyre: Ammonitten Hoplites svalbardensis, Carolinefjellformasjonen, Jemilianovbreen, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap13 print Page 438  

Kap 13 - s. 438 i 2006-utgaven, s. 444 i 2013-utgaven

(Illustrasjon: D. Davis)

Kap13 print Page 439a  

Kap 13 - s. 439a i 2006-utgaven, s. 445a i 2013-utgaven

På lokaliteten Festningen ytterst i Isfjorden står lagene vertikalt, og Festningssandsteinen danner en markert festning langsetter land og ut i fjorden. Lagene på begge sider av Festningssandsteinen er mer slamholdige og har blitt erodert. INNFELT BILDE: Festningen og Festningssandsteinen sett fra luften. I bakgrunnen, mot øst, skimtes den russiske bosetningen Barentsburg. (Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap13 print Page 439b  

Kap 13 - s. 439b i 2006-utgaven, s. 445b i 2013-utgaven

I Kvalvågen på Øst-Spitsbergen kan en se fotavtrykk fra en mellomstor rovdinosaur i Festningssandsteinen. (Foto: A. Mørk)

 2 utgave s 446a  

Kap 13 - s. 446a (kun i 2013-utgaven)

Plateosaurus, den mest typiske dinosauren fra trias perioden. (Illustrasjon: E. Van Hulsen)

 2 utgave s 446b  

Kap 13 - s. 446b (kun i 2013-utgaven)

Diplodocus og Brachiosaurus er eksempler på sauropoder fra juratiden. (Illustrasjon: E. van Hulsen)

 2 utgave s 447                                                                                                                               

Kap 13 - s. 447 (kun i 2013-utgaven)

Tyrannosaurus rex og Edmontosaurus annectens (en avansert ornithopod), eksempler på de siste dinaosaurene i kritt. (Illustrasjon: E. van Hulsen)

 

 

Illustrasjoner kap. 12.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap12 print Page 382 83      

 Kap 12 - s. 382-383 i 2006-utgaven), s. 386-387 i 2013-utgaven

Overgangen til seinjura markerer en særdeles betydningsfull hendelse i den geologiske utviklingen. En endring i jordskorpens spredningsmønster førte til dannelse av en riftstruktur på norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet. Langs riftstrukturen dannet det seg avsnørte bassenger med råtne bunnforhold. På bunnen hopet det seg opp med organisk materiale, som vist på bildet. Denne hendelsen har, direkte og indirekte, gitt opphav til det meste av petroleumsressursene på sokkelen. (Illustrasjon: R.W. Williams)

 Kap12 print Page 386a  

Kap 12 - s. 386a i 2006-utgaven, s. 390a i 2013-utgaven

Skjematisk illustrasjon av det transatlantiske riftsystemet i seinjura, med forgreining inn i Nordsjøen. Legg merke til hvordan riftsystemet opptrer i forlengelsen av havbunnspredningen i det sentrale Atlanterhavet. SG=Sentralgrabenen, VG=Vikinggrabenen, HT=Haltenterrassen, ØG=Øst- Grønlandsbassengene, HB=Hammerfestbassenget, GGF=Great Glenforkastningen, MTFS=Møre-Trøndelagforkastningssonen. (Figur modifisert fra A.G. Dore m.fl)

 Kap12 print Page 386b  

Kap 12 - s. 386b i 2006-utgaven, s. 390b i 2013-utgaven

Forkastningsblokker på Gullfaksfeltet. Legg merke til hvordan blokkene er skråstilt, som et sett med dominobrikker. Den blågrønne flaten er en erosjonsflate, den såkalte bunnkrittinkonformiteten, som kutter ned i forkastningsblokkene ytterst på Gullfaksfeltet. (Figur modifisert fra H. Fossen)

 Kap12 print Page 387  

Kap 12 - s. 387 i 2006-utgaven, s. 391 i 2013-utgaven

Strukturell rekonstruksjon av den seinjuraiske riftstrukturen i den nordlige Nordsjøen. De to tverrsnittene over Nordsjøen er tolket fra seismiske linjer med data helt ned til mantelen. Geologien på Fastlands- Norge er fra overflatekartlegging. Legg merke til hvordan jordskorpen er fortynnet under riftstrukturen, som følge av strekking. Det bakerste snittet, seismisk linje NSDP 84-1, krysser den nordlige Vikinggrabenen, med Tampenterrassen og Osebergterrassen på vestlig og østlig side. Det fremste snittet, seismisk linje NSDP 84-2, krysser den sørlige Vikinggrabenen og er begrenset av en større forkastningssone i vest, uten noe tilliggende terrasseområde. Den sørlige Vikinggrabenen danner egentlig en halvgrabenstruktur. (Figur fra H. Fossen)

Kap12 print Page 388a  

Kap 12 - s. 388a i 2006-utgaven, s. 392a i 2013-utgaven

Utvikling av en riftstruktur

 Kap12 print Page 388a2  

Kap 12 - s. 388a2 i 2006-utgaven, s. 392a2 i 2013-utgaven

Utvikling av en riftstruktur

 Kap12 print Page 388b  

Kap 12 - s. 388b i 2006-utgaven, s. 392b i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Oseberg-området, i den nordlige Nordsjøen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker som danner et markert trappetrinnsmønster ned mot Vikinggrabenen. (Figur fra Hydro)

 Kap12 print Page 388b2  

Kap 12 - s. 388b2 i 2006-utgaven, s. 392b2 i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Oseberg-området, i den nordlige Nordsjøen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker som danner et markert trappetrinnsmønster ned mot Vikinggrabenen. (Figur fra Hydro)

Kap12 print Page 388c  

Kap 12 - s. 388c i 2006-utgaven, s. 392c i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Troll-området, på Hordaplattformen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker. Den seismiske kuben som ligger oppå kartet, viser innfylling i bassengene mellom forkastningsblokkene. (Figur fra Hydro).

 Kap12 print Page 388c2  

Kap 12 - s. 388c2 i 2006-utgaven, s. 392c2 i 2013-utgaven

Seismisk dybdekart over toppen av Brentgruppen i Troll-området, på Hordaplattformen. Fargeskala fra rød til blå angir økende dyp. Kartet viser en serie roterte forkastningsblokker. Den seismiske kuben som ligger oppå kartet, viser innfylling i bassengene mellom forkastningsblokkene. (Figur fra Hydro).

Kap12 print Page 389a  

Kap 12 - s. 389a i 2006-utgaven, s. 393a i 2013-utgaven

Prinsippskisse av bunnkrittflaten i et område med forkastningsblokker. En slik flate kalles for en synrift-ukonformitet.

Kap12 print Page 389b  

Kap 12 - s. 389b i 2006-utgaven, s. 393b i 2013-utgaven

Seismisk linje fra Statfjord Nord-området. Den seismiske linjen går gjennom brønnene 33/9-15 og 16 og viser flere roterte forkastningsblokker med bassenger mellom. Bassengene er fylt inn med seinjura sedimenter. Gammastrålelogger fra brønnene er vist på den seismiske linjen. På gammastråleloggene gir sandstein utslag mot venstre og slamstein mot høyre. Loggene viser at det er mest slamstein nederst i seinjura lagpakken. Etter hvert som forkastningsblokken ble skråstilt fikk vi erosjon av tidligere avsetninger øverst på blokken (brønn 33/9-16), og det ble avsatt turbidittsand og slam lenger ned på blokken, i det som da var bassenger (brønn 33/9-15). Seinere sank hele forkastningsblokken inn og ble dekket av strandsoneavsetninger. Til slutt ble hele blokken oversvømt av havet, og organiskrikt slam, og deretter kalk, ble avsatt over det hele. På seismikken kan en kun se lag som er tykkere enn 20-30 meter, og bunnkrittflaten fremkommer som en strek.

 Kap12 print Page 389c  

Kap 12 - s. 389c i 2006-utgaven, s. 393c i 2013-utgaven

Den detaljerte gammastråleloggen og borkjernen fra brønn 33/9-15 viser hvor kompleks bunnkrittflaten i virkeligheten er. Den består av en markert inkonformitet med varierende litologi vertikalt - sandstein, konglomerat, slamstein og kalkstein - over bare en meter.

 Kap12 print Page 390a  

Kap 12 - s. 390a i 2006-utgaven, s. 394a i 2013-utgaven

Noen typiske arter fra seinjura.
A: Dinoflagellater - marint mikroplankton i størrelse 0,07-0,13 millimeter.
B: Ammonitt - blekksprut med spiralformet skall.
C: Ichthyosaur - havøgle, fra 1-15 meter lang, som livnærte seg av fisk og blekkspruter.
D: Belemnitt - blekksprut med kjegleformet skall, som levde i kystnære miljøer.
(Illustrasjon: R.W. Williams)

Kap12 print Page 390b  

Kap 12 - s. 390b i 2006-utgaven, s. 394b i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i seinjura. Norge lå da i den nordlige tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

 Kap12 print Page 390c  

Kap 12 - s. 390c i 2006-utgaven, s. 394c i 2013-utgave

Fossiler fra seinjura på norsk sokkel og på Svalbard. Fossilene A-C er funnet av O. Bruun-Christensen. 

A. Belemnitter fra Vikinggruppen, seinjura, i Nordsjøen. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde.
B. Belemnitt armkrok, fra Vikinggruppen, seinjura, i Nordsjøen. Bildeutsnitt ca. 10 centimeter bredde.
C. Krypdyrtann, fra Vikinggruppen, seinjura, i Nordsjøen. Bildeutsnitt ca. 10 centimeter bredde.
D. Amonitten Amoeboceras, Pholasbrønnen, oxford, Norskehavet. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde.
E. Amonitten Perisphinctes nikitini, Agardhfjellformasjonen, Janusfjellet, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 20 centimeter bredde.
F. Muslinger, Buchia fischeriana, Agardhfjellformasjonen, Adventdalen, Svalbard. Bildeutsnitt ca. 10 centimeter bredde.

(Foto A-C: H. Pettersen; foto D-F: H.A. Nakrem)

 Kap12 print Page 391a  

Kap 12 - s. 391a i 2006-utgaven, s. 395a1 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper på norsk sokkel og områdene rundt i seinjura-perioden. Store deler av Europa og Russland vest for Ural var på denne tiden dekket av et grunnhav. Skandinavia utgjorde et dominerende landområde i dette grunnhavet, på størrelse med dagens Grønland. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 391b  

Kap 12 - s. 391b i 2006-utgaven, s. 395b i 2013-utgaven

Illustrasjon av seinjurahavet, med svømmende pliosaurer, Liopleurodon, som beiter på ammonitter av typen Perisphinctes. (Illustrasjon: R.W. Williams)

Kap12 print Page 392a  

Kap 12 - s. 392a i 2006-utgaven, s. 396a i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler over den seinjuraiske lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Perioden domineres av organisk rike slamsteiner, men med lokale sandavsetninger i Nordsjøbassenget. Navnene i de fargete søylene er stratigrafiske formasjoner.

Kap12 print Page 392b  

Kap 12 - s. 392b i 2006-utgaven, s. 396b i 2013-utgaven

Forvitret grunnfjell fra Melheimfjellet ved Olden. Blokkene ligger på en flate som representerer et gammelt peneplan fra seinjura. Den hvite kvartsgangen på bildet viser at blokkene ikke er flyttet på gjennom istidene. Fastlandsnorge var da et lavlandsområde med enkelte fjellpartier som stakk opp. (Foto: S.O. Dahl). Skjematisk illustrasjon som viser dypforvitring i jura, påfølgende overlagring i kritt og kenozoikum, og erosjon med bevaring av dypforvitringsmineralene i sprekker i grunnfjellet i pleistocen og holocen. (Figur fra O. Olesen)

 Kap12 print Page 393a  

Kap 12 - s. 393a i 2006-utgaven, s. 397a i 2013-utgaven

Satellittbilde av Suezriften. Nilen og Nildeltaet vises sentralt i bildet. Rammen på bildet viser utsnitt av satellittfoto i figur B. (Foto: Nasa)

 Kap12 print Page 393b  

Kap 12 - s. 393b i 2006-utgaven, s. 397b i 2013-utgaven

Detaljert satellittbilde fra Suezriften. Gul sirkel på bildet viser hvor foto i figur C er tatt. (Foto: Nasa)

Kap12 print Page 393c  

Kap 12 - s. 393c i 2006-utgaven, s. 397c i 2013-utgaven

Bilde av en rotert forkastningsblokk fra Sinaihalvøya. Den hvite linjen markerer toppen av forkastningsblokken før skråstilling, i prerift-fasen. De brune lagene over den hvite linjen ble avsatt samtidig som blokken ble skråstilt, i synrift-fasen, og støter mot lagene under (se hvite piler). Det kalles pålapp på fagspråket. Dette er helt parallelt til den seinjuraiske riftstrukturen på norsk sokkel. (Foto: I. Sharp)

 Kap12 print Page 394a  

Kap 12 - s. 394a i 2006-utgaven, s. 398a i 2013-utgaven

Organiskrik slamstein i borkjerne fra Draupneformasjonen. Brønn 33/9-16 i Tampen-området, Nordsjøen. De lyse båndene i slamsteinen er tynne lag av silt. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 394b   

Kap 12 - s. 394b i 2006-utgaven, s. 398b i 2013-utgaven

Norske geologer studerer seinjuraiske, organiskrike slamsteiner i Kimmeridge Clayformasjonen. Bildet er fra Kimmeridge Bay på sørøstkysten av England. (Foto: Hydro) Innfelt bilde: Det organiske materialet er delvis omdannet til petroleum, faktisk så mye at en kan gjøre opp bål av rullesteinene i strandsonen. (Foto: I.Wests webside)

 Kap12 print Page 395a  

Kap 12 - s. 395a i 2006-utgaven, s. 399a i 2013-utgaven

For å kunne ha petroleumsforekomster i et sedimentbasseng må fire forutsetninger være oppfylt - det må finnes en kildebergart, en reservoarbergart, en takbergart og hydrokarbonfeller.

 Kap12 print Page 395b  

Kap 12 - s. 395b i 2006-utgaven, s. 399b i 2013-utgaven

Kart over norsk sokkel som viser fordelingen av moden seinjura kildebergart. Modningsgrad er angitt med grønn farge for olje (%Ro=0.65-0.90) og oransje farge for gass (%Ro>0.90). I de blå områdene er kildebergarten ennå ikke moden, selv om den er avsatt og bevart på mange av disse stedene. (Figur fra T. Throndsen))

 Kap12 print Page 396a  

Kap 12 - s. 396a i 2006-utgaven, s. 400a i 2013-utgaven

Hydrokarbon genereringspotensial for ulike kildebergarter i Nordsjøen.

Kap12 print Page 396b  

Kap 12 - s. 396b i 2006-utgaven, s. 400b i 2013-utgaven

Hydrokarbon genereringspotensial for ulike kildebergarter i Nordsjøen.

 Kap12 print Page 396c  

Kap 12 - s. 396c i 2006-utgaven, s. 400ci 2013-utgaven

Plott av vitrinittrefleksjon mot dyp i den nordlige delen av Vikinggrabenen.

 Kap12 print Page 397a  

Kap 12 - s. 397a i 2006-utgaven, s. 401a i 2013-utgaven

Mikroskopbilde av væskeinneslutninger i kvartssandkorn i brønn 30/8-1S, fra Tunefeltet i Nordsjøen.Væskeinneslutningene forteller at både vann og hydrokarboner passerte mellom sandkornene på et tidligere tidspunkt. Siden ble det overvekst av kvartssement på sandkornene, og små dråper av disse væskene ble fanget i dette sandkornet. (Foto: J.M. Rykkje)

 Kap12 print Page 397b  

Kap 12 - s. 397b i 2006-utgaven, s. 401b i 2013-utgaven

En såkalt kremkurve viser totale hydrokarbonreserver som er påvist i forhold til antall brønner, eller prospekter, som er boret. Den midtjuraiske letemodellen er den desidert mest suksessrike på norsk sokkel, fulgt av den seinjuraiske letemodellen. Kurven demonstrerer tydelig hvordan de største reservene ble påvist i en tidlig fase av letevirksomheten. De bratte stigningene på kurvene markerer når de største funnene, som Statfjord, Gullfaks, Oseberg (alle tidlig-midtjura), Troll (seinjura), Ekofisk (kritt) og Ormen Lange (paleogen) ble gjort. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

 Kap12 print Page 398a  

Kap 12 - s. 398a  i 2006-utgaven, s.402a i 2013-utgaven

Figur fra Oljedirektoratet

Kap12 print Page 398b  

Kap 12 - s. 398b i 2006-utgaven, s. 402b i 2013-utgaven

Figur fra Oljedirektoratet

Kap12 print Page 399  

Kap 12 - s. 399 i 2006-utgaven, s. 403 i 2013-utgaven

Statfjordområdet i vakkert kveldslys. Statfjordutbyggingen består av til sammen tre produksjonsplattformer og et bøyelastingssystem og er en av Norges største pengemaskiner, noensinne. Men feltene på Tampenterrassen ligger tett, og flere andre store produksjonsplattformer er innen synsvidde. (Foto: Statoil) 

Storm i Nordsjøen. Under slike forhold er det ikke spøk å være oljearbeider. (Foto: Statoil)

Kap12 print Page 400  

Kap 12 - s. 400 i 2006-utgaven, s. 404 i 2013-utgaven

Kart som illustrerer de viktigste seinjuraiske strukturelementene i Nordsjøen. Inn mot kysten fra den sentrale riftstrukturen ser vi et plattformområde med grunne bassenger. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 401a  

Kap 12 - s. 401a i 2006-utgaven, s. 405a i 2013-utgaven

Skisse med forenklete geologiske snitt over Vikinggrabenen og Sentralgrabenen. Snittene viser forskjell i strukturer, avhengig av om det er salt til stede. Tilstedeværelse av permisk salt i Sentralgrabenen gjør at det blir dannet sekundære forkastningsblokker oppå de større forkastningsblokkene. (Figur modifisert fra Millennium Atlas, Fraser m.fl.)

Kap12 print Page 401b  

Kap 12 - s. 401b i 2006-utgaven, s. 405b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra nordlige Nordsjøen. Snittet går fra Øst-Shetlandsbassenget, som er den sørlige forlengelsen av Tampenterrassen, over Vikinggrabenen til Hordaplattformen. Legg merke til hvordan de store olje- og gassfeltene ligger på toppen av de skråstilte forkastningsblokkene. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

 Kap12 print Page 402a  

Kap 12 - s. 402a i 2006-utgaven, s. 406a i 2013-utgaven

Ulike sedimenttyper i borkjerner fra Heatherformasjonen. Bildene viser laminert slamstein i brønn 16/10-1, bioturbert slamstein i brønn 16/10-1 og homogen sandstein i brønn 16/1- 5a. Brønnene ligger i den sørlige del av Vikinggrabenen. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 402b  

Kap 12 - s. 402b i 2006-btgaven, s. 406b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i seinjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, oxfordstadiet og thitonstadiet. I løpet av denne perioden på 15 millioner år ble det tidligere Nordsjølandet oversvømmet og omgjort til et øyhav. (Figurer modifisert fra Millennium Atlas, Frasier m.fl.)

Kap12 print Page 403a  

Kap 12 - s. 403a i 2006-utgaven, s. 407a i 2013-utgaven

Skisse av skråstilte forkastningsblokker. I dette tilfellet er blokkene også skråstilt i lengderetningen, slik at de ligger dels over og dels under vann. Flere av forkastningsblokkene i seinjura så slik ut. Legg merke til hvordan toppen av forkastningsblokkene er utsatt for ras, fluvial erosjon og kysterosjon fra alle kanter. Lag som ble avsatt før skråstilling og tidlig i skråstillingsfasen, blir nå erodert. Det tilsvarer henholdsvis Brentgruppen og Heatherformasjonen. Materialet blir avsatt i lavereliggende områder mellom blokkene, som elveavsetninger der hvor blokkene ligger over vann, og som undersjøisk sand og slam der hvor blokkene ligger under vann. Det tilsvarer Draupne- og Muninformasjonene.

Kap12 print Page 403b  

Kap 12 - s. 403b i 2006-utgaven, s. 407b i 2013-utgaven

Borkjerner fra Draupneformasjonen på Tampenterrassen. Bildene viser avsetninger rundt de overjuraiske øyene. Eksemplene er fra brønnene 33/9-15 og 33/9-16, rett sør for Snorrefeltet, og fra brønn 34/8-7 på Visundfeltet. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 403c  

Kap 12 - s. 403c i 2006-utgaven, s. 407b i 2013-utgaven

Skissen viser en forenklet forkastningsblokk med skjematisk innplassering av de ulike borkjernene. I virkeligheten er kjernene fra to atskilte bassenger. Laminerte slamsteiner forekommer i dype deler av bassenget, bioturberte sandsteiner på grunnere vanndyp og laminerte sandsteiner i strandskråningen på den slake siden av forkastningsblokkene. Langs rasskråningen utfra forkastningsplanet finner vi typisk breksjer. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 404a  

Kap 12 - s. 404a i 2006-utgaven, s. 408a i 2013-utgaven

Skisse av Snorre-forkastningsblokken, med en rekonstruksjon av den opprinnelige forkastningsblokken og hvor mye som er erodert. Legg merke til at erosjonen er størst på den bratte forkastningsskrenten og mindre nedover langs den skråstilte flaten.

Kap12 print Page 404b  

Kap 12 - s. 404b i 2006-utgaven, s. 408b i 2013-utgaven

Eksempel på utglidninger i forkant av en rotert forkastningsblokk i dagens Suezrift. (Foto: I. Sharp)

Kap12 print Page 404c  

Kap 12 - s. 404c i 2006-utgaven, s. 408c i 2013-utgaven

Seismisk linje fra forkant av Statfjord-forkastningsblokken, som viser et mønster med små utglidningsblokker like bak hovedforkastningsplanet. (Figur fra J. Hesthammer m. fl.)

 Kap12 print Page 405  

Kap 12 - s. 405 i 2006-utgaven, s. 409 i 2013-utgaven

Oljen på Trollfeltet utvinnes gjennom et nettverk av horisontalbrønner og grenbrønner, som går opp til undervannsinstallasjoner på havbunnen. (Figur fra Hydro)

 Kap12 print Page 406  

Kap 12 - s. 406 i 2006-utgaven, s. 412 i 2013-utgaven

De viktigste overjuraiske strukturelementene på midtnorsk sokkel. Vi tror at den overjuraiske riftaksen lå et sted vest for Halten- Dønnterrassen, men dette området har tykke krittavleiringer og juralagene er vanskelig å se på seismiske data. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 407a  

Kap 12 - s. 407a i 2006-utgaven, s. 413a i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt over Haltenterrassen. Snittet går fra Trøndelagsplattformen, nær kysten av dagens Midt-Norge, til Sklinnaryggen, som begrenser Haltenterrassen mot vest. De fleste av olje- og gassfeltene utenfor Midt-Norge forekommer i skråstilte forkastningsblokker på Haltenterrassen. (Figur modifisert fra P. Blystad m. fl.)

Kap12 print Page 407b  

Kap 12 - s. 407b i 2006-utgaven, s. 413b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på midtnorsk sokkel i seinjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, sein kimmeridge - tidligtithonstadiet ogberriasstadiet. I løpet av denne perioden ble Frøyhøgda utenfor Kristiansund først hevet opp og siden langsomt oversvømmet. (Figur modifisert fra J. Gjelberg)

Kap12 print Page 408a   

Kap 12 - s. 408a i 2006-utgaven, s. 414a i 2013-utgaven

I mellomjura var Frøyhøgda dekket av sedimenter. Gjennom seinjura ble den hevet opp og erodert. I kimmeridgestadiet var hevingen maksimal, og det eroderte materialet ble transportert ut i bassengene rundt Frøyhøgda. Innsynking gjennom siste del av seinjura førte til at Frøyhøgda ble oversvømmet i tidligkritt. (Figur modifisert fra J. Gjelberg)

 Kap12 print Page 408b  

Kap 12 - s. 408b i 2006-utgaven, s. 414b i 2013-utgaven

Bildet viser den seinjuraiske Harelvformasjonen på Øst- Grønland. Den består av organiskrike slamsteiner, lik Spekkformasjonen i Norskehavet. Sandsteinene på bildet ble opprinnelig avsatt på dypmarine sandvifter, men er seinere blitt remobilisert og injisert inn i slamsteinene. (Foto: J. Gjelberg)

Kap12 print Page 409  

Kap 12 - s. 409 i 2006-utgaven, s. 415 i 2013-utgaven

Bildet viser utfallet av en enkel simulering og hvor det er sannsynlighet for at det finnes olje- og gassakkumulasjoner i området rundt Dønnterrassen på midtnorsk sokkel. (Figur fra A. Tømmerås)

Kap12 print Page 410  

Kap 12 - s. 410 i 2006-utgaven, s. 416 i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt over Hammerfestbassenget. Snittet går fra Finnmarksplattformen, nær dagens Finnmarkskyst, til Lopphøgda i nord. Som vi kan se er juralagene svært tynne, fordi det var liten innsynking gjennom jura. Bassenget begynte å formes i seinjura, men er hovedsakelig en krittstruktur. (Figur modifisert fra R. H. Gabrielsen m. fl.)

2 utgave s 410a   

Kap 12 - s. 410a (kun i 2013-utgaven)

Oversiktskart som viser bunn-kritt flaten med noen av de største feltene annotert. Til høyre er et 3D-kart av bunn-kritt flaten (stiplet utsnitt på oversiktskartet) over Utsirahøgda hvor posisjonen til geoseksjonen er markert.

 2 utgave s 410b  

Kap 12 - s. 410b (kun i 2013-utgaven)

Nordlige Ellesmere Island på marginen av Sverdrupbassenget. Nederst sees røde og hvite sedimenter fra midt i karbon. Disse lagene ligger skrått, med vinkeldiskordans opp mot overliggende lag. De svarte slamsteinene midt på bildet er fra øvre trias, mens de lyse lagene øverst på bildet representerer juraiske deltaavsetninger. (Foto: E.P. Johannessen)

2 utgave s 410c  

Kap 12 - s. 410c (kun i 2013-utgaven)

Figuren viser en seismisk linje over Utsirahøgda der en ser at både Edvard Grieg og Johan Sverdrupfunnene ligger i relativt små kileformete riftgrabener inne på selve grunnfjellshøgda (makert med grått). Johan Sverdrupfunnet ligger i Augvaldsgrabenen og jura reservoarbergarten er markert med gult. Deler av reservoarbergarten strekker seg ut av grabenet og ligger direkte på forvitret grunnfjell.

2 utgave s 411a  

Kap 12 - s. 411a (kun i 2013-utgaven)

Seismisk linje gjennom Skrugardbrønnen 7127/8-1 på henholdvis 2D (til venstre) og 3D seismiske date (til høre) På 2D data sees indikasjoner på en flatflekk (mellom pilene) som kan tolkes som gass-vann eller olje-vann kontakten. på 3D data sees to flatflekker (mellom pilene) som øker sjansen for et tofase hydrokarbonsystem. Flatflekkene kan ytterligere framheves ved spesielle optiske teknikker som vist nede til høyre (illustrasjon: Audun Groth). 3D er gjengitt med tillatelse fra WetsernGeco. 

2 utgave s 411b  

Kap 12 - s. 411b (kun i 2013-utgaven)

Strukturelt dybdekart på topp Realgrunnundergruppeni Bjørnøyrennforkastningskomplekset sett fra sørvest med de to funnen Skrugard og Havis (Johan Castberg) og den tørre brønnen, 7219/9-1 i vest. Brønn 7219/8-1 står vest for kartutsnittet. Bjørnøyrennforkastningskomplekset består av roterte jura forkastningsblokker.

 Kap12 print Page 411a  

Kap 12 - s. 411a i 2006-utgaven, s. 417a i 2013-utgaven

Kart som viser de viktigste seinjuraiske strukturelementene i Barentshavet. Hammerfest- og Bjørnøybassengene oppsto som markerte strukturer i seinjura. Riftprosessen førte samtidig til at Lopphøgda, Stappehøgda og Sentralbankhøgda ble hevet opp. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 411b  

Kap 12 - s. 411b i 2006-utgaven, s. 417b i 2013-utgaven

Borkjerner fra Fugl- og Hekkingformasjonene i Hammerfestbassenget. Bildene viser bioturbert slamstein i Fuglformasjonen i brønn 7120/7-3, og laminerte og bioturberte, organisk rike slamsteiner i Hekkingformasjonen i brønn 7120/2-2. De lyse lagene i den midterste kjerneprøven er kalkholdige. (Foto: Oljedirektorates webside, npd.no)

Kap12 print Page 411c  

Kap 12 - s. 411c i 2006-utgaven, s. 417c i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Barentssokkelen i oxfordstadiet i seinjura. Barentshavet var et stort grunnhav, og på Franz Josef Land i nordøst var det en karbonatplattform. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap12 print Page 412  

Kap 12 - s. 412 i 2006-utgaven, s. 418 i 2013-utgaven

Mjølnirkrateret, en hilsen fra verdensrommet. (illustrasjon Jon Reierstad)

Kap12 print Page 413a  

Kap 12 - s. 413a i 2006-utgaven, s. 419a i 2013-utgaven

Svarte, organiskrike slamsteiner med papirlaminering i øvre del av Agardhfjellformasjonen på Janusfjellet, Svalbard. Innfelt bilde: Avtrykk av ammonitt.(Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap12 print Page 413b  

Kap 12 - s. 413b i 2006-utgaven, s. 419b i 2013-utgaven

Geologisk kart over det sentrale Spitsbergen. Utgående juralag er vist i blått. Jurabergarter finnes også begravd under sentrale Spitsbergen, under krittaiske og paleogene lag. (Figur modifisert fra Norsk Polarinstitutt)

Kap12 print Page 414  

Kap 12 - s. 414 i 2006-utgaven, s. 420 i 2013-utgaven

Slamstein med små og store skall av muslingen Buchia, fra Agardhfjell-formasjonen på Janusfjellet, Svalbard. Steinen er ca. 20 centimeter bred. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap12 print Page 415a  

Kap 12 - s. 415a i 2006-utgaven, s. 421a i 2013-utgaven

Utgraving av Plesiosaurus svaneøgle. Vi ser ryggraden og en av loffene til dyret. (Foto: A. Nøttvedt)

Tegning: Slik tror en at svaneøglen kan ha sett ut. (Figur fra NHM, UiO)

Kap12 print Page 415b                                                                                                                                

Kap 12 - s. 415a i 2006-utgaven, s. 421b i 2013-utgaven

Skallen av en Ichthyosaurus fiskeøgle.

Tegning: Slik tror en at fiskeøglen kan ha sett ut. (Figur fra NHM, UiO)

 

 

Illustrasjoner kap. 11.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap11 print Page 354 55     

 Kap 11 - s. 354-355 i 2006-utgaven), s. 358-359 i 2013-utgaven

Flygeøgler over Nordsjøen i midtjura. (Illustrasjon: R.W. Williams)

Kap11 print Page 358a  

Kap 11 - s. 358a i 2006-utgaven, s. 362a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i Norge midtjura. Norge lå da i den nordlige tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

Kap11 print Page 358b  

Kap 11 - s. 358b i 2006-utgaven, s. 362b i 2013-utgaven

CO2-konsentrasjonen i geologisk tid fra devon fram til i dag. (Figur fra D.D. Ekart m.fl)

 Kap11 print Page 358b2  

Kap 11 - s. 358b2 i 2006-utgaven, s. 362b2 i 2013-utgaven

CO2-konsentrasjonen i geologisk tid fra devon fram til i dag. Siberian, CAMP og Deccan markerer de tre største episodene med plateoppsprekking som har skjedd siden devon. Siberian (slutten av perm), CAMP = Central Atlantic Magmatic Province (startet i overgangen triasjura), og Deccan (slutten av kritt) representerer perioder med meget stor vulkanisme som varte over flere hundre år. (Figur fra D.D. Ekart m.fl..)

 Kap11 print Page 359a  

Kap 11 - s. 359a i 2006-utgaven, s. 363a i 2013-utgaven

Kråkefotplanter fra sumpskogen på Brentdeltaet på Gullfaksfeltet. (Foto: O. Bruun-Christensen)

Kap11 print Page 359b  

Kap 11 - s. 359b i 2006-utgaven, s. 363b i 2013-utgaven

Pollen med luftsekk fra borealisfloraen (øverst) og spore fra tethysfloraen (nederst)

Kap11 print Page 359c  

Kap 11 - s. 359c i 2006-utgaven, s. 363c i 2013-utgaven

Noen typiske arter fra tidlig- og midtjura.
A: Dinosaurer – antall og artsmangfold øker.
B: Vegetasjonen bestod av bartrær, konglepalmer og bregner.
C: Ginkgo – en tidligjuraisk gymnosperm (nakenfrøplante) som har overlevd fram til våre dager.
D: Dimorphodon – flygeøgle, med et vingespenn på 120 centimeter. 
(Figurer fra R.W. Williams)

Kap11 print Page 359d  

Kap 11 - s. 359d i 2006-utgaven, s. 363c i 2013-utgaven

I tidlig- og midtjura var klimaet fuktig, og langs kysten av Norge var det store våtmarksområder med dinosaurer og flygeøgler. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

 Kap11 print Page 360a  

Kap 11 - s. 360a i 2006-utgaven, s. 364a i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper på norsk sokkel og nærliggende områder i midtjura. Rekonstruksjonen viser at alle landområdene rundt Atlanterhavet og i Arktis var omgitt av sandige kystlinjer, deltaer og grunne havområder. Nordsjøen var fullstendig okkupert av Brentdeltaet på denne tiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap11 print Page 360b  

Kap 11 - s. 360b i 2006-utgaven, s. 364b i 2013-utgaven

Grus- og sandvifter Innsjøavsatt slam Stratigrafiske søyler over den tidlig- og midtjuraiske lagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Navnene på figuren angir geologiske grupper (loddrett) og formasjoner. Perioden domineres av kystnære og deltaiske sandavsetninger i veksling med slamsteiner.

Kap11 print Page 361  

Kap 11 - s. 361 i 2006-utgaven, s. 365 i 2013-utgaven

På de flate deltaslettene var elvene gjerne svingete med store buktninger og pølsesjøer, slik som i Kildalen i Troms. (Foto: I. Lindahl)

 Kap11 print Page 362a  

Kap 11 - s. 362a i 2006-utgaven, s. 366a i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg (typelogg) for den nordlige Nordsjøen. Her vises overgangen fra elveavsetninger i trias, til marine sand- og slamsteiner i tidligjura. Brentdeltaet fylte i midtjura hele den nordlige Nordsjøen. (Figur fra R.J. Steel)

Kap11 print Page 362b  

Kap 11 - s. 362b i 2006-utgaven, s. 366b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjøområdet i midtjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, bajocstadiet og callovstadiet. I løpet av denne perioden bygde det store Brentdeltaet seg ut fra et landområde i sør, den såkalte Nordsjødomen, og dekket hele den nordlige Nordsjøen, for så å trekke seg tilbake. (Figurer modifisert fra Millennium Atlas)

Kap11 print Page 363a  

Kap 11 - s. 363a i 2006-utgaven, s. 367a i 2013-utgaven

Det store Brentdeltaet dekket hele den nordlige Nordsjøen i midtjura. Det må ha vært et imponerende skue sett ovenfra, med store elver som rant fra sør mot nord. (Illustrasjon: R.W. Williams).

Kap11 print Page 363b  

Kap 11 - s. 363b i 2006-utgaven, s. 367b i 2013-utgaven

Slik kan det ha sett ut i juraperioden på kontinentalsokkelen. De grunne sjøene på kyst- og deltaslettene var omgitt av sump-planter. Dinosaurer i alle størrelser og flygende øgler levde i disse områdene. (Illustrasjon fra R.W. Williams)

 Kap11 print Page 364  

Kap 11 - s. 364 i 2006-utgaven, s. 368 i 2013-utgave

Korrelasjonen mellom Oseberg-Rannoch-Etiveformasjonene på Osebergfeltet og Bearreraig-Elgolsandsteinene på Hebridene i Skottland (Raasay/Skye sediementlogg fra R.J. Steel). Utvalgte borkjerner fra Oseberg-Rannoch-Etiveformasjonene er satt sammen vertikalt. De ulike avsetningstypene danner en oppgrovingssekvens, tilsvarende vitringsprofilet som sees på fotoet fra Hebridene. (Alle foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 365a  

Kap 11 - s. 365a i 2006-utgaven, s. 369a1 i 2013-utgaven

A) Hauglagning er en sedimentær struktur dannet av stormbølger langs en bølgedominert kystlinje, spesielt i midtre til nederste strandsonen. Haugstrukturen på bildet er fra tertiære lag på Svalbard og har en undre grense som eroderer ned i underliggende stormlag, mens selve strukturen består av kurvet, lavvinklet skrålagning. 

B) Hauglagning i borkjerne fra Rannochformasjonen, i brønn 30/9-8 på Osebergfeltet.
(Begge foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 365b  

Kap 11 - s. 365b i 2006-utgaven, s. 369b i 2013-utgaven

Deltaslette-avsetninger fra Saltwickformasjonen i Whitby, Yorkshire. I klippeveggen sees flere stor elvekanal-avsetninger, 5-10 meter tykke og 50-100 meter brede. Kanalavsetningene ligger innkapslet i lagdelt slam og sand som ble avsatt på flomslettene mellom elveløpene. Saltwickformasjonen i Yorkshire ble avsatt samtidig med Rannoch- og Etiveformasjonene i Nordsjøen, mens avsetningsmiljøet er likt Nessformasjonen. (Foto: I. Sharp).

Kap11 print Page 366a  

Kap 11 - s. 366a i 2006-utgaven, s. 370a i 2013-utgaven

Bildet viser et mindre buktdelta fra det store Mississippideltaet. (Foto: M.O. Hayes).

 Kap11 print Page 366b  

Kap 11 - s. 366b i 2006-utgaven, s. 370b i 2013-utgaven

Borkjerne fra brønn 30/9-8 på Osebergfeltet. Kjerneprøven består av sandstein, med et kullag øverst. Under kullet sees fossile planterøtter. Da Brentdeltaet trakk seg tilbake, ble deltaslettene omgjort til store laguner og brakkvannsbukter. Kjerneprøven representerer øverste del av en buktinnfylling. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 366c  

Kap 11 - s. 366c i 2006-utgaven, s. 370c i 2013-utgaven

Geologisk tverrsnitt av Brentgruppen, fra sør mot nord. Enhetene 1 til 3 var avsatt mens deltaet bygde seg nordover, mens enhetene 4 til 6 ble avsatt da deltaet trakk seg tilbake mot sør. De største feltene i Nordsjøen som produserer fra Brentgruppen, er plassert inn i relativ posisjon langs Brentdeltaet. (Figur modifisert fra R. Mjøs m.fl.)

Kap11 print Page 367a  

Kap 11 - s. 367a i 2006-utgaven, s. 371a i 2013-utgaven

Kart over utbredelsen av Brendeltaet. Olje- og gassfelt som har sandsteiner i Brentgruppen som reservoarbergart, er tegnet inn. Legg merke til hvordan de fleste feltene er lokalisert til områdene med tykke, kystnære sandavsetninger i Brentdeltaet.

Kap11 print Page 367b  

Kap 11 - s. 367b i 2006-utgaven, s. 371b i 2013-utgaven

Gullfaksfeltet på Tampenutstikkeren. Feltet består av en serie mindre, skråstilte forkastningsblokker. (Figur fra H. Fossen)

Kap11 print Page 367c  

Kap 11 - s. 367c i 2006-utgaven, s. 371c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Gullfaksfeltet. Reservoaret på Gullfaksfeltet er svært komplekst, med produksjon fra fire ulike reservoarnivåer i Øvre trias undre- og midtre jura. (Figurer fra T. Husmo m.fl., Millenium Atlas. 

 Kap11 print Page 368a  

Kap 11 - s. 368a i 2006-utgaven, s. 372a i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg (typelogg) fra Haltenbanken. Her vises en gradvis overgang fra elveavsetninger i trias, gjennom vekselvise elveavsetninger og kystnære sandsteiner i undre jura, til marine sand-og slamsteiner i midtre jura.(Figur fra J. Gjelberg)

Kap11 print Page 368b   

Kap 11 - s. 368b i 2006-utgaven, s. 372b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på midtnorsk sokkel i tidligjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, pliensbachstadiet og toarcstadiet. I pliensbachstadiet var det kystsletter og tidevannsdeltaer tilhørende Tiljeformasjonen, i den trange passasjen mellom Midt-Norge og Grønland. I toarcstadiet ble kystslettene oversvømmet og dekket av marint slam, tilhørende Rorformasjonen. Noen steder langs kystlinjen fantes sandige deltaer. Disse deltaene hører til Tofteformasjonen. (Figur modifisert fra J. Gjelberg)

 Kap11 print Page 369a  

Kap 11 - s. 369a i 2006-utgaven, s. 373a i 2013-utgaven

Malakkastredet mellom Sumatra og Malaysia. Stredet, som forbinder Det indiske hav med Sør-Kinahavet, er 800 kilometer langt og kun 65 kilometer bredt på det smaleste. Stredet er fra 10 til 70 meter dypt, og tidevannsforskjellen øker fra to meter ute i stredet til fire meter inn mot kysten. Tidevannsstrømmen når lokalt opp i fem meter per sekund. (Foto: NASA)

 Kap11 print Page 369b  

Kap 11 - s. 369b i 2006-utgaven, s. 373b i 2013-utgaven

Borkjerne fra Ileformasjonen i brønn 6506/12-1, på Haltenterrassen. Bildet viser lagdelt sandstein og slamstein, med vertikale og horisontale gravespor. (Foto: Statoil)

 Kap11 print Page 370a  

Kap 11 - s. 370a i 2006-utgaven, s. 374a i 2013-utgaven

I mellomjura bestod området mellom Øst-Grønland og Midt-Norge av mange bassenger atskilt av store høydedrag, som var erosjonsområder for delta- og kystutbyggingene en finner i Pelion- og Garnformasjonene.

 Kap11 print Page 370b  

Kap 11 - s. 370b i 2006-utgaven, s. 374b i 2013-utgaven

Jameson Land på Øst-Grønland. Det er svært god korrelasjon mellom Øst-Grønland og Midt-Norge, med elveavsetninger i trias og undre jura som går over i kystnære og marine sandsteiner og slamsteiner sent i tidligjura og midtjura. (Foto: B.T. Oftedal)

Kap11 print Page 371a  

Kap 11 - s. 371a i 2006-utgaven, s. 375a i 2013-utgaven

A) Tidevannsdelta fra Papuabukta, Ny-Guinea. Tidevannsdeltaet består av avlange sandbanker atskilt av tidevannskanaler. Innerst på deltaet sees en traktformet estuarie, som går over i en svingete elvekanal. (Foto:NASA)
B) Skjematisk avsetnings-modell for Tiljeformasjonen, med traktformete estuarier og sanbanker. (Figur fra J. Gjelberg)

 Kap11 print Page 371b  

Kap 11 - s. 371b i 2006-utgaven, s. 375b i 2013-utgaven

Borekjerner. (Foto: Statoil)

 Kap11 print Page 371b2  

Kap 11 - s. 371b2  i 2006-utgaven, s. 375b2 i 2013-utgaven

Venstre:
Borkjerne fra Ileformasjonen i brønn 6506/12-1, på Haltenterrassen. Bildet viser lagdelt sandstein og slamsteinavsatt på tidevannsflate, med store, vertikale gravespor. 

Midten:
Borkjerne fra Garnformasjonen i brønn 6506/12-1, på Haltenterrassen. Bildet viser skråsjiktet sandstein. De parvise, mørke båndene er slam og kalles av geologene for doble draperinger. De er typisk for tidevannsstrømmer og avsettes i den rolige perioden når tidevannsstrømmene snur. 

Høyre:
Borkjerne fra Ileformasjonen på sørlige Haltenterrassen. Bildet viser skråsjiktet sandstein avsatt i en elvekanal fra 6506/12-1.
(Foto: Statoil)

Kap11 print Page 372  

Kap 11 - s. 372 i 2006-utgaven, s. 376 i 2013-utgaven

Relativt havnivå

 Kap11 print Page 373a  

Kap 11 - s. 373a i 2006-utgaven, s. 377a i 2013-utgaven

Bildet viser to kjerneplugger. Den som er brunfarget, inneholder olje, det vil si at porene i sandsteinen er fylt med olje og ikke vann. Pluggen som har lys farge, er vannfylt. En kjerneplugg er vanligvis fem centimeter lang og 2,5 centimeter i diameter. Kjerneplugger bores ut fra kjerneprøvene, gjerne tre prøver pr. meter, og de brukes til analyser av mineralogi, diagenese, porøsitet og permeabilitet. (Foto: H. Pettersen)

 Kap11 print Page 373c  

Kap 11 - s. 373c i 2006-utgaven, s. 377c i 2013-utgaven

Tynnslipbilde av sterkt kvartssementert sandstein fra den midtjuraiske Garnformasjonen på Haltenterrassen. Alle sandkornene består av kvarts, og porene er delvis fylt med diagenetisk illitt. Den sterke kvartssementeringen skyldes at sandsteinen har vært dypt begravet og utsatt for høy temperatur over lang tid, henholdsvis fire kilometer og 160 grader. Porøsiteten er fem prosent og permeabiliteten er 0,1 millidarcy. (Foto: Statoil)

Kap11 print Page 374a  

Kap 11 - s. 374a i 2006-utgaven, s. 378a i 2013-utgaven

Skjematisk øst-vest snitt gjennom Frohavbassenget og ut på kontinentalsokkelen. (Figur fra Haugane og Rise). Innfelt figur: Tolket seismisk linje over Frohavbassenget. (Figur fra A. Sommaruga og R. Bøe).

Kap11 print Page 374b  

Kap 11 - s. 374b i 2006-utgaven, s. 378b i 2013-utgaven

Løsblokker fra bassengene i Frohavet og Beistadfjorden 
a) ”Blyantskitse etter naturen.", Følgende beskrivelse til tegningen ble gitt av Nordhagen i 1917: "Sommeren 1914 opholdt jeg meg paa Froøene for å studere øgruppens flora og vegetation. Jeg ble da oppmerksom paa nogen eiendommelige løse blokker i en strandvold ca. fem m.o.h. paa vestsiden av Nordø, en av de største øer i Froan. Bergarten viste seg at være en kalkholdig sandsten, temmelig finkornet, med ganske sterk forvitringsfarve i overflaten. Paa friskt brudd var den mer blaagraa. Selve overflatestrukturen var yderst eiendommelig og hadde en viss likhet med en meteorits smeltegruber; av denne grunn paastod øens beboere at det maatte være en meteorsten jeg hadde fundet. Som følge av forvitring, og antagelsesvis i første rekke paa grund av vandets inflydelse under en periode da blokkene laa under vand eller i strandbeltet, er overflaten blit sterkt smaagrubet og hullet, til dels med bikakestrukturer".
b) Rundet brunforvitret rullestein av samme type som Nordhagen beskrev. Siden steinen er kalkholdig, er de kraterlignende overflatestrukturene mest sannsynlig dannet ved at strandsnegler og skjell kjemisk løser opp kalken.
c) Lagdelt, grovkornet konglomeratblokk. Begge steinblokkene er funnet på Froøyene.
(Begge foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 375a  

Kap 11 - s. 375a i 2006-utgaven, s. 379a i 2013-utgaven

Fiskeøgle, Ophthalmosaurus. (Foto: NHM, UiO)

 Kap11 print Page 375b  

Kap 11 - s. 375b i 2006-btgaven, s. 379b i 2013-utgaven

Venstre: Kartet viser hvor det finnes rester etter juraiske avsetninger i Vesterålen i dag (blå farge). De er kun bevart i tre små områder i forkastningssoner og ble dermed skjermet fra breerosjon under siste istid.

Høyre: Avtegning av seismisk snitt fra Sortlandsundet. Tykke tidligog midtjura sedimenter er bevart.

 Kap11 print Page 375c  

Kap 11 - s. 375c i 2006-utgaven, s. 379c i 2013-utgaven

Andøyas sedimenter. Venstre: Utaskjærs Lofoten, høyre: Utaskjærs Stjernøya (Hammerfestbassenget)

Kap11 print Page 376a  

Kap 11 - s. 376a i 2006-utgaven, s. 380a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i det sørlige Barentshavet i midtjura. Geologene tror det fantes et sammenhengende landområde fra Finnmark nordover forbi Lopphøgda. Områdene rundt Hammerfestbassenget og Nordkappbassenget var dekket av kyst- og deltasletter. (Figur modifisert fra J. Gjelberg og G.B. Larssen)

 Kap11 print Page 376b  

Kap 11 - s. 376b i 2006-utgaven, s. 380b i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg for det sørlige Barentshavet. Her vises en gradvis overgang fra elve- og kystavsetninger i trias, og undre jura til kystnære, marine sand- og slamsteiner i midtre jura (Figur fra J.G. Gjelberg)

 Kap11 print Page 377a                

Kap 11 - s. 377a i 2006-utgaven, s. 381a i 2013-utgaven

Borkjerne fra Nordmelaformasjonen i Hammerfestbassenget. (Alle foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 377b  

Kap 11 - s. 377b i 2006-utgaven, s. 381b i 2013-utgaven

Øst-vest-korrelasjon av brønnlogger i Hammerfestbassenget. Figuren viser hvordan de forskjellige avsetningsmiljøene henger sammen og veksler med hverandre. Øverste del av Tubåformasjonen går fra elvesedimenter i øst til en marin, deltaisk sandstein i den vestligste brønnen. Nordmelaformasjonen tynner mot øst, og får inn flere elvekanaler. Kystsandsteinene i nedre del av Støformasjonen kiler mot øst inn i deltaslettene i Nordmelaformasjonen. De marine skifrene i midtre deler av Støformasjonen forsvinner også mot øst. Alle disse laterale variasjonene forteller at i tidlig- og midtjura lå land mot øst og havet i vest. (Figur fra J. Gjelberg m.fl.).

Kap11 print Page 378a  

Kap 11 - s. 378a i 2006-utgaven, s. 382a i 2013-utgaven

Geolog på Ross Rig studerer oljeholdige kjerner fra brønn 7119/12-2. (Foto: E.P. Johannessen)

 Kap11 print Page 378b  

Kap 11 - s. 378b i 2006-utgaven, s. 382b i 2013-utgaven

Snøhvitfeltet bygges ut med undervannsinstallasjoner og rørledning til Melkøya i Finnmark. (Illustrasjon fra Statoil)

Kap11 print Page 378c  

Kap 11 - s. 378c i 2006-utgaven, s. 382c i 2013-utgaven

A) Skjematisk modell for avsetning av Støformasjonen. De ulike avsetningsmiljøene er angitt med tall. 1) elveslette, 2) tidevannsflate, 3) estuarie, lagune, strand og barriereøy og 4) marint.

B) Typisk logg fra Snøhvitfeltet. Tubå-, Nordmela-, Stø- og Fuglformasjonene ble avsatt i ulike miljø i kystsonen. Tallene referer til avsetningsmiljø som angitt i A.

Kap11 print Page 379a  

Kap 11 - s. 379a i 2006-utgaven, s. 383a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i det nordlige Barentshavet i tidlig- og midtjura. Skissen viser to stadier i den geologiske utviklingen, sinemurstadiet og toarcstadiet. Spitsbergen var trolig dekket av hav mye av tiden, men tidvis har det vært svært grunt og kanskje delvis erosjon. Det var trolig forbindelse mellom Norskehavet og en tidlig forløper til Polhavet. Trenden er den samme som i Hammerfestbassenget, med store kystslette- og deltautbygninger i øst i tidligjura og oversvømmelse av disse i mellomjura. (Figur modifisert fra G. B. Larssen m.fl.)

Kap11 print Page 379b  

Kap 11 - s. 379b i 2006-utgaven, s. 383b i 2013-utgaven

Skjematisk, vertikal sedimentlogg fra Kong Karls Land. Her vises en gradvis overgang fra kystnære, marine sand- og slamsteiner i undre jura, til marine slamsteiner avsatt lenger ute på søkkelen i midtre og øvre jura. (Figur fra G.B. Larssen m.fl.

Kap11 print Page 379c  

Kap 11 - s. 379c i 2006-utgaven, s. 383c i 2013-utgaven

Ribbeinsavtrykk fra svaneøgle, Plesiosaurus, fra Teistberget på Svalbard.

Kap11 print Page 380a  

Kap 11 - s. 380a i 2006-utgaven, s. 384a i 2013-utgaven

Hårfagrehaugen på Kongsøya. De hvite lagene nederst er linseformete. De tilhører øverste del av Svenskøyformasjonen fra undre jura, og består av mediumkornete sandsteiner avsatt i store tidevannskanaler. Det gule intervallet i øvre del er Kongsøyformasjonen fra midtre jura. Den består av finkornete sandsteiner avsatt langs kystlinjen og i store bukter mellom tidevannskanalene. (Foto: AS. Nøttvedt)
Innfeldt bilde: Tidevannskanal-kompleks fra Svenskøyformasjonen. Kanalen er innfylt med lagdelte sand- og slamsteiner. (Foto: G.B. Larssen)

Kap11 print Page 380b  

Kap 11 - s. 380b i 2006-utgaven, s. 384b i 2013-utgaven

Skråsjiktet sandstein fra Svenskøyformasjonen på Kongsøya. Skrålagene har parvise bånd av slam, såkalte doble draperinger, som blir tykkere ned mot bunnen av skrålagene. Tilsvarende lagning er velkjent fra moderne tidevannskanaler i Nederland. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 381   Kap 11 - s. 381 i 2006-utgaven, s. 385 i 2013-utgaven
Kap11 print Page 381b  

Kap 11 - s. 381b i 2006-utgaven, s. 385b i 2013-utgaven

Undre til  midtjuralagrekken i Sverdrupbassenget. De lagdelte sand- og slamsteinene nederst svarer til Nordmelaformasjonen, mens den massive sandsteinsbenken øverst svarer til Støformasjonen. (Foto: E.P. Johannessen)

Kap11 print Page 381c  

Kap 11 - s. 381c i 2006-utgaven, s. 385c i 2013-utgaven

Nordlige Ellesmere Island på marginen av Sverdrupbassenget. Nederst sees røde og hvite sedimenter fra midt i karbon. Disse lagene ligger skrått, med vinkeldiskordans opp mot overliggende lag. De svarte slamsteinene midt på bildet er fra øvre trias, mens de lyse lagene øverst på bildet representerer juraiske deltaavsetninger. (Foto: E.P. Johannessen)

 Kap11 print Page 381d                                                                                           

Kap 11 - s. 381d i 2006-utgaven, s. 385d i 2013-utgaven)

Sammenstilling av sedimentlogger fra Sverdrupbassenget og Hammerfestbassenget. Likhetstrekkene i avsetningsmiljø er påfallende. (Figur fra E.P. Johannessen og A.F. Embry)

 

Illustrasjoner kap. 10.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap 10 print Page 328 29     

 Kap 10 - s. 328-329 (kun  i 2006-utgaven)

Triaslagrekken på sørøstpynten av Edgeøya består av en rekke sandsteinskropper i veksling med marine slamsteiner. Sandsteinene ble avsatt på deltaer som bygde seg ut i det grunne Borealhavet i seintrias. De bølgeslitte steinene i forgrunnen på Andrétangen er diabas som trengte seg opp i lagrekken i seineste jura til tidligste kritt.

 2 utgave s 332 3  

Kap 10 - s. 332-333 (kun i 2013-utgaven)

Blanknuten på østre Edgeøya viser store deler av triaslagrekka. (Foto: A. Mørk)

Kap 10 print Page 332a  

Kap 10 - s. 332a i 2006-utgaven, s. 336a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i trias. Norge lå først i den tørre klimasonen nord for ekvator, men kom etter hvert inn i den varme tempererte sone. (Figur modifisert fra C. Scotese)

 Kap 10 print Page 332b  

Kap 10 - s. 332b i 2006-utgaven, s. 336b i 2013-utgaven

Fossiler fra trias på Svalbard.
A. skalle av fisk, Saurichthys, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 15 centimeter.
B. Ryggrad av fiskeøgle (ichthyosaur) fra Vikinghøgdformasjonen, Sassendalen, Svalbard. Lengde 16 centimeter.
C. Langsnutet amfibiumskalle, Aphaneramma rostratum, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 26 centimeter.
D. Ammonoiden Amphipopanoceras cf. medium, fra Botneheiformasjonen,Wallenberg- fjellet, Svalbard. Her er det ytre skallet fjernet slik at en ser kammerveggene som består av fosfat og kamrene som er fylt med kalsitt. Diameter 2,3 centimeter.
E. Samme ammonoiden som over, men her er kalsitten i kamrene etset bort slik at bare kammerveggene står igjen.(Foto A–C: H.A. Nakrem; Foto D–E:W.Weitschat)

 Kap 10 print Page 332b1  

Kap 10 - s. 332b1 i 2006-utgaven, s. 336b1 i 2013-utgaven

Fossiler fra trias på Svalbard. 

A. Skalle av fisk, Saurichthys, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 15 centimeter.
B. Ryggrad av fiskeøgle (ichthyosaur) fra Vikinghøgdformasjonen, Sassendalen, Svalbard. Lengde 16 centimeter.
C. Langsnutet amfibiumskalle, Aphaneramma rostratum, fra Vikinghøgdformasjonen, Stensiøfjellet, Svalbard. Lengde 26 centimeter.
(Foto H.A. Nakrem)

Kap 10 print Page 332b2  

Kap 10 - s. 332b2 i 2006-utgaven, s. 336b2 i 2013-utgaven

Ammonoiden Amphipopanoceras cf. medium, fra Botneheiformasjonen,Wallenberg- fjellet, Svalbard. Her er det ytre skallet fjernet slik at en ser kammerveggene som består av fosfat og kamrene som er fylt med kalsitt. Diameter 2,3 centimeter.Til høyre: Samme ammonoiden som over, men her er kalsitten i kamrene etset bort slik at bare kammerveggene står igjen. (Foto: W.Weitschat)

Kap 10 print Page 333  

Kap 10 - s. 333 i 2006-utgaven, s. 337 i 2013-utgaven

I trias utviklet dinosaurene og de første pattedyrene seg. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

 Kap 10 print Page 334a  

Kap 10 - s. 334a i 2006-utgaven, s. 338a i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i Nordvest- Europa gjennom trias. Mesteparten av Nordvest-Europa og Grønland var landområder på samme litosfæreplate og tilhørte kjempekontinentet Pangea. Havvann oversvømte i perioder deler av landområdet som svære havbukter i nord og sørøst. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

Kap 10 print Page 334b  

Kap 10 - s. 334b i 2006-utgaven, s. 338b i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler av triaslagrekken i ulike områder på kontinentalsokkelen og på Svalbard. Navnene på figuren angir geologiske grupper (loddrett) og formasjoner. Perioden domineres av elveslette-, sand- og slamavsetninger i sør og i Norskehavet, mens i Barentshavet og på Svalbard inneholder lagserien tykke marine slamsteiner.

 Kap 10 print Page 335  

Kap 10 - s. 335 i 2006-utgaven, s. 339 i 2013-utgaven

Hode av en kortsnutet temnospondyl amfibie – Lyrocephaliscus euri – fra tidligtrias på Svalbard. Kraniet ble preparert ut av en kalkkonkresjon ved behandling med maursyre. Det fosfatholdige beinmaterialet løses ikke opp av syren og blir dermed stående igjen. Knoklene stabiliseres fortløpende i prosessen med forskjellige plast- og limmaterialer. Lengden på fossilet er 15 centimeter. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap 10 print Page 336  

Kap 10 - s. 336 i 2006-utgaven, s. 340 i 2013-utgaven

Under dannelsen av riftbassenger i Nordsjøen i trias og jura, ble berggrunnen i ytre strøk av Vestlandet gjennomsatt av nord-sørgående sprekker, slik som her på Hisarøy i Gulen. Spenningen i jordskorpen førte til at den granittiske grunnfjellsbergarten revnet i en rekke sprekker og spalter. Bildet er tatt fra nord mot sør. (Foto: T. Walman)

Kap 10 print Page 337a  

Kap 10 - s. 337a i 2006-utgaven, s. 341a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordsjø-området i tidlig- og seintrias. Elvesletter og periodiske innsjøer dekket Nordsjø-området på denne tiden. (Figur modifisert fra Millennium Atlas)

Kap 10 print Page 337b  

Kap 10 - s. 337b i 2006-utgaven, s. 341b i 2013-utgaven

Sandsteinen på bildet er en byggestein som heter Red St. Bees. Den er fra Birkhams Quarry i Locharbriggs, Sørvest-England. (Foto: Stancliffe Stone Company Ltd)

Kap 10 print Page 338a  

Kap 10 - s. 338a i 2006-utgaven, s. 342a i 2013-utgaven

Death Valley i østlige California er en halvgraben som er dannet ved rifting i et ørkenstrøk, ganske likt forholdene som var i Nordsjølandet i tidligtrias. Elver renner inn i senkningen under episodiske flomperioder, fordamper og etterlater seg store slam- og saltflater. Stein-, grus- og sandvifter avsettes langs kantene av bassenget. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 338b  

Kap 10 - s. 338b i 2006-utgaven, s. 342b i 2013-utgaven

Borkjerner fra Alkeformasjonen i brønn 34/4-C-6H på Snorrefeltet i Nordsjøen. De tynne lagene av lys grå finkorning sandstein og mørk grå siltstein ble avsatt under gjentatte flomepisoder i et svært flombasseng i Nordsjølandet i seintrias. (Foto: K.S. Lervik)

 Kap 10 print Page 339a  

Kap 10 - s. 339a i 2006-utgaven, s. 343a i 2013-utgave

Rekonstruksjon av det nordlige Nordsjøbassenget i trias. I tidligtrias (øverst) var Nordsjølandet delt opp i en rekke mindre halvgrabener, mens bassenget i seintrias (nederst) var en bred elveslette. Konglomerater og grovkornige sandsteiner ligger inntil bassengkantene, mens finkornige sandsteiner og slamsteiner preger de sentrale delene av bassengene.

Kap 10 print Page 339a1  

Kap 10 - s. 339a1 i 2006-utgaven, s. 343a1 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

Kap 10 print Page 339a2  

Kap 10 - s. 339a2 i 2006-utgaven, s. 343a2 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

Kap 10 print Page 339a3  

Kap 10 - s. 339a3 i 2006-utgaven, s. 343a3 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

Kap 10 print Page 339a4  

Kap 10 - s. 339a4 i 2006-utgaven, s. 343a4 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 339a5  

Kap 10 - s. 339a5 i 2006-utgaven, s. 343a5 i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 339a6  

Kap 10 - s. 339a6 i 2006-utgaven, s. 343a6 i 2013-utgavenEn rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 339b  

Kap 10 - s. 339b i 2006-utgaven, s. 343b i 2013-utgaven

En rekke forskjellige elvetyper rant på den brede elvesletta i Nordsjølandet i seintrias. Elvenes bredde, dybde, form og retning var bestemmende for geometri og utstrekning av de sandsteinskropper som elvene etterlot seg, og dermed for deres egenskaper som oljereservoarer i triaslagrekken.

 Kap 10 print Page 340a  

Kap 10 - s. 340a i 2006-utgaven, s. 344a i 2013-utgaven

Borkjerner fra Lundeformasjonen, seintrias, i brønn 34/7 A-9H på Snorrefeltet i Nordsjøen. Bunn er nederst til høyre. De underste vel to meter er rødbrun flomsletteslamstein med kalkknoller dannet rundt røtter og rothår. Sandsteinen over er avsatt i et elveløp og har i undre del bruddstykker av kalkknoller og slamstein erodert fra lagene under. (Foto: K.S. Lervik)

 Kap 10 print Page 340b  

Kap 10 - s. 340b i 2006-utgaven, s. 344b i 2013-utgaven

I senter av Death Valley finnes områder der flomvann ikke kommer inn. Her blåser vinden sand sammen i sanddyner. Slike vakre landskap fantes også i Nordsjølandet i trias. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap 10 print Page 341a  

Kap 10 - s. 341a i 2006-utgaven, s. 345a i 2013-utgaven

Dinosaurknokkelen og dens oppbygning med marghule i midten og selve knokkelvevet bestående av porøst fibrolammelært beinvev. (Foto og illustrasjon: J.H. Hurum)

Kap 10 print Page 341b  

Kap 10 - s. 341b i 2006-utgaven, s. 307 i 2013-utgaven

Dinosauren Plateosaurus beitet på busker og trær langs elvene på den brede elvesletten i Nordsjølandet i slutten av trias. (Illustrasjon modifisert fra P. Bøckmann)

 Kap 10 print Page 342  

Kap 10 - s. 342 i 2006-utgaven, s. 346 i 2013-utgaven

Venstre:
Kart som viser Snorrefeltet i den nordlige Nordsjøen. Snittlinjene A-A’, B-B’ og C-C’ er vist i egen figur. Snorre A og Snorre B er produksjonsplattformer. UPS er et undervanns produksjonsanlegg. 

Høyre:
Tverrsnitt over ”Snorreblokken” med lag som faller mot sørvest (til venstre).Formasjonene er gjennomsatt av forkastninger. På grunn av at lagene er skråstilt,ligger de eldste reservoarsandsteinene i nordøst og de yngste i sørvest.Olje og gass fyller porerommene i sandsteinene over olje-vann-kontakten,mens det er vann under.

 Kap 10 print Page 343  

Kap 10 - s. 343 i 2006-utgaven, s. 347 i 2013-utgaven

Gamle jordsmonn, paleosols, fra Lundeformasjonen, seintrias, Snorrefeltet i Nordsjøen. I rødbrun flomsletteslamstein inneholder paleosols dannet i halvtørt varmt klima kalkknoller utfelt rundt røtter (A og B), forkastninger og små runde jordklumper dannet i et vekslende tørt og fuktig klima (B) og tørkesprekker (C).

 Kap 10 print Page 344  

Kap 10 - s. 344 i 2006-utgaven, s. 348 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø gjennom trias i Norskehavet. Området mellom Norge og Grønland var et havområde i tidligtrias, men ble etter hvert fylt igjen av kyst- og elvesletter som bygde seg ut i bassenget. I seintrias oppstod det et stort saltbasseng i sør, og på overgangen til jura dannet det seg store innsjøer på slettene utenfor Helgelandskysten. (Figur modifisert fra Müller m.fl.)

Kap 10 print Page 345  

Kap 10 - s. 345 i 2006-utgaven, s. 349 i 2013-utgaven

Utsnitt fra sedimentlogger og kjernebilder fra brønnene 6507/6-1 og 6510/2-1 boret i lag fra tidlig trias på midtnorsk sokkel. Øverst vises turbidittavsatte sandsteiner fra et dypt havbasseng og nederst elveavsatt sandstein i veksling med rødbrun flomsletteslam med kalkknoller, lag som ble avsatt langt ute på en elveslette. (Figur modifisert fra Müller m.fl.)

Kap 10 print Page 346  

Kap 10 - s. 346 i 2006-utgaven, s. 350 i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Barentssokkelen i midt- og seintrias. I midttrias ble det avsatt organiskrike slamsteiner i det store Borealshavet, mens i seintrias bygde deltaer og kystsletter seg ut i havet fra både øst og vest.

Kap 10 print Page 347a  

Kap 10 - s. 347a  i 2006-utgaven, s. 351a i 2013-utgaven

Geologisk kart over den mesozoiske lagrekken i Adventdalen og Sassendalen på Spitsbergen. (Figur fra W. Dallmann)

 Kap 10 print Page 347b  

Kap 10 - s. 347b i 2006-utgaven, s. 351b i 2013-utgaven

Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte mesozoiske bergarter. (Figur modifisert fra A. Andersen)

Kap 10 print Page 347c  

Kap 10 - s. 347c i 2006-utgaven, s. 351c i 2013-utgaven

Skisse av bassengstrukturen på det sentrale Spitsbergen i Mesozoikum. (Figur modifisert fra A. Andersen)

 Kap 10 print Page 348a  

Kap 10 - s. 348a i 2006-utgaven, s. 352a i 2013-utgaven

Bravaisberget på nordsiden av Van Keulenfjorden på Spitsbergen. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 348b  

Kap 10 - s. 348b i 2006-utgaven, s. 352b i 2013-utgaven

Fra Festningsprofilet ytterst i Isfjorden på Spitsbergen. Bildet viser kystavsatte sandsteiner i Vardebuktformasjonen, tidligtrias. Sanden ble fraktet fra erosjonsområder i vest.(Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 349a  

Kap 10 - s. 349a i 2006-utgaven, s. 353a i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i det sørlige Barentshavet i midttrias. I Nordkappbassenget og bassengområdet i vest ble det avsatt organiskrike slamsteiner (lys blå). Saltdiapirer (rosa) trengte gjennom lagene i Nordkappbassenget. Saltet begynte å bevege seg i tidligtrias, men saltveggdannelsen var særlig aktiv i kenozoikum.

Kap 10 print Page 349b  

Kap 10 - s. 349b i 2006-utgaven, s. 353b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø i Nordkappbassenget i seintrias. Et stort elvesystem fra sørøst rant ut i Nordkapp-bassenget. På den brede elvesletten fantes store elveslynger. Innfelt bilde: Seismisk amplitudekart som viser mer enn 20 kilometer brede elveslynger fra seintrias.

Kap 10 print Page 349c  

Kap 10 - s. 349c i 2006-btgaven, s. 353c i 2013-utgaven

Skisse av en saltdiapir som har trengt opp gjennom triaslagene. Under den soppformete diapiren er det funnet en olje- og gassakkumulasjon i en sandstein fra seintrias. Innfelt bilde: Seismisk avbilding av saltstrukturer i Nordkappbassenget. Saltstrukturene antar ulike former, fra runde saltdiapirer til langstrakte saltvegger.

 Kap 10 print Page 350  

Kap 10 - s. 350 i 2006-utgaven, s. 354 i 2013-utgaven

Sassendalen på Spitsbergen, sett mot nord. Det nederste mørke laget er Botneheiformasjonen fra midttrias. Overliggende lag tilhører Tschermakfjell- og De Geerdalformasjonene. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap 10 print Page 351a  

Kap 10 - s. 351a i 2006-utgaven, s. 355a i 2013-utgaven

Avtrykk etter muslingen Daonella, fra den midttriasiske Botneheiformasjonen på Spitsbergen. Den forekommer lagvis i store mengder. Steinen er 15 centimeter bred. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap 10 print Page 351b  

Kap 10 - s. 351b i 2006-utgaven, s. 355b i 2013-utgaven

Kjernefoto fra forskningsbrønn 7434/4-U-1, midttrias, på Sentralbankhøgda i Barentshavet. Borkjernen til venstre er 65 centimeter lang. Den nederste lyse sandsteinen ble avsatt i et grunt hav, mens kullaget stammer fra planter i en kystslettesump, dannet etter at havet trakk seg tilbake. Sandsteins- og slamsteinslag over kullaget viser at havet på nytt trengte innover land. Detaljbilde: Rotstruktur i sandsteinslaget under kullet. (Foto: SINTEF)

 Kap 10 print Page 352                

Kap 10 - s. 352 i 2006-utgaven, s. 356 i 2013-utgaven

A – Hodet av panserpadden fra Bjørnøya. Panseret er sprukket opp i utallige småplater, men de to store øyeåpningene kan skimtes midt på bildet. Alle bitene er møysommelig samlet inn og vil ved et meget nitidig arbeid kunne settes sammen til padden igjen er hel! (Foto: B.T. Simonsen)
B – Knokkelhaug av beinrester fra fiskeøgler, ichthyosaurer, i Botneheiformasjonen fra midttrias på Blanknuten på Edgeøya. De fleste knokler er rygghvirvler og ribbein.
C – Mikroskopbilde av organiskrik slamstein (svart) med utallige skall av bitte små muslinger (lyse lange linser). Lengden av skallfragmentene er 1–2 mm.
D – Tegning som viser hvordan den 3,5 meter lange panserpadden fra Bjørnøya trolig har sett ut. Panseret besto av en rekke små beinplater knyttet sammen med bøyelig muskel- eller bruskvev. Da dette vevet råtnet, falt de små panserplatene fra hverandre. (Tegning: NHM, UiO)

Kap 10 print Page 353a  

Kap 10 - s. 353a (kun i 2006-utgaven)

Nordøstsiden av øya Hopen. Fjellveggen består av vekslende lag av sandstein og slamstein i De Geerdalformasjonen, seintrias. Lagene ble avsatt på en stor elveslette. Midt i bildet sees en gammel elvekanal som er skåret inn i underliggende lag og som så ble fylt igjen med sand og slam.

 Kap 10 print Page 353b  

Kap 10 - s. 353b (kun i 2006-utgaven)

Fjellet Botneheia på Spitsbergen. Den markante svarte klippen i nederste del av bildet består av organiskrike slamsteiner fra Botneheiformasjonen, midttrias. Like over disse sees purpurfargete slamsteiner i Tschermakfjellformasjonen fra seintrias. De øverste gulgrå lagene er sand- og slamsteiner i De Geerdalformasjonen.

 2 utgave s 357a  

Kap 10 - s. 357a (kun i 2013-utgaven)

Nordre del av øya Hopen viser en 28 m tykk fluvial kanal på en deltaslette dominert av finkorninge sand-, silt- og leriavsetninger i De Geerdalsformasjonen fra seintrias. Toppen av fjellet viser den marine skiferdominerte Flatsalformasjonen av seineste trias alder. Tilsvarende lag som her i Hopen forventes å være utbredt lenger sør- og sørvestover i Barntshavet.. (Foto: T. Hellem. Fotomontasje: K. Solvi)

2 utgave s 357b                                                                                            

Kap 10 - s. 357b (kun i 2013-utgaven)

Fjellet Blanknute på østkysten av Edgeøya. (Foto: I.B. Hynne)

 

Illustrasjoner kap. 9.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap09 print Page 284 5     

 Kap 09 - s. 284-285 i 2006-utgaven, s. 288-289 i 2013-utgaven

Spalteerupsjon fra Krafla, Nord-Island 1984. Spalten på bildet er en kilometer lang, men hele spalten var 8,5 kilometer. Lavatykkelsen er 0,5-1 meter i fronten og ca. tre meter lenger inn. Slik kan vi tenke oss spalteerupsjonene i Osloriften i permtiden, bare mange ganger større. (Foto: S. Björnsson)

Kap09 print Page 288a  

Kap 09 - s. 288a i 2006-utgaven, s. 292a i 2013-utgaven

Prinsippskisse som viser horst- og grabenstrukturer, og noen begreper knyttet til rifter og grabener. Strekking av jordskorpa forårsaker ofte forkastninger. Langs forkastningene forskyves blokkene opp og ned i forhold til hverandre.

Kap09 print Page 288b  

Kap 09 - s. 288b i 2006-utgaven, s. 292b i 2013-utgaven

Geologisk oversiktskart over Oslofeltet, som viser hovedbergartene og strukturene. I nord er skyvedekkene gule. Videre er kambrosilursedimentene grønne, de karbon-permiske lavaene brune og de permiske intrusivene røde. Forkastninger er svarte, og tykkelsen viser størrelsen på forkastningene.

Kap09 print Page 289a  

Kap 09 - s. 289a i 2006-utgaven, s. 293a i 2013-utgaven

Baron Leopold von Buch, etter maleri (US Geologcal survey, Museum Property Program)
Faksimile av forsiden av Leopold von Buchs bok fra 1810.

Kap09 print Page 289b  

Kap 09 - s. 289b i 2006-utgaven, s. 293b i 2013-utgaven

I sin bok i 1879 tegnet Kjerulf dette nord-sør-profilet langs Lierdalen i Lier. Profilet viser den forståelse Th. Kjerulf hadde av strukturgeologien, inkonformiteten og oppbygningen av Oslofeltet allerede på midten av 1800-tallet. Synklinalen i Ringeriksgruppens sandsteiner ses tydelig under de mørke permiske lavaene.

 Kap09 print Page 290  

Kap 09 - s. 290 i 2006-utgaven, s. 294 i 2013-utgaven

Kongsbergsølvet
Trådsølv, Kongsberg. Prøven er ca sju cm bred. (Foto: P. Aas)
Sølvkrystall, Kongsberg. Krystallen er 5,2 cm lang. (Foto: O.T. Ljøstad)
Bergseminaret, Kongsberg. (Foto: C. Berg)

 Kap09 print Page 291a  

Kap 09 - s. 291a i 2006-utgaven, s. 295a i 2013-utgaven

W. C. Brøgger med rektorkjede, foto fra ca. 1910

 Kap09 print Page 291b  

Kap 09 - s. 291b i 2006-utgaven, s. 295b i 2013-utgaven

Et av våre kjente nasjonalsymboler, løvene foran Stortinget, er hugget ut av syenitt fra Grorud i Oslo. De stod på plass da Stortingsbygningen var ferdig i 1866. (Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 292  

Kap 09 - s. 292 i 2006-utgaven, s. 296 i 2013-utgaven

Larvikitt - en prydstein av ypperste kasse. (Foto: B.T. Larsen)

Kap09 print Page 293  

Kap 09 - s. 293 i 2006-utgaven, s. 297 i 2013-utgaven

Låvenitt, fra Langesundsfjorden. Krystallen er litt over en cm lang. (Foto: P. Aas) 
Leukofanitt, fra Langesundsfjorden. Grønne krystaller er opptil 6–7 cm lange.(Foto: P. Aas) 
Katapleiitt, fra Langesundsfjorden. De flate krystallene er 1–2 cm vide. (Foto: P. Aas)

 Kap09 print Page 294a  

Kap 09 - s. 294a i 2006-utgaven, s. 298a i 2013-utgaven

Plott av SiO2 mot alkalier (Na2O + K2O) for intrusive bergarter (små og store plutoner) fra Osloriften. I bakgrunnen navn på bergartene etter den internasjonale klassifikasjonen. Plottet viser tre konsentrasjoner. Til venstre en stor ansamling av gabbro. I midten larvikitt og lardalitt, og øverst til høyre med det høyeste innholdet av SiO2 og alkalier, finner vi de sureste plutonene: syenitt, nordmarkitt, ekeritt og granitt.

 Kap09 print Page 294b  

Kap 09 - s. 294b i 2006-utgaven, s. 298b i 2013-utgaven

Klassifikasjonsdiagram for lavabergarter. Vektprosent alkalier (Na2O + K2O) mot SiO2. Navnene med svart skrift er internasjonale navn på lavatyper, mens de fargete er felter for Oslofeltbergarter. De fire fiolette til blå feltene til venstre representerer forskjellige basaltiske lavaer fra Oslofeltet. Fra venstre (fiolett) Brunlanes (B1) nefelinitter og melilititter, så (B1) basanitter og alkalibasalter fra Skien og Skrim, videre (B1, B2 og yngre) alkalibasalter fra Vestfold, Jeløya, B2 fra Krokskogen og kalderaer, og til høyre (blå) B1 kvarts-tholeiitt fra Krokskogen (”Kolsåsbasalten”). Et brunt felt omfatter rombeporfyrlavaene, og et rødt felt trakytter og ryolitter.

Kap09 print Page 295a  

Kap 09 - s. 295a i 2006-utgaven, s. 299a i 2013-utgaven

Mineraler fra den kontaktmetamorfe sonen i Oslofeltet. Nye mineraler er dannet av varmen og løsningen fra magmaene. Til venstre vesuviankrystaller fra Landfalltjern, Drammen. Prøven er 3,5 cm tvers over. (Foto: J.H. Hurum)

 Kap09 print Page 295b  

Kap 09 - s. 295b i 2006-utgaven, s. 299b i 2013-utgaven

Tegninger fra Goldschmidts berømte doktorgrad.

 Kap09 print Page 295c  

Kap 09 - s. 295c i 2006-utgaven, s. 299c i 2013-utgaven

Tektonisk hovedinndeling av Osloriften. Fire grabener med tre sammenknytningssoner og transferforkastninger. De tre grabenstrukturene på land har alle forskjellig polaritet (dvs. de heller avvekslende mot øst eller vest). Den fjerde, Skagerrakgrabenen, ligger helt og holden under vann.

Kap09 print Page 296  

Kap 09 - s. 296 i 2006-utgaven, s. 300 i 2013-utgaven

Oslofjordforkastningen helt i nord kalles Nesoddforkastningen. (Foto. Fjellanger Widerøe)

Kap09 print Page 296a  

Kap 09 - s. 296a i 2006-utgaven, s. 300a i 2013-utgave

Nesodd-forkastningen etter skisse fra Cloos, 1928. Den lille øya Struten ses på både foto og blokkdiagram.

 Kap09 print Page 296b  

Kap 09 - s. 296b i 2006-utgaven, s. 300b i 2013-utgaven

Fra Nesoddforkastningen. Knusningsbreksjer finnes langs det meste av forkastningen, men kan variere mye i utseende og grad av knusning. (B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 296c  

Kap 09 - s. 296c i 2006-utgaven, s. 300c i 2013-utgaven

Utsikt mot sørøst mot Krokskogen lavaplatå og Krokkleiva ved Sundvollen i Hole. Det store skaret er dannet langs den store transferforkastningen i Osloriften, Krokkleiva- Kjaglidalen-transferforkastning. Den bratte lavaskrenten med basalt og rombeporfyr ses på begge sider av forkastningen.

 Kap09 print Page 297  

Kap 09 - s. 297 i 2006-utgaven, s. 301 i 2013-utgaven

Seismisk snitt over Skagerrakgrabenen. Den kraftige inkonformiteten skiller mellom paleozoikum og mesozoikum. De gulfargete lagene er tolket som permiske lavaer som er hardere enn sedimentene omkring og derfor stikker opp i inkonformiteten. Lavaene antas å tilsvare rombeporfyrer og basalter slik vi finner dem i Osloriften på land.(Illustrasjon: M. Heeremans og J.I. Faleide)

 Kap09 print Page 298a  

Kap 09 - s. 298a i 2006-utgaven, s. 302a i 2013-utgaven

Kart over Skagerrakgrabenen. Den har en retning mer mot sørvest og er mer sammensatt enn Oslograbenen i nord. Overgangssonen i ytre Oslofjord er den delen av Osloriften vi vet aller minst om. Grønt: premiske grabenstrukturer. Skravert grønt: antatt del av grabensystemet. Orange: Sorgenfrei-Törnquistsonen.

 Kap09 print Page 298b  

Kap 09 - s. 298b 2006-utgaven, s. 298b i 2013-utgaven

Øverst: Tegnet geologisk snitt over Skagerrakgrabenen med tolkning av de stratigrafiske hovedenhetene. 
Nederst: Tegnet geologisk snitt over Sorgenfrei–Tornquist-sonen med tolkning av de stratigrafiske hovedenhetene.

 Kap09 print Page 299  

Kap 09 - s. 299 i 2006-utgaven, s. 303 i 2013-utgaven

Den brede rombeporfyrgangen på Ringerike er et godt eksempel på en mulig tilførselssprekk for de store spalteutbruddene for rombeporfyrlavaene. Hvilken rombeporfyrlava som eventuelt kan ha kommet fra denne gangen, er ikke kjent. Rombeporfyrgangene er fra 10 til 80 meter brede og kan følges i over 100 kilometers lengde.(Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 300  

Kap 09 - s. 300 i 2006-utgaven, s. 304 i 2013-utgaven

Det variskiske platesystemet mot slutten av den variskiske fjellkjededannelsen i Europa rundt overgangen mellom karbon og perm. Vi ser Sorgenfrei–Tornquist-sonen, de to store sedimentbassengene nord for fjellkjeden og Osloriften med Skagerrakgrabenen og Oslograbenen i nord. Fire viktige kompresjonsstrukturer finnes i området. Den variskiske (grønn) var samtidig med Osloriften. De to kaledonske kompresjonene (blå) ble dannet før Osloriften (sein ordovicium, silur og tidlig devon), og den alpine kompresjonen (fiolett) ble dannet lenge etter (tidlig paleogen). (Figur fra J.E. Lie).

 Kap09 print Page 301a  

Kap 09 - s. 301a i 2006-utgaven, s. 305a i 2013-utgaven

Strukturelle elementer i Nordsjøen, Skagerrak og Sør-Norge. Flere av disse var aktive med strekking i senkarbon og perm tid. Den største av disse strekkingsstrukturene er Osloriften. Sorgenfrei-Tornquistsonen går på tvers gjennom området.

Kap09 print Page 301b  

Kap 09 - s. 301b i 2006-utgaven, s. 305b i 2013-utgaven

Øst-vest-snitt gjennom Osloriften som viser tynningen av både litosfæren og jordskorpa. Temperaturen var også betydelig høyere under riften og dette resulterte i oppsmelting av deler av mantelen. (Figur fra E-R. Neumann).

 Kap09 print Page 302  

Kap 09 - s. 302 i 2006-utgaven, s. 306 i 2013-utgaven

Fordelingen av lavaer og sedimenter fra karbon og perm bevart i Oslofeltet i dag. De stratigrafiske søylene er lagt til de forskjellige områdene, og viser hvor tykkelsen på sedimentene (gul) og på de tre hovedtypene med vulkansk bergarter, basalt (fiolett), rombeporfyr (brun) og trakytt/yolitt (rød).

 Kap09 print Page 303  

Kap 09 - s. 303 i 2006-utgaven, s. 307 i 2013-utgaven

Stratigrafisk inndeling av Askergruppa. Inndelingen i tre formasjoner tar utgangspunkt i det sentrale Oslofeltet, særlig Asker, Bærum, Lier, Hole og Ringerike. Nord for Nittedal finnes ikke Askergruppa, og Skaugumsformasjonen på toppen av Tanumformasjonen er lokal for Asker og deler av Bærum og Lier.

 Kap09 print Page 304a  

Kap 09 - s. 304a i 2006-utgaven, s. 308a i 2013-utgaven

Konglomeratet i Tanumformasjonen er typisk for store deler av Oslofeltet fra Oslo og Ringerike og sørover. Konglomeratene er avsatt i forgrenete elvesystemer og veksler i kornstørrelse fra grove konglomerater til sandsteiner. Bildet er fra Gaupeskardveien på Ringerike og viser de groveste konglomeratene vi finner. Motivet på bildet er ca. 40 centimeter tvers over og de største bollene er ca. seks centimeter. De fleste bollene er godt rundet og består hovedsakelig av kvartsboller fra hydrotermalkvarts. Boller av gneis, kvartsitt, kalkstein og granitt finnes også. Den tynne hinnen av hematitt som gir rødfargen til konglomeratet, er typisk for Ringerike.(Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 304b  

Kap 09 - s. 304b i 2006-utgaven, s. 308b i 2013-utgaven

Blokkdiagram som viser det grunne bassenget hvor Askergruppas sedimenter ble avsatt i seinkarbon tid. Sedimentene tynner ut mot nord og nordøst og blir tykkere mot sørvest. Hovedmengden av sedimentene er dannet fra elvesystemer som ble transportert inn fra nord, nordøst og nordvest. Tidvis steg havet inn i bassenget fra sør og øst.

 Kap09 print Page 305a  

Kap 09 - s. 305a i 2006-utgaven, s. 309a i 2013-utgaven

Geologiske hovedtrekk i Stadium 1 – forstadiet til riftingen. Stadiet deles inn i tre, hvor den yngste delen bare er funnet i Asker. I tillegg til sedimentene trengte smeltede masser inn som lagganger på ca. en kilometer dyp.

Kap09 print Page 305b  

Kap 09 - s. 305b i 2006-utgaven, s. 309b i 2013-utgaven

Askergruppas sedimentære bergarter i Dronningveien i Hole. Vi ser at de røde leirsteinene fra Kolsåsformasjonen og de lyse sandsteinene fra Tanumformasjonen er forkastet i forhold til hverandre og at lagene i Kolsåsformasjonen er bøyet ned. Basalten over er ikke forkastet. (Foto: B.T. Larsen)

Kap09 print Page 305c  

Kap 09 - s. 305c i 2006-utgaven, s. 309c i 2013-utgaven

Knabberudkalksteinsleddet i Tanumformasjonen. Den kryssjiktete og den mer horisontalt laminerte kalksandsteinen med marine fossiler representerer sannsynligvis en strandsone som tidvis oversvømte mer kontinentale avsetninger. (Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 306a  

Kap 09 - s. 306a (kun  i 2006-utgaven)

Skjell av fisk fra øverste delen av Tanumformasjonen ved Skaugum i Asker.

 Kap09 print Page 306b  

Kap 09 - s. 306b i 2006-utgaven, s. 310b i 2013-utgaven

Plantefossiler fra Semsvann, Asker. Bildet til venstre viser en plante med stamme på én centimenter, med greiner og kranser av blader. Planten er beslektet med dagens sneller (sneller, kråkefot). Høyre bilde viser avtrykk fra en bregnelignende plante, nær naturlig størrelse. (Figur fra O. Arboe Høeg)

 Kap09 print Page 306c  

Kap 09 - s. 306c i 2006-utgaven, s. 310c i 2013-utgaven

Mikroskopbilde av fusilinide fra Tanumformasjonen på Jeløya ved Moss. Fossilet måler 0,5 mm.

Kap09 print Page 307a  

Kap 09 - s. 307a i 2006-utgaven, s. 311a i 2013-utgaven

Mænaittiske lagganger fra Kistefoss ved Jevnaker. Mænaitt er sure syenittiske intrusjoner fra første stadium i utviklingen av Osloriften og er de eldste intrusjonene i riften. Intrusjonene ble dannet horisontalt som lagganger parallelt med lagdelingen i sedimentene. De opptrer hyppigst i de kambriske eller ordoviciske skiferne i Oslofeltet, særlig i alunskiferen. Tykkelsen på en enkelt laggang kan variere fra en centimeter til 15 meter, og de opptrer som regel flere sammen i et lagdelt nettverk. Tykkelsen på laggangene på bildet er fra ca. 30 centimeter til 1,2 meter. Også basiske (camptonittiske) lagganger ble dannet på samme tid. (Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 307b  

Kap 09 - s. 307b i 2006-utgaven, s. 311bc i 2013-utgaven

Blokkdiagram som illustrerer hovedtrekkene i Stadium 2 – det innledende riftstadiet. Basaltisk vulkanisme er aktiv i Vestfold i sør og helt opp til Oslo. Nord for Nittedal og Ringerike fantes ingen basaltvulkaner på dette tidlige stadiet. Forkastningene var aktive, men foreløpig små. Oslofjordforkastningen var sannsynligvis den største forkastningen.

 Kap09 print Page 308a  

Kap 09 - s. 308a 2006-utgaven, s. 312ai 2013-utgaven

Geologiske hovedtrekk i Stadium 2 - det innledende riftstadiet. Fordelingen av de fire basaltprovinsene fremgår tydelig. Aldersfordelingen og mektigheten vises langs sør-nord-profilet. Basaltene er i hovedsak eldst i sør og yngst i nord. Både antall basaltstrømmer og mektighet avtar mot nord. Profilet er et nord-sør-snitt gjennom basalten. 

 Kap09 print Page 308b  

Kap 09 - s. 308b i 2006-utgaven, s. 312b i 2013-utgaven

Pahoehoelava fra Hortensområdet. Både aa-lavaer og pahoehoe-lavaer finnes blant ”B1”-basaltene i Vestfold. Pahoehoe og aa er betegnelser opprinnelig brukt på Hawaii, og oversettes med replava og blokklava. (Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 309  

Kap 09 - s. 309 i 2006-btgaven, s. 313 i 2013-utgaven

Grensen mellom to lavastrømmer av alkaliolivinbasalt på Gullholmen ved Jeløya. Den nederste basaltstrømmen viser pahoehoestrukturer i toppen. Mellom lavaene ligger ofte tynne (opptil en meter) lag av røde sandsteiner. Disse tynne oksiderte og godt sorterte sandsteinene er oftest rester av vindblåste sanddyner som feiet over lavatoppene i det tørre klimaet. Sandsteinen på bildet er i tillegg omarbeidet og avsatt i strømmende vann. (Foto: A. Groth)

 Kap09 print Page 310  

Kap 09 - s. 310 i 2006-utgaven, s. 314 i 2013-utgaven

Erodert grense mellom Askergruppas konglomerater (Tanumformasjonen) og den overliggende første basalten (”B1”) på Krokskogen, Kolsåsbasalten. Basalten er yngre enn og forskjellig i mineralogi og kjemi fra basaltene mot sør i Vestfold. Fra Gaupeskardveien på Ringerike.(Foto: B.L. Larsen)

 Kap09 print Page 311a  

Kap 09 - s. 311a i 2006-utgaven, s. 315a i 2013-utgaven

Geologiske hovedtrekk i Stadium 3 – riftdannelsens klimaks. Rombeporfyrlavaene ble avsatt godt utenfor den egentlige riften. Det gikk lang tid mellom hvert utbrudd, og erosjonen var aktiv. Alluviale vifter ble avsatt seint i stadiet både langs Oslofjordforkastningen og inne på Krokskogen lavaplatå. Basaltvulkanismen var også aktiv, men var underordnet produksjonen av rombeporfyrer. Larvikittbatolittene ble dannet i dypet. (Modifisert fra Ramberg og Larsen)

 Kap09 print Page 311b  

Kap 09 - s. 311b i 2006-utgaven, s. 315b i 2013-utgaven

Blokkdiagram for Stadium 3 – riftdannelsens klimaks, eller Osloriftens hovedstadium. Rombeporfyrvulkanisme fra store nord-sørgående spalter dominerte området. Etter hvert ble de store forkastningene og selve riftdalen dannet. Vulkanismen var størst i sør i Vestfold og avtok nordover. Helt nord til Brumunddal, i sørligste del av Rendalsgrabenen finner vi spor etter rombeporfyrvulkanismen.

Kap09 print Page 311c                          

Kap 09 - s. 311c i 2006-utgaven, s. 315c i 2013-utgaven

Putelignende struktureer i bunnen av den første rombeporfyrlavastrømmen (RP1) på Krokskogen. Putestrukturene er sannsynligvis oppstått ved at lavaene har flytt ut over en vår overflate. Fenomenet finnes nesten bare vest på Krokskogen, i bunnen av RP1. Tynne lag av sandstein finnes i lagene mellom "putene". (Foto: B.T. Larsen)

Kap09 print Page 312a  

Kap 09 - s. 312a i 2006-utgaven, s. 316a i 2013-utgaven

Rombeporfyrlava fra Krokskogen. Avbildet er seks eksempler fra det klassiske området på Krokskogen hvor W.C. Brøgger og J. Schetelig først kartla disse spesielle lavabergartene og deres stratigrafi. De ligger i rett rekkefølge nedenfra og oppover med den eldste nederste. Den nederste kalles RP1, Kolsås-typen. De fire nederste bildene er RP1, RP2b, RP6 og RP7, alle fra selve Krokskogplatået. De to øverste, RP14a og Rp14b fra Øyangenkalderaen er yngre. Hvert av eksemplene måler 10*20 cm. 

Kap09 print Page 312b  

Kap 09 - s. 312b i 2006-utgaven, s. 316b i 2013-utgaven

Rombeporfyrlava fra Krokskogen. Avbildet er seks eksempler fra det klassiske området på Krokskogen hvor W.C. Brøgger og J. Schetelig først kartla disse spesielle lavabergartene og deres stratigrafi. De ligger i rett rekkefølge nedenfra og oppover med den eldste nederste. Den nederste kalles RP1, Kolsås-typen. De fire nederste bildene er RP1, RP2b, RP6 og RP7, alle fra selve Krokskogplatået. De to øverste, RP14a og Rp14b fra Øyangenkalderaen er yngre. Hvert av eksemplene måler 10*20 cm. 

Kap09 print Page 313a  

Kap 09 - s. 313a i 2006-utgaven, s. 317a i 2013-utgaven

Produksjon av rombeporfyr i Vestfold og på Krokskogen

Kap09 print Page 313b  

Kap 09 - s. 313b i 2006-utgaven, s. 317b i 2013-utgaven

Røde sandsteinslag mellom rombeporfyrlavaer. De fleste sandsteinene er vindavsatt, blåst inn over de tørre lavaoverflatene og fanget av den uregelmessige toppen av lavastrømmen. Noen sedimenter er også vannavsatt eller omarbeidet av periodiske elvesystemer. Konglomerater finnes også. Eksemplet er fra sørsida av Bastøy i Oslofjorden.

Kap09 print Page 314a   

Kap 09 - s. 314a i 2006-utgaven, s. 318a i 2013-utgaven

Den røde og gule vindavsatte Brumunddalssandsteinen består av godt sortert, grov til middelkornet sand. Ofte viser sandsteinen fine skråsjikt fra vindavsatte dyner. Brumunddalssandsteinen har opptil 20 prosent porøsitet og er et viktig grunnvannsreservoar for tettstedet Brumunddal. (Foto. B.T. Larsen)

Kap09 print Page 314b  

Kap 09 - s. 314b i 2006-utgaven, s. 318b i 2013-utgaven

Bjørgeberget i Brumunddal er den nordligste forekomsten av permiske lavaer og sedimenter som vi finner rester av i Osloriften. Forkastningen følger dalen langs elva Brumunda. Brattskrenten i vest (til venstre) er lava- og sedimentskrenten. Bildet er tatt fra Neshalvøya og mot nord. (Foto: B.T Larsen)

 Kap09 print Page 315  

Kap 09 - s. 315 i 2006-utgaven, s. 319 i 2013-utgaven

Forkastningen ved Nærsnes kapell i Røyken har retning nord-sør og er en normalforkastning hvor blokken i øst sank ned i forhold til blokken i vest. Forkastningsplanet er godt utviklet og faller ca. 50o mot øst. Forkastningen er antitetisk til den store, vest-hellende Nesoddforkastningen som ligger i øst.

 Kap09 print Page 316a  

Kap 09 - s. 316a i 2006-utgaven, s. 320a i 2013-utgaven

Grove rombeporfyrkonglomerater fra alluviale vifteavsetninger langs Oslofjordforkastningen. Disse spesielle sedimentene opptrer bare på en del mindre øyer i Østfold. Blokkene kan bli opp til seks meter i diameter og domineres av forskjellige typer rombeporfyrlava. Også mer finkornete lag (sandsteiner) finnes. Konglomeratene er stort sett ganske usorterte, men en svak lagning sees nesten alltid. Blokkene kan være både rundete og svært kantete. Bildet fra Mellom-Sletter ved Larkollen. (Foto: B.T. Larsen)

Kap09 print Page 316b  

Kap 09 - s. 316b i 2006-utgaven, s. 320b i 2013-utgaven

Blokkdiagram fra Oslofjordforkastningen. En rekke med alluviale vifter ble avsatt langs hele forkastningen i ytre Oslofjord. Materialet var erodert fra Østfoldblokka, som den gangen må ha vært dekket med lavaer og eldre sedimenter. Materialet ble ført ut med elvesystemer langs tverrforkastninger og avsatt i tykke vifter på nedsiden av forkastningen.

 Kap09 print Page 317a  

Kap 09 - s. 317a i 2006-utgaven, s. 321a i 2013-utgaven

Blokkdiagram for Stadium 4 – sentralvulkanenes og kalderadannelsens periode. Basaltisk vulkanisme var dominerende i sentralvulkanene, men rombeporfyrvulkanismen var fremdeles aktiv. Etter hvert ”modnet” de forskjellige sentralvulkanene over hele Oslograbenen. De eksploderte som ”supervulkaner”, og store kalderainnsynkninger ble dannet. Vi finner større eller mindre rester av disse vulkanene i dag fra Ramnes i Vestfold i sør til Hurdal i nord.

 Kap09 print Page 317b  

Kap 09 - s. 317b i 2006-utgaven, s. 321b i 2013-utgaven

Geologiske hovedtrekk i Stadium 4 - sentralvulkanenes og kalderadannelsens periode. De store sentralvulkanene var delvis konsentrert langs en nord-sørakse i Vestfoldgrabenen og delvis i en tette ansamling omkring overgangen melom Vestfoldgrabenen og Akerhusgrabenen. 

Kap09 print Page 318a  

Kap 09 - s. 318a i 2006-utgaven, s. 322a i 2013-utgaven

Ignimbritt med store fragmenter (bergartsbruddstykker) fra Oppkuven på Krokskogen. Bergartsbruddstykkene er revet løs fra sidebergartene under eksplosjonen. En tydelig lagning eller stripning i bergarten representerer flatklemte pimpsteinsfragmenter (mørkegrå) som ble dannet under det eksplosive utbruddet i ”Oppkuvenvulkanen”. Eksplosjonene skjedde da Oppkuvenkalderaen ble dannet. Ignimbrittene med såpass store fragmenter antyder at vi er ganske nær selve utbruddsstedet. Blyanten vi ser er ca. åtte centimeter. (Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 318b  

Kap 09 - s. 318b i 2006-utgaven, s. 322b i 2013-utgaven

Andre produkter fra de kraftige, siste utbruddene fra supervulkanene ble kastet gjennom luften og avsatt som tuffer. Lagningen og sorteringen er tydelig, noe som betyr at vi er langt fra utbruddsstedet. Denne lokaliteten er fra sørenden av Øyangenkalderaen nord for Damtjern på Krokskogen, men selve tuffen kom sannsynligvis fra en annen kaldera lenger sør. Hammeren er 43 centimeter lang, dvs. 1/8 naturlig størrelse. (Foto: B.T. Larsen)

Kap09 print Page 319a  

Kap 09 - s. 319a i 2006-utgaven, s. 323a i 2013-utgaven

Skjematisk fremstilling av utviklingen fra en sentralvulkan til en kaldera.

Kap09 print Page 319b  

Kap 09 - s. 319b i 2006-utgaven, s. 323b i 2013-utgaven

Skjematisk fremstilling av utviklingen fra en sentralvulkan til en kaldera.

Kap09 print Page 319c  

Kap 09 - s. 319c i 2006-utgaven, s. 323c i 2013-utgaven

Brandbukampen på Hadeland er ansett som prototypen på en vulkanplugg. Den hadde nok som de andre små gabbropluggene i Osloriften, en liten basaltisk kjeglevulkan over seg den gang den var aktiv. Men de virkelig store vulkanene i Osloriften, var de som utviklet seg til seinere kalderaer. Sett fra sør. (Foto: B.T. Larsen)

 Kap09 print Page 319d  

Kap 09 - s. 319d i 2006-utgaven, s. 323d i 2013-utgaven

Ramvikholmen i Oslofjorden utenfor Tofte er også et eksempel på de små gabbropluggene i Osloriften. På Ramvikholmen, som er en tvillingplugg, vises godt en steiltstående lagdeling. Lagdelingen skyldes konveksjon i magmakammeret og fraksjonert krystallisasjon av mineraler som olivin, klinopyroksen, plagioklas og andre mineraler i et typisk alkali-olivin basaltisk magma. Brøgger mente disse pluggene var tilførselsrør for de store B1-basaltene i Vestfold. I dag vet vi at gabbropluggene er for unge til det og at de tilhører stadium 4. (Foto: O. Steinlein)

 Kap09 print Page 320  

Kap 09 - s. 320 i 2006-utgaven, s. 324 i 2013-utgaven

Geologiske hovedtrekk for stadiene 5 og 6 – de siste batolittfaser. I stadium 5 dannes hovedsakelig nordmarkitter, syenitter og ekeritter. Dette er også den tredje batolittfasen. I stadium 6, som er avslutningsstadiet for Osloriften, dannes kun noen små granitter. Dette stadiet er samtidig den fjerde og siste batolittfasen. Alderen på disse siste er tidlig trias.

 Kap09 print Page 321  

Kap 09 - s. 321 i 2006-utgaven, s. 325 i 2013-utgaven

Denne kompliserte figuren sammenfatter alle stadiene i utviklingen av Osloriften (unntatt Skagerrakergrabenen) gjennom de ca. 70 millioner årene riften var geologisk aktiv. Vi ser de seks stadiene og hva som karakteriserte dem med hensyn til sedimenter, tektonikk og forkastninger, med lavatyper, petrologisk sammensetning og vulkantype, og med intrusjoner som batolitter, ganger og lagganger. 

Kap09 print Page 323  

Kap 09 - s. 323 i 2006-utgaven, s. 327 i 2013-utgaven

Slik kan det ha sett ut i karbonskogen i Nord-Tyskland og i Nordsjøen i slutten av karbon. Det store treet til høyre er en Lepidodendron, som kunne bli 40 meter høye. Stående på skrå til høyre en Calamites og litt til venstre for midten en Sigillaria. Disse ble også velvoksne trær. Bunnvegetasjonen er Sphenophyllum. Alle er beslektet med dagens snelle- eller kråkefotplanter. Noen av disse er også funnet som fossiler i Oslofeltet. (Illustrasjon: R.W. Williams).

 Kap09 print Page 324a  

Kap 09 - s. 324a i 2006-utgaven, s. 328a i 2013-utgaven

Kartet viser utbredelsen av sedimentære bassenger og strukturer i Nordsjøen fra tidlig perm (Rotligedes). I disse basengene opptrer magmatiske og sedimentære bergarter av seinkarbon og perm alders, tilsvarende det vi finner i Osloriftet. I tillegg vises gangbergarter.

 Kap09 print Page 324b  

Kap 09 - s. 324b i 2006-utgaven, s. 328b i 2013-utgaven

Her vises utbredelsen av de to store saltbassengene i Nordsjøen, det dansk-norske basseng og det dansk-tyske basseng på øvre perm alder (Zechstein). Saltet ble avsatt etter at de fleste permiske forkastninger var blitt inaktive. Saltet er mobilt og lettere en bergartene over og flyter derfor mange steder opp og danner saltdiapirer (noe som ses tydelig i det seismiske profilet på neste side)

Kap09 print Page 325  

Kap 09 - s. 325 (kun i 2006-utgaven)

Seismisk øst-vest snitt over sentrale deler av det dansk-norske bassenget. Under de seinpermiske saltlagene (Zechstein) (vist med rosa farge) ser man en rift-topografi med kontinentale, sedimentære bergarter av nedre permisk alder og magmatiske bergarter (Rotliegendes) (grønnlig farge), ikke ulikt det vi finner i Osloriften. Saltdiapirer (rosa) har trengt gjennom de overliggende mesozoiske bergarter (blå). Sekvensen avsluttes øverst med kenozoiske bergarter (gul farge). Den seismiske linjen er 235 kilometer lang. (Figur fra TGS Nopec)

Kap09 print Page 327  

Kap 09 - s. 327 (kun i 2006-utgaven)

Permisk (Rotliegendes) sandstein fra østkysten av Skottland. (Foto: Fra Millenium Atlas)

2 utgave s 329a  

Kap 09 - s. 329 (kun i 2013-utgaven)

Seismisk snitt ca. øst-vest over sentrale deler av det Dansk-Norske Basseng. (seismisk linje fra TGS Nopec)

2 utgave s 331                                                                                            

Kap 09 - s. 331 (kun i 2013-utgaven)

Stort bilde: Vindavsatt permisk /Rotligendes) sandstein fra Cullercoats øst for Newcastle, England. (Foto: K. Bjørlykke).
Innfelt bilde: SEM-bilde av Yellow Sand - en eolisk sandstein av permisk alder fra Nordøst-England. (Foto: K. Bjørlykke)

 

 

Illustrasjoner kap. 8.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap08 print Page 258 59     

 Kap 08 - s. 258-259 i 2006-utgaven, s. 262-263 i 2013-utgaven

 I Ebbadalen på Svalbard finnes foldete lag med gule og røde sandsteiner, hvite evaporittbergarter og grå kalksteiner fra karbon-permtiden. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 262  

Kap 08 - s. 262 i 2006-utgaven, s. 266 i 2013-utgaven

Kart som illustrerer de viktigste strukturelementene på Barentssokkelen i karbon og perm. Høgder som stod opp, er vist i grønt. I Nordkappbassenget, som er vist i gult, var det innsynking. De øvrige omrissene er strukturer som ble dannet seinere, gjennom jura og kritt.

Kap08 print Page 263a  

Kap 08 - s. 263a i 2006-utgaven, s. 267a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av klimasoner i tidligkarbon og tidligperm. I tidligkarbon (øverst) lå Norge i den fuktige, tropiske sone, mens i tidligperm (nederst) var klimaet i Norge varmt og tørt. (Figurer modifisert fra C. Scotese)

Kap08 print Page 263c  

Kap 08 - s. 263b i 2006-utgaven, s. 267b i 2013-utgaven

Skisse som viser platedrift på Svalbard. Svalbard har siden karbontiden drevet stødig mot nord, tilsvarende ca. 90 breddegrader, eller en kvart gang rundt jorda. (Figur modifisert fra R.J. Steel & D.Worsley)

Kap08 print Page 264a  

Kap 08 - s. 264a i 2006-utgaven, s. 268a i 2013-utgaven

I tidligkarbon var klimaet fuktig og det fantes store sumpskoger med bregner, kråkefotplanter og Lepidodendron trær. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap08 print Page 264b  

Kap 08 - s. 264b i 2006-utgaven, s. 268b i 2013-utgaven

I seinkarbon og perm var det varmt og tørt, og på den avsvidde landjorda hersket reptilene. (Med tillatelse fra NMH, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap08 print Page 265a  

Kap 08 - s. 265a i 2006-utgaven, s. 269a i 2013-utgaven

Stratigrafiske søyler over lagrekken i karbon og perm, på Barentssokkelen og Svalbard. I tidligkarbon finnes kullførende sand- og slamsteiner, mens seinkarbon og perm domineres av kalksteiner og evaporittbergarter. Bergartslagene gjenspeiler endringen i klima, fra fuktig til tørt.

 Kap08 print Page 265b  

Kap 08 - s. 265b i 2006-utgaven, s. 269b i 2013-utgaven

Skisse av bassengutviklingen på det sentrale Spitsbergen gjennom karbon og perm. Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte karbon- og permbergarter. Utviklingen på Spitsbergen er typisk for store deler av Barentssokkelen. I tidligkarbon ble det avsatt sand og slam i vide bassenger, mens i midtkarbon førte jordskorpebevegelser til dannelse av smale og atskilte riftbassenger. I seinkarbon og perm var størsteparten av Barentshav-området en stabil plattform med jevn innsynking. BFZ = Billefjordforkastningssonen, LAFZ = Lomfjord–Agardhbuktforkastningssonen. (Figur modifisert fra A. Andresen)

 Kap08 print Page 265c  

Kap 08 - s. 265c i 2006-utgaven, s. 269c i 2013-utgaven

Skisse av bassengutviklingen på det sentrale Spitsbergen gjennom karbon og perm. Kartet viser plasseringen av det geologiske snittet og hvor det finnes blottlagte karbon- og permbergarter. Utviklingen på Spitsbergen er typisk for store deler av Barentssokkelen. I tidligkarbon ble det avsatt sand og slam i vide bassenger, mens i midtkarbon førte jordskorpebevegelser til dannelse av smale og atskilte riftbassenger. I seinkarbon og perm var størsteparten av Barentshav-området en stabil plattform med jevn innsynking. BFZ = Billefjordforkastningssonen, LAFZ = Lomfjord–Agardhbuktforkastningssonen. (Figur modifisert fra A. Andresen)

 Kap08 print Page 266a  

Kap 08 - s. 266a i 2006-utgaven, s. 270a i 2013-utgaven

Skisse som viser geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i tidligkarbon. Mellom Norge og Grønland fantes langstrakte bassenger med elvesletter, mens Barentssokkelen var et grunnhav. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for karbontiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

 Kap08 print Page 266b  

Kap 08 - s. 266b i 2006-utgaven, s. 270b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Svalbard i tidligkarbon. (Figur modifisert fra R.J. Steel og D.Worsley)

 Kap08 print Page 267a  

Kap 08 - s. 267a i 2006-utgaven, s. 271a i 2013-utgaven

Fra Billefjorden på Svalbard. Bildet viser kullførende, tidligkarbonske slam- og sandsteiner i Hørbyebreformasjonen. De gule sandsteinslagene ble avsatt i og på kanten av elvekanaler, mens de gråsvarte slamsteinene ble avsatt på flomsletter mellom elvekanalene. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 267b  

Kap 08 - s. 267b i 2006-utgaven, s. 271b i 2013-utgaven

Fossil stamme fra kråkefotplanten Stigmaria, fra Billefjorden på Svalbard. (Foto: E.P. Johannessen)

 Kap08 print Page 268a  

Kap 08 - s. 268a i 2006-utgaven, s. 272a i 2013-utgaven

Geologisk kart over karbon- og permlagrekken i Billefjorden på Svalbard. (Figur fra W. Dallmann)

 Kap08 print Page 268b  

Kap 08 - s. 268b i 2006-utgaven, s. 272b i 2013-utgaven

Borkjerne fra Soldoggformasjonen i brønn 7128/4-1 på Finnmarksplattformen. Bildet viser elvesletteavsetninger – lys grå sandstein og mørk grå slamstein, med et kullag i mellom. (Foto: G.B. Larssen m.fl.)

 Kap08 print Page 268c  

Kap 08 - s. 268c i 2006-utgaven, s. 272c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Finnmarksplattformen. Lagene i Billefjordgruppen har en kileformet geometri og ble avsatt i halvgrabenbassenger i tidligkarbon. Gipsdalsgruppen varierer også noe i tykkelse, mens lagene i Bjarmelands- og Tempelfjordgruppene er jevntykke over store områder. De ble avsatt etter at jordskorpebevegelsene i Barentshavområdet hadde stilnet. (Figur fra G.B. Larssen m.fl.)

 Kap08 print Page 269  

Kap 08 - s. 269 i 2006-utgaven, s. 273 i 2013-utgaven

Rester etter gruvejernbane, Bjørnøya. Ødeleggelsene skyldes ikke tidens tann, men granatangrep av den britiske marinen i 1940! (Foto: D. Worlsey)

 Kap08 print Page 270  

Kap 08 - s. 270 i 2006-utgaven, s. 274 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i midtkarbon. Grunnhavet i Barentshav-området hadde nå ekspandert og strakte seg i en tunge sørover gjennom Sverige og Finland. I grunnhavet ble det avsatt kalksteiner. Like nord for Finnmark og langs kantene av grunnhavet fantes kystsletter med inndamping og evaporittavsetninger. De tidligere elveslettene mellom Midt-Norge og Grønland var blitt til ørkensletter. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for karbontiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap08 print Page 271a  

Kap 08 - s. 271a i 2006-utgaven, s. 275a i 2013-utgaven

Fjellet Pyramiden i Billefjorden på Svalbard, med den russiske gruvebyen Pyramiden i forgrunnen. Rørgata til venstre i bildet ligger omtrent på Billefjordforkastningen. Til venstre for forkastningen finnes mørkerøde, devonske bergarter. Til høyre, nærmest forkastningen, finnes gråsvarte, kullførende avsetninger fra tidligkarbon (Hørbyebreformasjonen). Over disse ligger vekslende røde og gulgrå lag fra midtkarbon (Ebbadalformasjonen). De grå lagene på toppen av fjellet er fra seinkarbon (Wordiekamformasjonen). (Foto. A. Strøm)

 Kap08 print Page 271b  

Kap 08 - s. 271b i 2006-utgaven, s. 275b i 2013-utgaven

Geografi og avsetningsmiljø på Svalbard i midtkarbon. (Figur modifisert fra R.J. Steel og D.Worsley)

Kap08 print Page 271c  

Kap 08 - s. 271c i 2006-utgaven, s. 275c i 2013-utgaven

Detaljbilder fra midtkarbonske lag i Odellfjelleddet i Ebbadalformasjonen ved Pyramiden. 
A) Laminert, grusholdig sandstein avsatt på en flomvifte. (Foto: E.P. Johannessen) 
B) En avsetningsenhet, en ”sekvens” (se kapittel 2), bestående av lagdelt rød sandstein avsatt på flomvifter og som vindblåste sanddyner, hvit sandstein avsatt i kystsonen, og dolomitt avsatt på grunt vann. Sekvensen markerer en gradvis oversvømmelse i bassenget som følge av innsynking. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 272a  

Kap 08 - s. 272 a 2006-utgaven, s. 276a i 2013-utgaven

Trikolorfjellet ved munningen av Austfjorden på Svalbard. Bildet viser lagdelt rød og gul sandstein, hvit evaporitt og gråsvart dolomitt fra Tricolorfjelleddet, Ebbadalformasjonen. (Foto: A. Strøm)

 Kap08 print Page 272b  

Kap 08 - s. 272b i 2006-utgaven, s. 276b i 2013-utgaven

Skjematiske snitt gjennom Billefjordbgrabenen på Svalbard. Legg merke til den sterkt kileformete geometrien til avsetningene i Ebbadalformasjonen. Disse lagene ble avsatt samtidig med innsynkingen i Billefjordgrabenen og kalles derfor synriftavsetninger. (Figur fra E.P. Johannessen)

 Kap08 print Page 272c  

Kap 08 - s. 272c i 2006-utgaven, s. 276c i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Lopphøgda nordover mot Bjarmelandsplattformen. Lagene i Gipsdalgruppen har en kileformet geometri og ble avsatt i halvgrabener, akkurat som på Svalbard. Legg merke til at forkastningene ikke går gjennom lagene i Bjarmelands- og Tempelfjordgruppene. De ble avsatt etter at jordskorpebevegelsene i Barentshavområdet hadde stilnet. (Figur fra G. B. Larssen m.fl.)

Kap08 print Page 273a  

Kap 08 - s. 273a i 2006-utgaven, s. 277a i 2013-utgaven

Hvite gips- og anhydrittlag fra Minkinfjellformasjonen i Billefjorden på Svalbard. Gipsen er stort sett dannet på overflaten, ved omvandling fra anhydritt.

Kap08 print Page 273b  

Kap 08 - s. 273b i 2006-utgaven, s. 277b i 2013-utgaven

Anhydritt med hønsenettingstruktur, dannet på store sabkhaflater i seinkarbon.

 Kap08 print Page 274  

Kap 08 - s. 274 i 2006-utgaven, s. 278 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i tidligperm. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap08 print Page 275a  

Kap 08 - s. 275a i 2006-utgaven, s. 279a i 2013-utgaven

Fra området mellom Austfjorden og Billefjorden på Svalbard. Her ligger gulgrå, seinkarbon kalksteiner i Wordiekamformasjonen direkte på gråsvarte grunnfjellsbergarter fra Hecla Hoekformasjonen. Innfelt bilde: En gruppe geologer undersøker lag av finkornet kalkstein i Wordiekamformasjonen. (Begge foto: A. Nøttvedt)

 Kap08 print Page 275b  

Kap 08 - s. 275b i 2006-utgaven, s. 279b i 2013-utgaven

Tynnslipbilde fra Ørneformasjonen i brønn 7128/6-1. Bildet viser en grovkornet, bioklastisk kalkstein med rester av planktoniske foraminiferer. (Foto: G. B. Larssen m. fl.)

 Kap08 print Page 276  

Kap 08 - s. 276 i 2006-utgaven, s. 280 i 2013-utgaven

Fossiler fra seinkarbon og tidligperm på Svalbard og Bjørnøya.
A. Bryozoen Fenestella,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Grøndalen, Svalbard. Bildeutsnittet er fire centimeter.
B. Bryozoen Ascoporella,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Gipsvika, Svalbard. Bryozoene er sju millimeter tykke.
C. Fusulinider,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Billefjorden, Svalbard.
D. Brachiopoden Neospirifer,Wordiekamformasjonen – Tyrrellfjelleddet, Billefjorden, Svalbard. Brachiopoden er fem centimeter bred.
E. Kolonikorallen Kleopatrina, Kapp Kåreformasjonen, Bjørnøya. Billedutsnittet er 10 centimeter.
F. Koraller, Kapp Kåreformasjonen, Bjørnøya. Hver korall er to centimeter tykk. (Alle foto: H.A. Nakrem)

Kap08 print Page 277a  

Kap 08 - s. 277a i 2006-utgaven, s. 281a i 2013-utgaven

Livet på sjøbunnen i tidligperm. I det varme havet var det en rik bunnfauna med koraller, bryozoer (mosdyr), krinoider (sjøliljer) og svamper. Fra utstillingen ”Life through the ages”, University of Michigan. (Foto: www.palaeos.com/Timescale)

Kap08 print Page 277b  

Kap 08 - s. 277b i 2006-utgaven, s. 281b i 2013-utgaven

Fossile revstrukturer fra Wordiekamformasjonen ved Skansen på Svalbard. Innfelt bilde: Revene ble dannet av en enkel organisme, Palaeoaplysina, som var et plateformet svampdyr. (Begge foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 278a  

Kap 08 - s. 278a i 2006-utgaven, s. 282a i 2013-utgaven

Fjellet Skansen i Billefjorden på Svalbard. Den nederste skråningen består av hvite og grå gips-, anhydritt- og dolomittlag i Gipshukformasjonen. Den øverste, bratte klippen består av kisellag fra Kapp Starostinformasjonen. (Foto: A. Nøttvedt)

 Kap08 print Page 278b  

Kap 08 - s. 278b i 2006-utgaven, s. 282b i 2013-utgaven

Seismisk relieffkart fra Lopphøgda. Kartet viser et mønster av polygonale karbonatrev i permlagene. (Figur fra D. Hunt)

Kap08 print Page 278c  

Kap 08 - s. 278c i 2006-utgaven, s. 282c i 2013-utgaven

Seimisk linje fra Lopphøgda, med tydelige revstrukturer i den skrånende permlagrekken. (Figur fra D. Hunt)

 Kap08 print Page 279a  

Kap 08 - s. 279a i 2006-utgaven, s. 283a i 2013-utgaven

Tynnslipbilde av bryozoer og fusulinider fra tidligperm i grunnboring 7129/10-U-2 på Finnmarksplattformen. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap08 print Page 279b  

Kap 08 - s. 279b i 2006-utgaven, s. 283b i 2013-utgaven

Avtegning av seismisk snitt fra Nordkappbassenget. Snittet viser salt fra seinkarbon som har trengt gjennom overliggende mesozoiske og kenozoiske lag til havbunnen. På veien opp har saltet revet med seg en stor blokk med karbonsk/permisk kalkstein. De mesozoiske lagene er skjøvet oppover, og sandsteinslag i trias, som er kuttet av saltstokken, danner i dag feller for olje og gass. Brønn 7228/7- 1A går inn i Dumbofeltet. (Figur fra K. Sollid)

Kap08 print Page 279c  

Kap 08 - s. 279c i 2006-utgaven, s. 283c i 2013-utgaven

Von Buchs tegning av Spirifer keilhavii. Brachiopoden Spirifer keilhavii fra permiske lag ble funnet og beskrevet av professor Keilhau da han besøkte Bjørnøya i 1827.

Kap08 print Page 280  

Kap 08 - s. 280 i 2006-utgaven, s. 284 i 2013-utgaven

Geografi og viktigste sedimenttyper i nordområdene i seinperm. Barentshavsområdet var fortsatt et grunnhav, men det ble nå avsatt hovedsakelig slam i stedet for kalk. Mellom Grønland og Midt-Norge var det blitt et sammenhengende bassengområde med ørkenavsetninger. Plasseringen av Norge, Svalbard og Grønland er i henhold til platerekonstruksjon for permtiden. (Figur modifisert fra H. Brekke)

Kap08 print Page 281a  

Kap 08 - s. 281a i 2006-utgaven, s. 285a i 2013-utgaven

Akseløya i Bellsund på Svalbard. Akseløya består av vertikalstilte kisellag fra Kapp Starostinformasjonen og står som en rygg tvers over innløpet til van Mijenfjorden. Kisellagene er svært harde. Det førte til at isbreene som grov ut van Mijenfjorden ikke klarte å erodere like langt ned i disse lagene som i lagene rundt. (Foto: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 281b  

Kap 08 - s. 281b i 2006-btgaven, s. 285b i 2013-utgaven

Borkjerne som viser overgangen fra gråblå kalksteiner i Isbjørnformasjonen til gråsvarte, kiselholdige slamsteiner i Røyeformasjonen i rønn 7128/6-1 på Finnmarksplattformen. (Foto: G.B. Larsen m.fl)

Kap08 print Page 281c  

Kap 08 - s. 281c i 2006-utgaven, s. 285c i 2013-utgaven

Tynnslipbilde fra spikulittlag i Kapp Starostinformasjonen. Bildet viser svampenåler blandet med leire. (Foto: T. Hellem)

Kap08 print Page 282a  

Kap 08 - s. 282a i 2006-utgaven, s. 236a i 2013-utgaven

Tynnslipbilde fra spikulittlag i Røyeformasjonen i brønn 7128/4-1 på Finnmarksplattformen. Blå farge er epoxylim og viser at det stedvis er høy porøsitet i bergarten. (Foto: G. B. Larssen m.fl.)

Kap08 print Page 283b  

Kap 08 - s. 282b i 2006-utgaven, s. 286b i 2013-utgaven

Fossiler fra seinperm på Svalbard, Bjørnøya og i Barentshavet.
A. Meekopora magnusi, Svalbard. Billedutsnittet er to centimeter.
B. Brachiopoden Neospirifer, Miseryfjellformasjonen, Gravodden Bjørnøya. Brachiopoden er fem centimeter bred. 
C. Krionidestilker, Miseryfjellformasjonen, Gravodden, Bjørnøya. Stilkene er en centimeter i diameter.
D. Bryozoen Ramipora,Kapp Stavrostinformasjonen, Festningen, Svalbard. Billedbredden er åtte centimeter. 
E. Bryozoen Fenestella, seinperm, grunnboring 7129/10-U-1, Finnmarksplattformen. Borkjernen er fem centimeter i diameter.
F. Bryozoen Tabulipora, Kapp Starosstinformasjonen, Trygghamna, Svalbard. Bryozoen er to centimeter bred. (Foto A-C og E-F: H.A. Nakrem. Foto D: A. Nøttvedt)

Kap08 print Page 283                                                                                

Kap 08 - s. 283 i 2006-utgaven, s. 287 i 2013-utgaven

Modellert gjennomsnittlig årstemperatur på jordoverflaten ved den seinpermiske masseutslettingen. Beregningene antyder en gjennomsnittlig årstemperatur ved havflaten på 30–35 grader rundt ekvator, og 5–10 grader i polhavene. Modellen er basert på datasimulering ved National Center for Climatic Research, Boulder. (Figur fra J. Kiehl)

 

 

Illustrasjoner kap. 7.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap07 print Page 230 31     

 Kap 07 - s. 230-231 i 2006-utgaven, s. 234-235 i 2013-utgaven

Laurussia – kontinentet som ble til da Grønland kolliderte med Skandinavia i silur til tidlig devon. Kollisjonssonen er markert med en betydelig fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden. (Innfelt illustrasjon: R. Blakey)

Kap07 print Page 233  

Kap 07 - s. 233 i 2006-utgaven, s. 237 i 2013-utgaven

Lihesten i Ytre Sogn. Grensen mellom devonske konglomerater tilhørende Solundbassenget og underlaget går ved skyggekanten på bildet. (Foto: T.B. Andersen)

Kap07 print Page 234a  

Kap 07 - s. 234a i 2006-utgaven, s. 238a i 2013-utgaven

Etter at grunnfjellet ble presset ned i dypet under den kaledonske kollisjonen (a) og kollisjonskreftene døde ut, trakk grunnfjellet seg opp og tilbake mot øst (b). Etter hvert ble skorpa strukket ved at nye ekstensjonsskjærsoner ble dannet (c).

Kap07 print Page 234b  

Kap 07 - s. 234b i 2006-utgaven, s. 238b i 2013-utgaven

Slike folder preger betydelige deler av den kaledonske dekkepakken i Sør- Norge. Foldene ble til da innskyvningsmylonittene krøllet seg under tilbakeglidingen av dekkepakken i første del av devontiden. (Foto: H. Fossen)

Kap07 print Page 235a  

Kap 07 - s. 235b i 2006-utgaven, s. 239b i 2013-utgaven

Tilbakeglidingen av dekkene forårsaket strukturer som gjenspeiler retningen på bevegelsen. Retningene i Sør-Norge er her vist ved piler. Som vi ser, dreier retningen fra nordvestlig i de sentrale fjellstrøk til mer vestlig rundt devonbassengene. Grå, stiplete linjer markerer devonske ekstensjonsskjærsoner, dannet ved oppdeling av skorpa etter tilbakeglidingen.

  Kap07 print Page 235b  

Kap 07 - s. 235b i 2006-utgaven, s. 239b i 2013-utgaven

Bildet viser en ca. 400 millioner år gammel mikrodiamant fra Mørekysten ca. 0,025 mm bred (Foto: IKU)

 Kap07 print Page 236a  

Kap 07 - s. 236a i 2006-utgaven, s. 240a i 2013-utgaven

Eksempel på strukturer som tjener til å bestemme skjærbevegelser i deformerte bergarter – verktøy til bestemmelse av bevegelsesretninger

 Kap07 print Page 237a  

Kap 07 - s. 237a i 2006-utgaven, s. 241a i 2013-utgaven

Brurestakken på Atløy nær Askvoll er et markert uttrykk for den omfattende foldingen av de kaledonske bergartslagene etter at den kaledonske kollisjonen opphørte og den devonske ekstensjonshistorien var i gang. De lyse lagene er av kvartsitt og er omdannete sandlag fra den førkaledonske kontinentalsokkelen. (Foto: H. Fossen)

 Kap07 print Page 237b  

Kap 07 - s. 237b i 2006-utgaven, s. 241b i 2013-utgaven

Devonske grunnfjellsmylonitter i forgrunnen viser bevegelse mot vest i Nordfjord-Sogn-skjærsonen. I nord kneiser Lihesten, skulpturert i devonske konglomerater. En lavvinklet forkastning skiller devon fra det kambro-ordoviciske underlaget. (Foto: H. Fossen)

 Kap07 print Page 238  

Kap 07 - s. 238 i 2006-utgaven, s. 242 i 2013-utgaven

Devonske ekstensjonsskjærsoner slik de er kartlagt pr. i dag. Flere vil kanskje dukke opp etter hvert som kartleggingen av slike strukturer fortsetter.

 Kap07 print Page 239a  

Kap 07 - s. 239a i 2006-utgaven, s. 243a i 2013-utgaven

Magnetisk kart der varme farger indikerer ekstra magnetisk berggrunn. Vi ser klart fortsettelsen av Hardangerfjordskjærsonen mot sørvest langs Ling-depresjonen. Sonen påvirket dermed den permiske til juraiske utviklingen av denne delen av Nordsjøen.

 Kap07 print Page 239b  

Kap 07 - s. 239b i 2006-utgaven, s. 243b i 2013-utgaven

Hardangerfjorden er gravd ut langs en av de lengste skjærsonene eller forkastningene i fjellkjeden. På sørsiden ruver grunnfjellsbergarter, mens det på nordsiden hviler dekkebergarter i det som har blitt kalt foldingsgrøfta.

 Kap07 print Page 240  

Kap 07 - s. 240 i 2006-utgaven, s. 244 i 2013-utgaven

Forenklet blokkdiagram som viser hvordan ekstensjonsskjærsonene opptrer i Nord-Trøndelag-Nordland, og hvordan de henger sammen med grunnfjellsvinduer.

 Kap07 print Page 241  

Kap 07 - s. 241 i 2006-utgaven, s. 245 i 2013-utgaven

Foto av sprø forkastning i Øygarden. Forkastningen er trolig devonsk, og den skinnende flaten har et belegg av finknust grønn epidot. (Foto: H. Fossen)

2 utgave s 241  

Kap 07 - s. 241 (Kun i 2013-utgaven)

Devonske grunnfjellsmylonitter i forgrunnen viser bevegelse mot vest i Nordfjord-Sogn-skjærsonen. I nord kneiser Lihesten, skulpturert i devonske konglomerater. En lavvinklet forkastning skiller devon fra det kambro-ordoviciske underlaget. (Foto: H. Fossen)

Kap07 print Page 242  

Kap 07 - s. 242 i 2006-utgaven, s. 246 i 2013-utgaven

Devonavsetningene på Vestlandet (gule) er, sammen med kaledonske dekkebergarter, atskilt fra grunnfjellet ved Nordfjord-Sogn-skjærsonen. Lilla og brune farger indikerer dekkebergarter, mens gult angir devonavsetningene.

 Kap07 print Page 243  

Kap 07 - s. 243 i 2006-utgaven, s. 247 i 2013-utgaven

Death Valley, California: basseng som dannes mellom høye fjell og forkastninger, og med vifter som bygger seg ut langs forkastningene langs foten av fjellene. Landskapet ligner trolig på det opprinnelige norske devonlandskapet. (Foto: H. Fossen)

 Kap07 print Page 244a  

Kap 07 - s. 244a i 2006-utgaven, s. 248a i 2013-utgaven

Det første helhetlige kartet over Kvamshestbassenget, publisert av C.F. Kolderup i 1921. Hovedtrekkene var på plass, men kontakten mellom devon og underlaget ble betraktet som en betydelig skyveforkastning.

Kap07 print Page 244b  

Kap 07 - s. 244b i 2006-utgaven, s. 248b i 2013-utgaven

Devonsk konglomerat (breksje) i Håsteinsbassenget. Kantete blokker tyder på kort transport, kanskje som skredavsetninger. (Foto: V.V. Vetti)

Kap07 print Page 245  

Kap 07 - s. 245 i 2006-utgaven, s. 249 i 2013-utgaven

Fisk og planteliv. (foto plantefosil: H. Fossen)

 Kap07 print Page 246  

Kap 07 - s. 246 i 2006-utgaven, s. 250 i 2013-utgaven

Pionergeologen Hans Reuschs tegning av inkonformiteten mellom foldete dekkebergarter og devonkonglomeratene på Bulandet (Sogn og Fjordane). Denne inkonformiteten er vakkert eksponert flere steder langs Vestlandskysten.

Kap07 print Page 247  

Kap 07 - s. 247 i 2006-utgaven, s. 251 i 2013-utgaven

Fjell av devonske sandsteiner og konglomerater sett vestfra mot Kvamshesten.(Foto: P.T. Osmundsen)

 Kap07 print Page 248a  

Kap 07 - s. 248a i 2006-utgaven, s. 252a i 2013-utgaven

Hornelsbassengets lagdelte bergarter (skjematisk profil) (Figur modifisert fra R. Steel)

 Kap07 print Page 248b  

Kap 07 - s. 248b i 2006-utgaven, s. 252b i 2013-utgaven

Goldt og øde "devonlandskap" i høyfjellet ved Ålfoten. (Foto: P.T. Osmundsen)

 Kap07 print Page 249a  

Kap 07 - s. 249a i 2006-utgaven, s. 253a i 2013-utgaven

Den rytmiske lagdelingen trer godt fram i fjellene ved Haukå øst for Florø. (Foto: I. Bryhni)

 Kap07 print Page 249b  

Kap 07 - s. 249b i 2006-utgaven, s. 253b i 2013-utgaven

Forenklet modell for hvordan en tenker seg dannelsen av de enorme mektighetene av devonavsetninger i Hornelsbassenget. På grunn av den kurvete forkastningsflaten ble lagene rotert etter hvert som de bevegde seg ned forkastningen og nye lag ble avsatt over.

 Kap07 print Page 250  

Kap 07 - s. 250 i 2006-utgaven, s. 254 i 2013-utgaven

Foldete lag ved Grøndalen. Hornelsbassengets sørgrense. Hovedlagene står fram som bånd i berget. De lyse feltene til venstre for midten er tupper av grusvifter som er stablet oppå hverandre. Viftene har kommet fra bassenggrensen til høyre for massivet. (Foto: H. Fossen)

 Kap07 print Page 251  

Kap 07 - s. 251 i 2006-utgaven, s. 255 i 2013-utgaven

Devonske sandsteiner i Ålfotbreområdet. (Foto: I. Bryhni)

 Kap07 print Page 252  

Kap 07 - s. 252 i 2006-utgaven, s. 256 i 2013-utgaven

Overgangslagene mellom Austfjordleddet (gul, kalkrik sandstein) og Dicksonfjordleddet (rød sandstein) i Wood Bay-formasjonen, her ved Orsabreen, nord for Ekmanfjorden, James I Land. (Foto: W. Dallmann)

 Kap07 print Page 253  

Kap 07 - s. 253 i 2006-utgaven, s. 257 i 2013-utgaven

Tilførselsrør til vulkan fra kvartærtiden i Wood Bay-formasjonen. Lokalitet ved Breibogeforkastningssonen. (Foto: W. Dallmann)

 Kap07 print Page 254a  

Kap 07 - s. 254a i 2006-utgaven, s. 258a i 2013-utgaven

Geologisk kart over den delen av Svalbard hvor devonavsetninger er bevart.

 Kap07 print Page 254b  

Kap 07 - s. 254b i 2006-utgaven, s. 258b i 2013-utgaven

Et generalisert profil i øst-vestretning (se det geologiske kartet over den delen av Svalbard hvor devonavsetninger er bevart).

 Kap07 print Page 255a  

Kap 07 - s. 255a i 2006-utgaven, s. 259a i 2013-utgaven

Ulike typer avsetningsmiljø (Facies) representert i Wood Bay-formasjonen.

 Kap07 print Page 255b  

Kap 07 - s. 255b i 2006-utgaven, s. 259b i 2013-utgaven

Ulike typer avsetningsmiljø (Facies) representert i Wood Bay-formasjonen.

 Kap07 print Page 255c  

Kap 07 - s. 255c i 2006-utgaven, s. 259c i 2013-utgaven

Ulike typer avsetningsmiljø (Facies) representert i Wood Bay-formasjonen.

 Kap07 print Page 255d  

Kap 07 - s. 255d i 2006-utgaven, s. 259d i 2013-utgaven

Del av hodet til en devonsk panserfisk (Arctolepis sp.). Øyehullet synes øverst til høyre. Over en rekonstruksjon av fisken. (Illustrasjon: H. Fossen, foto: Norsk Polarinstitutt)

 Kap07 print Page 256  

Kap 07 - s. 256 i 2006-utgaven, s. 260 i 2013-utgaven

Folding av devonlag tilhørende Grey Hoek-formasjonen. Disse vestvendte foldene hører til Gråhukfoldesonen ved Bråvallafjella, Vårfluesjøen. (Foto: W. Dallmann)

 Kap07 print Page 257                                                                     

Kap 07 - s. 257 i 2006-utgaven, s. 261 i 2013-utgaven

Kvartsgang langs en av forkastningene tilhørende Billefjordforkastningssonen vest for Austfjorden, Dicksons Land. Stedvis finner vi tungspat (barytt) i denne kvartsgangen. (Foto: W. Dallmann)

 

 

Illustrasjoner kap. 6.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap06 print Page 178179     

 Kap 06 - s. 178-179 i 2006-utgaven, s. 182-183 i 2013-utgaven

Lhotse, Nepal (Foto: P. Zycki, CAMC, Polen)

Kap06 print Page 182  

Kap 06 - s. 182 i 2006-utgaven, s. 184 i 2013-utgaven

Slik tenkte Hans Reusch, en av de gamle norske pionergeologene, seg den kaledonske fjellkjededannelsen. Skorpen trykkes sammen ved folding, men de enorme bergflakene eller skyvedekker som vi nå vet ble revet løs, er ikke tatt med hos Reusch.

Kap06 print Page 183a  

Kap 06 - s. 183a i 2006-utgaven, s. 185a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av platebevegelsene i forbindelse med lukking av lapetushavet mellom Baltica og Laurentia. (Illustrasjon: H. Fossen og T.H. Torsvik)

Kap06 print Page 183b  

Kap 06 - s. 183b i 2006-utgaven, s. 185b i 2013-utgaven

Putelava fra Leka. Putestrukturer dannes når basaltlava strømmer ut i vann. Merk den finkornete randen rundt putene og gassblærene innenfor. (Foto: R.-B. Pedersen)

Kap06 print Page 184    

Kap 06 - s. 184 i 2006-utgaven, s. 186 i 2013-utgaven

Dannelsen av ofiolittkomplekser

Kap06 print Page 185a  

Kap 06 - s. 185a i 2006-utgaven, s. 187a i 2013-utgaven

Peridotitt på Leka. Slik ser den jernrike aller nederste delen av havbunnsskorpa ut, etter over 100 millioner år på land – godt rusten og værbitt! (Foto: R.-B. Pedersen)

Kap06 print Page 185b  

Kap 06 - s. 185b i 2006-utgaven, s. 187b i 2013-utgaven

Fordelingen av ofiolittkomplekser i de skandinaviske kaledonidene. De viktigste ofolittlokalitetene er navngitt.

Kap06 print Page 186a  

Kap 06 - s. 186 i 2006-utgaven, s. 188 i 2013-utgaven

Foto øverst: R.-B. Pedersen. Illustrasjon til høyre: H. Fossen, omarbeidet etter T. Grenne

Kap06 print Page 187a  

Kap 06 - s. 187a i 2006-utgaven, s. 189a i 2013-utgaven

Gull finnes også i ofiolittkompleksene våre. Det største funnet er gjort på Bømlo, der det ble tatt ut 137 kg rent gull i perioden 1882–1898. Det er fortsatt gull å finne i det gamle gruveområdet. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 187b  

Kap 06 - s. 187b i 2006-utgaven, s. 189b i 2013-utgaven

Illustrasjon: H. Fossen og R.-B. Pedersen

Kap06 print Page 187c  

Kap 06 - s. 187c i 2006-utgaven, s. 189c i 2013-utgaven

Øybuebergarter (kvartsdioritt med granittganger) i Sunnhordlandsbatolitten.(Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 188  

Kap 06 - s. 188 i 2006-utgaven, s. 190 i 2013-utgaven

De kambrosiluriske bergartene av oseanisk avstamning (øvre allokton) spenner fra sure og forvitringsmotstandige granitter til fyllitter og annet “råtafjell”. Dette gir store kontraster i jordsmonn og vegetasjon. Her fra Huglo, Sunnhordland, der sur ryolitt danner nakne rygger mellom vegetasjonskledd kalkrik fyllitt. (Foto: H. Sunde)

Kap06 print Page 189  

Kap 06 - s. 189 i 2006-utgaven, s. 191 i 2013-utgaven

Granitt er en av våre vanligste bergarter. Den består stort sett av hvit til rødlig feltspat, kvarts og litt glimmer. Mange av granittene i fjellkjeden er dannet i såkalte øybuekomplekser eller batolitter før hovedkollisjonen mellom Norge og Grønland. Trondhjemitt (nederst) ble dannet først, seinere de mer vanlige granittene (øverst). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 190a  

Kap 06 - s. 190a i 2006-utgaven, s. 192a i 2013-utgaven

Mulig utvikling av den kaledonske fjellkjeden fra tiden like etter at platene startet å bevege seg mot hverandre seint i kambrium og fram til havet lukkes og selve fjellkjeden for alvor reiser seg ved overgangen silur-devon. (Illustrasjon H. Fossen)

Kap06 print Page 190b  

Kap 06 - s. 190b i 2006-utgaven, s. 192b i 2013-utgaven

Mulig utvikling av den kaledonske fjellkjeden fra tiden like etter at platene startet å bevege seg mot hverandre seint i kambrium og fram til havet lukkes og selve fjellkjeden for alvor reiser seg ved overgangen silur-devon. (Illustrasjon H. Fossen)

 Kap06 print Page 191  

Kap 06 - s. 191 (kun i 2006-utgaven)

Granittene og tilknyttede dypbergarter i Nordland er rester etter øybuer i Iapetushavet. Her ruver Heilhornet nær grensen til Nord- Trøndelag.

 Kap06 print Page 192  

Kap 06 - s. 192 i 2006-utgaven, s. 194 i 2013-utgaven

Silurisk kvartsittkonglomerat øverst i den sedimentære lagrekken som ble avsatt diskordant over Gullfjellsofiolitten i Bergensbuene. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 193  

Kap 06 - s. 193 i 2006-utgaven, s. 195 i 2013-utgaven

Fjellproblemet. (Illustrasjon: H. Fossen, modifisert etter E. Erdtmann, 1896)

2 utgave s 193  

Kap 06 - s. 193 (Kun i 2013-utgaven)

Granittene og tilknyttede dypbergarter i Nordland er rester etter øybuer i lapetushavet. Lengst sør på Hlegeland er (denn seinordoviciske) Heilhorngranitten et ruvende landemerke. (Foto: A. Yoshinobu)

 Kap06 print Page 194  

Kap 06 - s. 194 i 2006-utgaven, s. 196 i 2013-utgaven

Stratigrafien på Atløy i Sogn og Fjordane (forenklet). Høyvikgruppen tilsvarer sparagmittbergartene lenger øst, eller Särv-bergartene i Sverige. De ble foldet og skråstilt før avsetning av den siluriske Herlandsgruppen, som igjen ble overkjørt av Solund- Stavfjordofiolitten da Iapetushavet lukket seg sent i silurtiden.

Kap06 print Page 195  

Kap 06 - s. 195 i 2006-utgaven, s. 197 i 2013-utgaven

Anortosittbrudd i Sirevåg, Rogaland. (Foto: T. Heldal)

 Kap06 print Page 196  

Kap 06 - s. 196 i 2006-utgaven, s. 198 i 2013-utgaven

De kaledonske skyvedekkene ble stablet opp i en kileformet dekkepakke foran den laurentiske “bulldoseren”. (Illustrasjon: H. Fossen)

 Kap06 print Page 197  

Kap 06 - s. 197 i 2006-utgaven, s. 199 i 2013-utgaven

Eklogitt fra Nordfjord. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 198  

Kap 06 - s. 198 i 2006-utgaven, s. 200 i 2013-utgaven

Grunnfjellet langs Sognefjorden har her blitt knadd som deig under den kaledonske fjellkjededannelsen. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 199a  

Kap 06 - s. 199a i 2006-utgaven, s. 201a i 2013-utgaven

Utvalsing av grunnfjellet under kollisjonen. : Utvalset versjon av migmatittisk gneis med prekambriske strukturer. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 199b  

Kap 06 - s. 199b i 2006-utgaven, s. 201b i 2013-utgaven

Utvalsing av grunnfjellet under kollisjonen. Migmatittisk gneis med prekambriske strukturer. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 200a  

Kap 06 - s. 200a i 2006-utgaven, s. 202a i 2013-utgaven

Dekkeoppbygningen i de norske kaledonidene. (Illustrasjon: H. Fossen, basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 200b  

Kap 06 - s. 200a i 2006-utgaven, s. 202a i 2013-utgaven

Mylonittisk øyegneis. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 201a  

Kap 06 - s. 201a i 2006-utgaven, s. 203a i 2013-utgaven

Jotundekket, sparagmittavsetningene og fyllittiske bergarter ligger i dag stablet oppå hverandre (øverst). Trekker vi dem ut og legger dem etter hverandre, finner vi at Jotundekket må ha ligget minst 300 km vest for dagens posisjon, slik de nederste (todelte) profilet viser.

 Kap06 print Page 201b  

Kap 06 - s. 201b i 2006-utgaven, s. 203b i 2013-utgaven

Kaledonske hovedlineasjonsrettninger (piler) tyder på en øst-sørøstlig hovedtransport av bergmasser innover kontinentet, mens bevegelsene i de vestligste dekkene også kan ha vært parallellt med fjellkjedens lengderetning.

Kap06 print Page 202a  

Kap 06 - s. 202a i 2006-utgaven, s. 204a i 2013-utgaven

Lineasjonsretninger og dekktransport. (Modifisert fra A. Kvale)

 Kap06 print Page 202b  

Kap 06 - s. 202b i 2006-utgaven, s. 204b i 2013-utgaven

Skjematisk illustrasjon av hvordan de forskjellige hovedenhetene av skyvedekker kan ha vært plassert før kollisjonen.

Kap06 print Page 203  

Kap 06 - s. 203 i 2006-utgaven, s. 205 i 2013-utgaven

Utstrukne konglomeratboller er et eksempel på lineasjoner som kan hjelpe oss til å beregne både transportretning og deformasjonsintensitet.

Kap06 print Page 204  

Kap 06 - s. 204 i 2006-utgaven, s. 206 i 2013-utgaven

Gaissadekket er preget av foldete og til dels steile lag, her fra Austertana. Verdens største kvartsittbrudd (Elkem Tana) har satt sitt preg på terrenget til høyre.(Foto: S. Bergh)

Kap06 print Page 205a  

Kap 06 - s. 205a i 2006-utgaven, s. 207a i 2013-utgaven

Dekkeoppbyggingen i Finnmark og Troms. (Illustrasjon: H. Fossen og S. Bergh)

Kap06 print Page 205b  

Kap 06 - s. 205b i 2006-utgaven, s. 207b i 2013-utgaven

Kalakdekkebergarter. Den lyse bergarten stammer fra den norske kontinentranden fra tiden før fjellkjededannelsen. De mørke linsene og båndene er diabasganger, som til dels ble slitt i biter under fjellkjededannelsen. Porsanger, Finnmark. (Foto: S. Bergh)

Kap06 print Page 206a  

Kap 06 - s. 206a i 2006-utgaven, s. 208a i 2013-utgaven

Mens de kaledonske deformasjonsstrukturene tyder på en nordvestlig-sørøstlig forkortingsretning, viser foldene helt øst på Varangerhalvøya nordøst-sørvest-forkorting – en forkorting som må ha skjedd før den kaledonske forkortingen i Finnmark. Nye undersøkelser i Kalakdekkekomplekset viser at dekkebergartene også her har spor etter en seinproterozoisk fjellkjededannelse, som kan ha vært Timanfjellkjedens forlengelse mot nordvest (se kapittel 4). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 206b  

Kap 06 - s. 206b i 2006-utgaven, s. 208b i 2013-utgaven

Altaskiferen er omdannete seinprekambriske avsetninger som fikk sin skifrighet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Den har vært brutt til både utendørs og innendørs bruk i rundt 100 år. (Foto: T. Heldal)

 Kap06 print Page 207  

Kap 06 - s. 207 i 2006-utgaven, s. 209 i 2013-utgaven

Zirkonene på Seiland er ikke bare vakre og ettertraktet blant mineralsamlere. De egner seg godt til aldersbestemmelser ved uranblymetoden. Alderen er vel 550 Ma, dvs. fra overgangen prekambriumkambrium. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 208a  

Kap 06 - s. 208a i 2006-utgaven, s. 210a i 2013-utgaven

Fjellkjedens vinduer mot underlaget

 Kap06 print Page 208b  

Kap 06 - s. 208b i 2006-utgaven, s. 210b i 2013-utgaven

Granitsva i Tysfjord. (Foto: E. Rykkelid)

Kap06 print Page 210   

Kap 06 - s. 210 i 2006-utgaven, s. 211 i 2013-utgaven

Balsfjordkonglomeratet – flattrykt og foldet. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 211  

Kap 06 - s. 211 i 2006-utgaven, s. 213 i 2013-utgaven

Lyngsalpene er bygd i gabbro fra det gamle Iapetushavet mellom Norge og Grønland. Lagdelingen ble til da gabbrosmelten krystalliserte, og er en veksling mellom plagioklas- og pyroksen/amfibolrike lag. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 212  

Kap 06 - s. 212 i 2006-utgaven, s. 214 i 2013-utgaven

På toppen av Tromsdalstind finnes eklogitt som ble til på rundt 80 kilometers dyp. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 213  

Kap 06 - s. 213 i 2006-utgaven, s. 215 i 2013-utgaven

Kart over dekkeserien i Nordland og Midt-Norge. (Basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 214  

Kap 06 - s. 214 i 2006-utgaven, s. 216 i 2013-utgaven

Fauskemarmoren. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 215  

Kap 06 - s. 215 i 2006-utgaven, s. 217 i 2013-utgaven

Granittiske bergarter i Rombakvinduet. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 216  

Kap 06 - s. 216 i 2006-utgaven, s. 218 i 2013-utgaven

Kaledonske skyvedekker i Nordland. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 217a  

Kap 06 - s. 217a i 2006-utgaven, s. 219a i 2013-utgaven

Norges største kalkforekomster ligger i den sentrale delen av de norske kaledonidene. Kartet viser lokaliteter der det er aktiv drift på marmor, enten som bygningsstein eller til industriell bruk.(Basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 217b  

Kap 06 - s. 217b i 2006-utgaven, s. 219b i 2013-utgaven

Kopper- og svovelkis fra Sulitjelma.(Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 218  

Kap 06 - s. 218 i 2006-utgaven, s. 220 i 2013-utgaven

Bilde: Skifertak nær steinbrudd på Einstapevoll i Sunnhordaland. Denne skiferen er tatt ut fra en sone med sterkt deformerte granittiske bergarter (mylonittgneis). (Foto: H. Fossen). Illustrasjon: Lokasjonene er basert på kart fra NGU

Kap06 print Page 220  

Kap 06 - s. 220 i 2006-utgaven, s. 222 i 2013-utgaven

Kaledonsk overskyvning og folding av ordoviciske lag nær Fornebu, dannet da skyvedekkene presset på fra nordvest. (Foto: B.T. Larsen).

Kap06 print Page 221a  

Kap 06 - s. 221a i 2006-utgaven, s. 223a i 2013-utgaven

Fyllittene i glidesonen mellom dekkepakken og grunnfjellet bærer sterkt preg av intens deformasjon. (Foto: H.Fossen)

 

 Kap06 print Page 221b  

Kap 06 - s. 221b i 2006-utgaven, s. 223b i 2013-utgaven

Kart over dekkeserien i Sør-Norge

 Kap06 print Page 222  

Kap 06 - s. 222 i 2006-utgaven, s. 224 i 2013-utgaven

Rifler (bølgeslagsmerker) bevart i arkosen som ligger over det kambriske peneplanet eller grunnfjellsflaten ved Finse. I bakgrunnen de kaledonske skyvedekkene (Hardangerjøkulen). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 223  

Kap 06 - s. 223 i 2006-utgaven, s. 225 i 2013-utgaven

Bratt fjellside i anortositt i vakre Nærøydalen, Sogn og Fjordane fylke. Den kritthvite fargen skyldes svak omdanning langs sålen av et stort skyvedekke med gabbro og anortositt. Stein herfra benyttes bl.a. som tilslag til asfalt for å gjøre veidekkene lyse. (Foto: I. Bryhni)

Kap06 print Page 224a  

Kap 06 - s. 224a i 2006-utgaven, s. 226a i 2013-utgaven

Kvarts. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 224b  

Kap 06 - s. 224b i 2006-utgaven, s. 226b i 2013-utgaven

Bergensbuene sett i fugleperspektiv. Buene fremstår både som en topografisk og litologisk struktur. (Illustrasjon: H. Fossen)

 Kap06 print Page 225  

Kap 06 - s. 225 i 2006-utgaven, s. 227 i 2013-utgaven

Anortositt - et nyttig steinlag (Foto: I. Bryhni)

 Kap06 print Page 226  

Kap 06 - s. 226 i 2006-utgaven, s. 230 i 2013-utgaven

Illustrasjon: H. Fossen og A. Andresen

 Kap06 print Page 227a  

Kap 06 - s. 227a i 2006-utgaven, s. 231a i 2013-utgaven

Svalbards tre terrenger av kaledonsk deformerte bergarter. Inndelingen er basert på forskjeller og likheter i både bergartstype og strukturell utvikling.

 Kap06 print Page 227b  

Kap 06 - s. 227b i 2006-utgaven, s. 231b i 2013-utgaven

Kaledonsk, liggende fold i marmor, glimmerskifer og amfibolitt; Sigurdfjellet, nordre Spitsbergen. I bakgrunnen devonske røde sandsteiner, avgrenset mot grunnfjellet av en stor forkastning (Breibogeforkastningen). (Foto:W. Dallmann)

 Kap06 print Page 228  

Kap 06 - s. 228 i 2006-utgaven, s. 232 i 2013-utgaven

Harlands terrengmodell for Svalbard, der enorme sidelengsbevegelser forklarer geologiske forskjeller på tvers av betydelige lineamenter. Her er Svalbards tre terrenger skjematisk tilbakeført til posisjonen ved begynnelsen av silurtiden, slik Harland tenkte seg det.

2 utgave s 228a       

Kap 06 - s. 228a (Kun i 2013-utgaven)

En intrusiv gang fra den trondhjemittiske Olabergplutonen som skjærer gjennom deformerte mafiske og felsiske vulkanske bergarter tilhørende Hersjøformasjonen, Meråkerdekket. (Foto: David Roberts)

 2 utgave s 228b  

Kap 06 - s. 228b (Kun i 2013-utgaven)

Den østlige skyvekontakten under Meråkerdekket like under Steinfjellet (909 m.o.h) rundt en km vest for svenskegrensen, nær Storlien, sett mot sørvest. (Foto: David Roberts)

 Kap06 print Page 229  

Kap 06 - s. 229 i 2006-utgaven, s. 233 i 2013-utgaven

Foldete og istykkerslitte lag i marmor-gneisbergart ved Liefdefjorden, Svalbard. Den sterke deformasjonen er kaledonsk,og lagene tilhører den proterozoiske Generalfjellformasjonen. (Foto:W. Dallmann)

 2 utgave s 229a  

Kap 06 - s. 229a (Kun i 2013-utgaven)

Massive sulfidmalmer. (Illustrasjon: Orkla Industrimuseum)

 2 utgave s 229b                                                                      

 

 

Kap 06 - s. 229b (Kun i 2013-utgaven)

Massiv svovelkismalm i kontakt med lag av jaspis, Løkken. (Foto: Tor Grenne)

 

 

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk