Illustrasjoner kap. 6.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap06 print Page 178179     

 Kap 06 - s. 178-179 i 2006-utgaven, s. 182-183 i 2013-utgaven

Lhotse, Nepal (Foto: P. Zycki, CAMC, Polen)

Kap06 print Page 182  

Kap 06 - s. 182 i 2006-utgaven, s. 184 i 2013-utgaven

Slik tenkte Hans Reusch, en av de gamle norske pionergeologene, seg den kaledonske fjellkjededannelsen. Skorpen trykkes sammen ved folding, men de enorme bergflakene eller skyvedekker som vi nå vet ble revet løs, er ikke tatt med hos Reusch.

Kap06 print Page 183a  

Kap 06 - s. 183a i 2006-utgaven, s. 185a i 2013-utgaven

Rekonstruksjon av platebevegelsene i forbindelse med lukking av lapetushavet mellom Baltica og Laurentia. (Illustrasjon: H. Fossen og T.H. Torsvik)

Kap06 print Page 183b  

Kap 06 - s. 183b i 2006-utgaven, s. 185b i 2013-utgaven

Putelava fra Leka. Putestrukturer dannes når basaltlava strømmer ut i vann. Merk den finkornete randen rundt putene og gassblærene innenfor. (Foto: R.-B. Pedersen)

Kap06 print Page 184    

Kap 06 - s. 184 i 2006-utgaven, s. 186 i 2013-utgaven

Dannelsen av ofiolittkomplekser

Kap06 print Page 185a  

Kap 06 - s. 185a i 2006-utgaven, s. 187a i 2013-utgaven

Peridotitt på Leka. Slik ser den jernrike aller nederste delen av havbunnsskorpa ut, etter over 100 millioner år på land – godt rusten og værbitt! (Foto: R.-B. Pedersen)

Kap06 print Page 185b  

Kap 06 - s. 185b i 2006-utgaven, s. 187b i 2013-utgaven

Fordelingen av ofiolittkomplekser i de skandinaviske kaledonidene. De viktigste ofolittlokalitetene er navngitt.

Kap06 print Page 186a  

Kap 06 - s. 186 i 2006-utgaven, s. 188 i 2013-utgaven

Foto øverst: R.-B. Pedersen. Illustrasjon til høyre: H. Fossen, omarbeidet etter T. Grenne

Kap06 print Page 187a  

Kap 06 - s. 187a i 2006-utgaven, s. 189a i 2013-utgaven

Gull finnes også i ofiolittkompleksene våre. Det største funnet er gjort på Bømlo, der det ble tatt ut 137 kg rent gull i perioden 1882–1898. Det er fortsatt gull å finne i det gamle gruveområdet. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 187b  

Kap 06 - s. 187b i 2006-utgaven, s. 189b i 2013-utgaven

Illustrasjon: H. Fossen og R.-B. Pedersen

Kap06 print Page 187c  

Kap 06 - s. 187c i 2006-utgaven, s. 189c i 2013-utgaven

Øybuebergarter (kvartsdioritt med granittganger) i Sunnhordlandsbatolitten.(Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 188  

Kap 06 - s. 188 i 2006-utgaven, s. 190 i 2013-utgaven

De kambrosiluriske bergartene av oseanisk avstamning (øvre allokton) spenner fra sure og forvitringsmotstandige granitter til fyllitter og annet “råtafjell”. Dette gir store kontraster i jordsmonn og vegetasjon. Her fra Huglo, Sunnhordland, der sur ryolitt danner nakne rygger mellom vegetasjonskledd kalkrik fyllitt. (Foto: H. Sunde)

Kap06 print Page 189  

Kap 06 - s. 189 i 2006-utgaven, s. 191 i 2013-utgaven

Granitt er en av våre vanligste bergarter. Den består stort sett av hvit til rødlig feltspat, kvarts og litt glimmer. Mange av granittene i fjellkjeden er dannet i såkalte øybuekomplekser eller batolitter før hovedkollisjonen mellom Norge og Grønland. Trondhjemitt (nederst) ble dannet først, seinere de mer vanlige granittene (øverst). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 190a  

Kap 06 - s. 190a i 2006-utgaven, s. 192a i 2013-utgaven

Mulig utvikling av den kaledonske fjellkjeden fra tiden like etter at platene startet å bevege seg mot hverandre seint i kambrium og fram til havet lukkes og selve fjellkjeden for alvor reiser seg ved overgangen silur-devon. (Illustrasjon H. Fossen)

Kap06 print Page 190b  

Kap 06 - s. 190b i 2006-utgaven, s. 192b i 2013-utgaven

Mulig utvikling av den kaledonske fjellkjeden fra tiden like etter at platene startet å bevege seg mot hverandre seint i kambrium og fram til havet lukkes og selve fjellkjeden for alvor reiser seg ved overgangen silur-devon. (Illustrasjon H. Fossen)

 Kap06 print Page 191  

Kap 06 - s. 191 (kun i 2006-utgaven)

Granittene og tilknyttede dypbergarter i Nordland er rester etter øybuer i Iapetushavet. Her ruver Heilhornet nær grensen til Nord- Trøndelag.

 Kap06 print Page 192  

Kap 06 - s. 192 i 2006-utgaven, s. 194 i 2013-utgaven

Silurisk kvartsittkonglomerat øverst i den sedimentære lagrekken som ble avsatt diskordant over Gullfjellsofiolitten i Bergensbuene. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 193  

Kap 06 - s. 193 i 2006-utgaven, s. 195 i 2013-utgaven

Fjellproblemet. (Illustrasjon: H. Fossen, modifisert etter E. Erdtmann, 1896)

2 utgave s 193  

Kap 06 - s. 193 (Kun i 2013-utgaven)

Granittene og tilknyttede dypbergarter i Nordland er rester etter øybuer i lapetushavet. Lengst sør på Hlegeland er (denn seinordoviciske) Heilhorngranitten et ruvende landemerke. (Foto: A. Yoshinobu)

 Kap06 print Page 194  

Kap 06 - s. 194 i 2006-utgaven, s. 196 i 2013-utgaven

Stratigrafien på Atløy i Sogn og Fjordane (forenklet). Høyvikgruppen tilsvarer sparagmittbergartene lenger øst, eller Särv-bergartene i Sverige. De ble foldet og skråstilt før avsetning av den siluriske Herlandsgruppen, som igjen ble overkjørt av Solund- Stavfjordofiolitten da Iapetushavet lukket seg sent i silurtiden.

Kap06 print Page 195  

Kap 06 - s. 195 i 2006-utgaven, s. 197 i 2013-utgaven

Anortosittbrudd i Sirevåg, Rogaland. (Foto: T. Heldal)

 Kap06 print Page 196  

Kap 06 - s. 196 i 2006-utgaven, s. 198 i 2013-utgaven

De kaledonske skyvedekkene ble stablet opp i en kileformet dekkepakke foran den laurentiske “bulldoseren”. (Illustrasjon: H. Fossen)

 Kap06 print Page 197  

Kap 06 - s. 197 i 2006-utgaven, s. 199 i 2013-utgaven

Eklogitt fra Nordfjord. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 198  

Kap 06 - s. 198 i 2006-utgaven, s. 200 i 2013-utgaven

Grunnfjellet langs Sognefjorden har her blitt knadd som deig under den kaledonske fjellkjededannelsen. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 199a  

Kap 06 - s. 199a i 2006-utgaven, s. 201a i 2013-utgaven

Utvalsing av grunnfjellet under kollisjonen. : Utvalset versjon av migmatittisk gneis med prekambriske strukturer. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 199b  

Kap 06 - s. 199b i 2006-utgaven, s. 201b i 2013-utgaven

Utvalsing av grunnfjellet under kollisjonen. Migmatittisk gneis med prekambriske strukturer. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 200a  

Kap 06 - s. 200a i 2006-utgaven, s. 202a i 2013-utgaven

Dekkeoppbygningen i de norske kaledonidene. (Illustrasjon: H. Fossen, basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 200b  

Kap 06 - s. 200a i 2006-utgaven, s. 202a i 2013-utgaven

Mylonittisk øyegneis. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 201a  

Kap 06 - s. 201a i 2006-utgaven, s. 203a i 2013-utgaven

Jotundekket, sparagmittavsetningene og fyllittiske bergarter ligger i dag stablet oppå hverandre (øverst). Trekker vi dem ut og legger dem etter hverandre, finner vi at Jotundekket må ha ligget minst 300 km vest for dagens posisjon, slik de nederste (todelte) profilet viser.

 Kap06 print Page 201b  

Kap 06 - s. 201b i 2006-utgaven, s. 203b i 2013-utgaven

Kaledonske hovedlineasjonsrettninger (piler) tyder på en øst-sørøstlig hovedtransport av bergmasser innover kontinentet, mens bevegelsene i de vestligste dekkene også kan ha vært parallellt med fjellkjedens lengderetning.

Kap06 print Page 202a  

Kap 06 - s. 202a i 2006-utgaven, s. 204a i 2013-utgaven

Lineasjonsretninger og dekktransport. (Modifisert fra A. Kvale)

 Kap06 print Page 202b  

Kap 06 - s. 202b i 2006-utgaven, s. 204b i 2013-utgaven

Skjematisk illustrasjon av hvordan de forskjellige hovedenhetene av skyvedekker kan ha vært plassert før kollisjonen.

Kap06 print Page 203  

Kap 06 - s. 203 i 2006-utgaven, s. 205 i 2013-utgaven

Utstrukne konglomeratboller er et eksempel på lineasjoner som kan hjelpe oss til å beregne både transportretning og deformasjonsintensitet.

Kap06 print Page 204  

Kap 06 - s. 204 i 2006-utgaven, s. 206 i 2013-utgaven

Gaissadekket er preget av foldete og til dels steile lag, her fra Austertana. Verdens største kvartsittbrudd (Elkem Tana) har satt sitt preg på terrenget til høyre.(Foto: S. Bergh)

Kap06 print Page 205a  

Kap 06 - s. 205a i 2006-utgaven, s. 207a i 2013-utgaven

Dekkeoppbyggingen i Finnmark og Troms. (Illustrasjon: H. Fossen og S. Bergh)

Kap06 print Page 205b  

Kap 06 - s. 205b i 2006-utgaven, s. 207b i 2013-utgaven

Kalakdekkebergarter. Den lyse bergarten stammer fra den norske kontinentranden fra tiden før fjellkjededannelsen. De mørke linsene og båndene er diabasganger, som til dels ble slitt i biter under fjellkjededannelsen. Porsanger, Finnmark. (Foto: S. Bergh)

Kap06 print Page 206a  

Kap 06 - s. 206a i 2006-utgaven, s. 208a i 2013-utgaven

Mens de kaledonske deformasjonsstrukturene tyder på en nordvestlig-sørøstlig forkortingsretning, viser foldene helt øst på Varangerhalvøya nordøst-sørvest-forkorting – en forkorting som må ha skjedd før den kaledonske forkortingen i Finnmark. Nye undersøkelser i Kalakdekkekomplekset viser at dekkebergartene også her har spor etter en seinproterozoisk fjellkjededannelse, som kan ha vært Timanfjellkjedens forlengelse mot nordvest (se kapittel 4). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 206b  

Kap 06 - s. 206b i 2006-utgaven, s. 208b i 2013-utgaven

Altaskiferen er omdannete seinprekambriske avsetninger som fikk sin skifrighet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Den har vært brutt til både utendørs og innendørs bruk i rundt 100 år. (Foto: T. Heldal)

 Kap06 print Page 207  

Kap 06 - s. 207 i 2006-utgaven, s. 209 i 2013-utgaven

Zirkonene på Seiland er ikke bare vakre og ettertraktet blant mineralsamlere. De egner seg godt til aldersbestemmelser ved uranblymetoden. Alderen er vel 550 Ma, dvs. fra overgangen prekambriumkambrium. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 208a  

Kap 06 - s. 208a i 2006-utgaven, s. 210a i 2013-utgaven

Fjellkjedens vinduer mot underlaget

 Kap06 print Page 208b  

Kap 06 - s. 208b i 2006-utgaven, s. 210b i 2013-utgaven

Granitsva i Tysfjord. (Foto: E. Rykkelid)

Kap06 print Page 210   

Kap 06 - s. 210 i 2006-utgaven, s. 211 i 2013-utgaven

Balsfjordkonglomeratet – flattrykt og foldet. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 211  

Kap 06 - s. 211 i 2006-utgaven, s. 213 i 2013-utgaven

Lyngsalpene er bygd i gabbro fra det gamle Iapetushavet mellom Norge og Grønland. Lagdelingen ble til da gabbrosmelten krystalliserte, og er en veksling mellom plagioklas- og pyroksen/amfibolrike lag. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 212  

Kap 06 - s. 212 i 2006-utgaven, s. 214 i 2013-utgaven

På toppen av Tromsdalstind finnes eklogitt som ble til på rundt 80 kilometers dyp. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 213  

Kap 06 - s. 213 i 2006-utgaven, s. 215 i 2013-utgaven

Kart over dekkeserien i Nordland og Midt-Norge. (Basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 214  

Kap 06 - s. 214 i 2006-utgaven, s. 216 i 2013-utgaven

Fauskemarmoren. (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 215  

Kap 06 - s. 215 i 2006-utgaven, s. 217 i 2013-utgaven

Granittiske bergarter i Rombakvinduet. (Foto: S. Bergh)

 Kap06 print Page 216  

Kap 06 - s. 216 i 2006-utgaven, s. 218 i 2013-utgaven

Kaledonske skyvedekker i Nordland. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 217a  

Kap 06 - s. 217a i 2006-utgaven, s. 219a i 2013-utgaven

Norges største kalkforekomster ligger i den sentrale delen av de norske kaledonidene. Kartet viser lokaliteter der det er aktiv drift på marmor, enten som bygningsstein eller til industriell bruk.(Basert på kartdata fra NGU)

 Kap06 print Page 217b  

Kap 06 - s. 217b i 2006-utgaven, s. 219b i 2013-utgaven

Kopper- og svovelkis fra Sulitjelma.(Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 218  

Kap 06 - s. 218 i 2006-utgaven, s. 220 i 2013-utgaven

Bilde: Skifertak nær steinbrudd på Einstapevoll i Sunnhordaland. Denne skiferen er tatt ut fra en sone med sterkt deformerte granittiske bergarter (mylonittgneis). (Foto: H. Fossen). Illustrasjon: Lokasjonene er basert på kart fra NGU

Kap06 print Page 220  

Kap 06 - s. 220 i 2006-utgaven, s. 222 i 2013-utgaven

Kaledonsk overskyvning og folding av ordoviciske lag nær Fornebu, dannet da skyvedekkene presset på fra nordvest. (Foto: B.T. Larsen).

Kap06 print Page 221a  

Kap 06 - s. 221a i 2006-utgaven, s. 223a i 2013-utgaven

Fyllittene i glidesonen mellom dekkepakken og grunnfjellet bærer sterkt preg av intens deformasjon. (Foto: H.Fossen)

 

 Kap06 print Page 221b  

Kap 06 - s. 221b i 2006-utgaven, s. 223b i 2013-utgaven

Kart over dekkeserien i Sør-Norge

 Kap06 print Page 222  

Kap 06 - s. 222 i 2006-utgaven, s. 224 i 2013-utgaven

Rifler (bølgeslagsmerker) bevart i arkosen som ligger over det kambriske peneplanet eller grunnfjellsflaten ved Finse. I bakgrunnen de kaledonske skyvedekkene (Hardangerjøkulen). (Foto: H. Fossen)

Kap06 print Page 223  

Kap 06 - s. 223 i 2006-utgaven, s. 225 i 2013-utgaven

Bratt fjellside i anortositt i vakre Nærøydalen, Sogn og Fjordane fylke. Den kritthvite fargen skyldes svak omdanning langs sålen av et stort skyvedekke med gabbro og anortositt. Stein herfra benyttes bl.a. som tilslag til asfalt for å gjøre veidekkene lyse. (Foto: I. Bryhni)

Kap06 print Page 224a  

Kap 06 - s. 224a i 2006-utgaven, s. 226a i 2013-utgaven

Kvarts. (Foto: H. Fossen)

 Kap06 print Page 224b  

Kap 06 - s. 224b i 2006-utgaven, s. 226b i 2013-utgaven

Bergensbuene sett i fugleperspektiv. Buene fremstår både som en topografisk og litologisk struktur. (Illustrasjon: H. Fossen)

 Kap06 print Page 225  

Kap 06 - s. 225 i 2006-utgaven, s. 227 i 2013-utgaven

Anortositt - et nyttig steinlag (Foto: I. Bryhni)

 Kap06 print Page 226  

Kap 06 - s. 226 i 2006-utgaven, s. 230 i 2013-utgaven

Illustrasjon: H. Fossen og A. Andresen

 Kap06 print Page 227a  

Kap 06 - s. 227a i 2006-utgaven, s. 231a i 2013-utgaven

Svalbards tre terrenger av kaledonsk deformerte bergarter. Inndelingen er basert på forskjeller og likheter i både bergartstype og strukturell utvikling.

 Kap06 print Page 227b  

Kap 06 - s. 227b i 2006-utgaven, s. 231b i 2013-utgaven

Kaledonsk, liggende fold i marmor, glimmerskifer og amfibolitt; Sigurdfjellet, nordre Spitsbergen. I bakgrunnen devonske røde sandsteiner, avgrenset mot grunnfjellet av en stor forkastning (Breibogeforkastningen). (Foto:W. Dallmann)

 Kap06 print Page 228  

Kap 06 - s. 228 i 2006-utgaven, s. 232 i 2013-utgaven

Harlands terrengmodell for Svalbard, der enorme sidelengsbevegelser forklarer geologiske forskjeller på tvers av betydelige lineamenter. Her er Svalbards tre terrenger skjematisk tilbakeført til posisjonen ved begynnelsen av silurtiden, slik Harland tenkte seg det.

2 utgave s 228a       

Kap 06 - s. 228a (Kun i 2013-utgaven)

En intrusiv gang fra den trondhjemittiske Olabergplutonen som skjærer gjennom deformerte mafiske og felsiske vulkanske bergarter tilhørende Hersjøformasjonen, Meråkerdekket. (Foto: David Roberts)

 2 utgave s 228b  

Kap 06 - s. 228b (Kun i 2013-utgaven)

Den østlige skyvekontakten under Meråkerdekket like under Steinfjellet (909 m.o.h) rundt en km vest for svenskegrensen, nær Storlien, sett mot sørvest. (Foto: David Roberts)

 Kap06 print Page 229  

Kap 06 - s. 229 i 2006-utgaven, s. 233 i 2013-utgaven

Foldete og istykkerslitte lag i marmor-gneisbergart ved Liefdefjorden, Svalbard. Den sterke deformasjonen er kaledonsk,og lagene tilhører den proterozoiske Generalfjellformasjonen. (Foto:W. Dallmann)

 2 utgave s 229a  

Kap 06 - s. 229a (Kun i 2013-utgaven)

Massive sulfidmalmer. (Illustrasjon: Orkla Industrimuseum)

 2 utgave s 229b                                                                      

 

 

Kap 06 - s. 229b (Kun i 2013-utgaven)

Massiv svovelkismalm i kontakt med lag av jaspis, Løkken. (Foto: Tor Grenne)

 

 

Illustrasjoner kap. 5.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

      Kap05 side148     

 Kap 05 - s. 148-149

Kalkblokk fra Langøya utenfor Holmestrand med et rikt utvalg av fossiler fra silurtiden, bl.a. koraller, brachiopoder og mosdyr. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side153 1  

Kap. 05 - s.153a

Foldingen i de kambrosiluriske lagene er et resultat av kollisjonen mellom Baltika og den amerikanske platen Laurentia i forbindelse med dannelsen av kaledonidene i vest. Dette kan man observere i form av til dels sterkt foldete lag, som for eksempel her i de ordoviciske skifrene på Bygdøy i Oslo. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side153 2  

Kap. 05 - s. 153b

Forenklet geologisk kart over Oslofeltet som viser den geografiske fordelingen av kambrosilur-sedimenter og magmatiske bergarter fra karbon og perm. De viktigste forkastningene er også tegnet inn.

Kap05 side154 1  

Kap. 05 - s. 154a

Livet i kambrium. Trilobitter som kravlet på bunnen og svømte i havet er typiske representanter for organismer i Baltikas marine miljøer tidlig i kambrium. I andre deler av verden er det påvist revoppbygninger dominert av svamp (i forgrunnen), men slike er ikke funnet i Norge. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap05 side154 2    

Kap. 05 - s. 154b

Trilobittene var blant de første organismene som utviklet et hardt, ytre skall (skjelett).

Kap05 side155 1  

Kap. 05 - s. 155-1

Holmia kjerulfi, en trilobitt fra undre kambrium (Holmiaskiferen), Ringsaker (to centimeter lang). (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155 2  

Kap. 05 - s. 155-2

Fossiler fra Oslofeltets kambriske avsetninger
A. Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)
B. Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland. (Foto: H.A. Nakrem)
C. Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)
D.Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton)

Kap05 side155a  

Kap. 05 - s. 155a

Mikrofossilet Torellella, Hadeland (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155b  

Kap. 05 - s. 155b

Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland.(Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155c  

Kap. 05 - s. 155c

Mikrofossilet Lapworthellide, Hadeland(Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side155d  

Kap. 05 - s. 155d

Trilobitten Ptychagnostus gibbus, Slemmestad. (Foto D: M. Høyberget/ D.L. Bruton)

Kap05 side156 1  

Kap. 05 - s. 156a

Livet i ordovicium var karakterisert ved blekkspruter og graptolitter i vannmassene, og sjøliljer, trilobitter og koraller på havbunnen. (Med tillatelse fra NHM, UiO. Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap05 side156 2  

Kap. 05 - s. 156b

Asaphus expansus, trilobitten som W.C. Brøgger illustrerte i sitt verk "Die silurischen Etagen 2 und 3" fra 1882. Fra Hukformasjonen, Tøyen, Oslo. Åtte centimeter lang. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157  

Kap. 05 - s. 157

Fossiler fra Oslofeltets ordoviciske avsetninger
A. Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo)
B. Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad
C. Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen)
D. Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum
E. Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm.
F. Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm.

Kap05 side157a  

Kap. 05 - s. 157a

Graptolitten Rhabdinopora, Tøyenformasjonen, Tøyen (Oslo) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157b  

Kap. 05 - s. 157b

Graptolitten Phyllograptus, Tøyenformasjonen, Slemmestad (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157c  

Kap. 05 - s. 157c

Sjøstjerna Cnemidactis osloensis, Elnesformasjonen, Djuptrekkodden (Asker), ca. fire cm i diameter (Foto C: D.L. Bruton / T. Hansen)

Kap05 side157d  

Kap. 05 - s. 157d

Trilobitten Pseudomegalaspis, Elnesformasjonen, Fiskum (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157e  

Kap. 05 - s. 157e

Blekkspruten Endoceras, Hukformasjonen, Krekling i Buskerud, diameter fire cm. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side157f  

Kap. 05 - s. 157f

Blekkspruten Discoceras, Bønsnesformasjonen (øvre ordovicium), Stavnestangen (Ringerike), diameter 12 cm. (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158  

Kap. 05 - s. 158

A. Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya
B. Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya
C. Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya
D. Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand
E. Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya
F. Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya

Kap05 side158a  

Kap. 05 - s. 158a

Krinoider oppkveilet (1,5 meter i diameter) på lagflate, Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158b  

Kap. 05 - s. 158b

Krinoid, festeorgan ("rot", ca. 20 cm i diameter), Rytteråkerformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158c  

Kap. 05 - s. 158c

Favosites, bikakekorall (pil) i tverrsnitt (bildeutsnitt 25 cm bredde), Vikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158d  

Kap. 05 - s. 158d

Lagflate med en rekke koraller, Steinsfjordformasjonen, Langøya ved Holmestrand (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158e  

Kap. 05 - s. 158e

Graptolitten Monograptus, Skinnerbuktformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side158f  

Kap. 05 - s. 158f

Lagflate med forskjellige brachiopoder, bl.a. Eoplectodonta, Isorthis og Coolina, Solvikformasjonen, Malmøya (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side159  

Kap. 05 - s. 159

Graptolitten Didymograptus fra Tøyenformasjonen, undre ordovicium, Slemmestad, fire cm lang. Denne typen graptolitt er svært vanlig i ordoviciske bergarter over store områder, og er derfor et godt ledefossil. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side160  

Kap. 05 - s. 160

Thalassinoides, gravespor, sannynligvis laget av et bunnlevende leddyr. (Illustrasjon: G. Pemberton)

Kap05 side161 1  

Kap. 05 - s. 161a

Landskap fra slutten av silur, da de første plantene begynte å slå seg til på land. Snart gjorde sjøskorpioner seg visitter opp fra sjøen, og landskorpioner, tusenbein og midd slo seg til på land der plantene gav både næring og beskyttelse mot sola. (Illustrasjon: B. Bocianowski)

Kap05 side161 2  

Kap. 05 - s. 161b

Pharyngolepis, en av de kjeveløse fiskene som er funnet som fossil på Ringerike. (Illustrasjon: NHM, UiO)

Kap05 side162  

Kap. 05 - s. 162

Et av Norges flotteste fossiler, sjøskorpionen Mixopterus kiaeri, funnet i de røde sandsteinene ved Kroksund, Ringerike. 75 cm lang.Om funnet skrev Johan A. Kiær i 1924 bl. a. "Jeg vil aldri glemme det øyeblikk denne nye sjøskorpion ble funnet. Mine medhjelpere hadde nettopp snudd en stor helle da vi så det store dyr med sine utstrakte svømmeføtter. Det så så naturlig ut at vi hadde nesten ventet at det ville reise seg fra det sted det hadde hvilt i mange millioner år, og krype ned til vannet like nedenfor". (Foto: P. Aas)

Kap05 side163  

Kap. 05 - s. 163

A. Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya)
B. Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm
C. Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter
D. Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad)
E. Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter
F. Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter

Kap05 side163a  

Kap. 05 - s. 163a

Kalkknoller i mørk skifer fra Hovedøya (Skogerholmformasjonen, ordovicium, Hovedøya) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163b  

Kap. 05 - s. 163b

Tverrsnitt av knoller og enkelte fossilfragmenter – en korall og noen sjøliljestilker – inni og rundt knollene (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), bildeutsnitt 30 cm (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163c  

Kap. 05 - s. 163c

Knoller i form av graveganger (Rytteråkerformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side163d  

Kap. 05 - s. 163d

Kambriske boller (Alunskiferformasjonen, Slemmestad) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163e  

Kap. 05 - s. 163e

Lagflate med fine beitespor (av typen Chondrites) (Solvikformasjonen, silur, Malmøya), sporene er rundt to millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side163f  

Kap. 05 - s. 163f

Forvitret lagflate som viser et sinnrikt mønster av grove gravespor (Vikformasjonen, silur, Malmøya), gravegangene er 10–20 millimeter i diameter (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side164  

Kap. 05 - s. 164 (kun i 2006-utgaven)

Generell stratigrafisk tabell som viser den kambrosiluriske lagrekkens inndeling og karakteristiske trekk i sentrale deler av Oslofeltet (Oslo-Asker). Lagenes tykkelse er angitt i meter. Forenklet litologi viser skifer som svart, kalkstein som mursteinsmønster og sandstein som prikket på rød/gul bakgrunn.

2 utgave s 164a  

Kap. 05 - s. 164 (kun i 2013-utgaven)

Generell stratigrafisk tabell.

Kap05 side165  

Kap. 05 - s. 165

Skifre fra midtre kambrium ligger direkte på prekambrisk grunnfjell. Oppå de svarte skifrene sees en horisontal intrusivgang av lys mænaitt. Fra Slemmestad, sentralt i Oslofeltet (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side166 B T Larsen  

Kap. 05 - s. 166 (kun i 2006-utgaven)

Store kambriske kalkboller ligger blottet i alunskiferen. Nærsnes, Buskerud. (Foto: B.T. Larsen)

2 utgave s 166  

Kap. 05 - s. 166 (kun i 2013-utgaven)

Sommeren 2009 ble skråningen nedd mot fotballbanen til Slemmestad IF på dugnad renkset for buskas, jord og trær. Lagflata som kom til syne viste seg å være en av Norges flotteste fossilforekomster med tusentalls skall av ordoviciske blekkspruter. Nærbildet viser snitt gjennom flere ortocerer. (Stort foto: I. Bryhni, lite foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side167a  

Kap. 05 - s. 167a

TIDLIG KAMBRIUM (for ca. 540 millioner år siden). Grunnfjellet er slitt ned til et flatt landområde (peneplan), og havet trenger inn fra nord. Langs Mjøsa finner vi i dag sandsteiner og skifre med bl.a. trilobitter og en variert opptreden av sporfossiler fra denne tiden.

 Kap05 side167b  

Kap. 05 - s. 167b

MIDTRE KAMBRIUM (for ca. 500–510 millioner år siden). Havnivået har steget, store deler av Baltika er oversvømt, og mørkt slam avleires på den oksygenfattige havbunnen. I sørvest stikker fortsatt deler av grunnfjellet opp, noe man kan observere ved Rognstranda i Telemark. Det mørke bunnslammet med rikelig organisk materiale er opphavet til alunskiferen.

 Kap05 side167c  

 Kap. 05 - s. 167c

TIDLIG-MIDTRE ORDOVICIUM (for ca. 470–480 millioner år siden). Havnivået i Oslofeltet er noe grunnere, og oppknuste skallrester etter organismer i havet fører til dannelse av kalkavsetninger. Periodevis blir havet dypere, og det avsettes mørkt slam. De tykkeste skallansamlingene fører til dannelsen av Hukformasjonen. Etter hvert som bunnslammet herdes til stein i dypet, dannes det i varierende grad kalkknoller, kalksteinslag og mer skifrige bergarter.

 Kap05 side167d  

 Kap. 05 - s. 167d

SEIN ORDOVICIUM (ca. 443–445 millioner år siden). Havet er grunt, og grov sand blandes i kalkslammet. Enkelte områder er tørt land, og strømmende ferskvann skjærer seg ned i de underliggende kalkrike lagene. Revstrukturer utvikler seg i enkelte områder mot sør. Langøy- og Langåreformasjonen er dannet fra kalkavsetningene fra denne perioden.

 Kap05 side169 2  

 Kap. 06 - s. 169

Et grønnlig, lettforvitrende bentonittlag (fossilt askelag) på ca. én meters tykkelse ligger mellom mørke ordoviciske skifre i Arnestadformasjonen i Asker. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side170  

 Kap. 05 - s. 170

Tidevannskanal innfylt med store kalksandsteinblokker, øverste delen av ordovicium (Langøyformasjonen), Kalvøya. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side171 1  

 Kap. 05 - s. 171a

Tromsdalskalk av ordovicisk alder tas ut i dagbruddene i Verdal, Nord- Trøndelag. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side171 2  

 Kap. 05 - s. 171b

Rasstupet i Tsjebysjovfjellet på sørsiden av Hornsund, Svalbard. Bergartene er nesten umetamorfe karbonatbergarter i Nørdstetindformasjonen, som er en del av den ordoviciske Sørkapp Land-gruppen. Den liggende isoklinalfolden er av kaledonsk alder – trolig et foldet skyvedekke. (Foto:W. Dallmann)

 Kap05 side171 3  

Kap. 05 - s. 171c

KART: Fordeling av kambrosilurbergarter (svart farge) i Norge og i grensestrøkene i Vest-Sverige.

 

 Kap05 side171 3 xx  

 Kap. 05 - s. 171c-x (kun i 2006-utgaven)

 

 Kap05 side172  

 Kap. 05 - s. 172

A. Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) 
B. Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) 
C. Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) 
D. Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) 
E. Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) 
F. Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) 
G. Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter)
H. Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang)

Kap05 side172a  

Kap. 05 - s. 172a

Graptolitten Rhabdinopora, ordovicium, Digermulen, Finnmark (bildeutsnitt, bredde seks cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172b  

Kap. 05 - s. 172b

Korall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172c  

Kap. 05 - s. 172c

Trilobitten Peltocare compactum, ordovicium, Digermulen, Finnmark (ca. 12 millimeter lang) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172d  

Kap. 05 - s. 172d

Borkjerne med brachiopoder og koraller fra Farsundbassenget (nedre silur), Skagerrak (kjernediameter fem cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172e  

Kap. 05 - s. 172e

Deformert trilobitt Calymene, silur, Bergen (Reuschs originalmateriale), (trilobittens bredde en cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172f  

Kap. 05 - s. 172f

Enkeltkoraller ("Cyathophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = en cm) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172g  

Kap. 05 - s. 172g

Kolonikorall ("Syringophyllum") i metamorf og deformert silurisk kalk (marmor), Bergen (koralldiameter = tre millimeter) (Foto: H.A. Nakrem)

Kap05 side172h Gonioceras  

Kap. 05 - s. 172h

Blekkspruten Gonioceras, ordovicium, Bjørnøya (25 cm lang) (Foto: H.A. Nakrem)

                                                                                                     Kap05 side173a              

Kap. 05 - s 173a

TIDLIG SILUR (for ca. 435–440 millioner år siden). Havnivået har steget betraktelig, de grunne kalkavsetningene oversvømmes og blir etter hvert dekket av sand i sør, vest og nord, mens det sentrale Oslo-området får tilført slam i den noe dypere delen av bassenget. Disse avsetningene fører etter hvert til dannelsen av henholdsvis Sælabonn- og Solvikformasjonene.

Kap05 side173b  

Kap. 05 - s 173b

TIDLIG SILUR (for ca. 430 millioner år siden). Tilførselen av materiale fra land har avtatt noe, og kalkproduksjonen dominerer igjen. I de grunne områdene i vest (dagens Ringerike) utvikles revlignende strukturer dominert av koraller, svamp og sjøliljer. Lenger fra kysten avsettes det skallrikt kalkslam, og forskjellige brachiopodsamfunn får gunstige livsbetingesler. Kalkavsetningene er ganske ensartete over et stort område, og de er opphavet til dannelsen av Rytteråkerformasjonen.

Kap05 side173c  

Kap. 05 - s 173c

MIDTRE SILUR (for ca. 425–430 millioner år siden).Etter en periode med tilført sand (Bruflatformasjonen) øker igjen kalkproduksjonen. De grunne områdene gir optimale forhold for vekst av korallrev, men i enkelte havbukter damper havet så mye inn at salter felles ut. Særegne bakterier og alger overlever i disse ugjestmilde miljøene. Braksøy- og Steinsfjordformasjonene er dannet fra disse revstrukturene og de grunne kalkflatene.

Kap05 side173d  

Kap. 05 - s 173d

SEIN SILUR (for ca. 420 millioner år siden). I vest-nordvest er fjellkjeden (kaledonidene) under oppbygging. De unge fjellene eroderes, og elver fører store mengder sand ut i havet mot sørøst. Det utvikles elvesletter, deltaer og områder med brakkvann, der fisk og sjøskorpioner hadde gode livsbetingelser. De mektige røde sandlagene blir seinere omdannet til en tykk sandstein – Ringerikssandsteinen.

 Kap05 side174  

Kap. 05 - s 174

A. Relativt flat revstruktur (en meter tykk) i øvre del av Rytteråkerformasjonen, fra Limovnstangen, Ringerike.
B. Gul stiplet linje markerer revets overflate, rød stiplet linje markerer bunnen av revet, mens blå stiplet linje markerer revets flanke.
C. Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall)
D. Revbyggende korall: Halysites(kjedekorall)

 Kap05 side174b  

Kap. 05 - s 174b

Revbyggende korall: Halysites (kjedekorall) (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side174c  

Kap. 05 - s 174c

Revbyggende korall: Favosites (bikakekorall) (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175  

Kap. 05 - s 175

Sedimenter og rekonstruert avsetningsmiljø fra slutten av silurperioden
A. Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike.
B. En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike.
C. Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene
D. Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene.

 Kap05 side175a  

Kap. 05 - s 175a

Overgangen fra grønne kystnære til røde kontinentale lag på Ringerike, med bølgerifler i de røde lagene, antagelig dannet i innsjøer og laguner med ferskvann eller brakkvann. Kroksund, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175b  

Kap. 05 - s 175b

En elvekanal har skåret seg ned i de omliggende mer finkornete kystslettesedimentene. Ringerikssandsteinen, Sundvollen, Ringerike. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175c  

Kap. 05 - s 175c

Modell av sjøskorpionen Mixopterus kiaeri i sitt levemiljø i disse innsjøene (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side175d  

Kap. 05 - s 175d

Modell av urfisken Aceraspis, som levde sammen med sjøskorpionene. (Foto: H.A. Nakrem)

 Kap05 side176  

Kap. 05 - s 176 (kun i 2006-utgaven)

Paleogeografisk kart over Baltika ved overgangen fra tidlig- til seinsilur: kaledonidene skyves opp i nord og vest, mens den sørlige randen av Baltika danner et dypt forlandsbasseng mot Paleotethyshavet. (Illustrasjon: T. Torsvik)

 

Kap05 side177 1  

Kap. 05 - s 176 i 2013-utgaven, s 177a i 2006-utgaven

Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet. (NHM, UiO. foto H.A. Nakrem)

Kap05 side177 2  

Kap. 05 - s 177b (kun i 2006-utgaven)

Detaljer i et fossilt rev, rekonstruert og modellert ut fra revet på Limovnstangen, Ringerike. Revet var primært bygd opp av koraller (B, D, I, K, L) og kalksvamper (stromatoporider) (A), men både brachiopoder (F), mosdyr (E, G), snegler (C), alger og sjøliljer (H) var viktige komponenter i dette miljøet. Innimellom de fastsittende organismene kravlet det trilobitter, mens blekkspruter (J) svømte rundt i havet rundt revet.

 2 utgave s 177a  

Kap. 05 - s 177a (kun i 2013-utgaven)

Ritlandkrateret

 2 utgave s 177b   Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven)
 2 utgave s 177c  

Kap. 05 - s 177b (kun i 2013-utgaven)

Det nærmeste bildet viser grunnfjell som ble knust i nedslaget (breksje), mens konglomeratet (lengst til venstre) representerer rasmasser som veltet ned kraterkanten umiddelbart etter nedslaget (Foto: E. Kalleson)

2 utgave s 178a  

Kap. 05 - s 178a (kun i 2013-utgaven)

Fire teknostratigrafiske nivåer i Oslofeltet. Folding og skyvning er mest intens i nord og dør ut mot sør. Tallene 1 til 4 representerer de fire tektonostratigrafiske nivåene. (Modifisert fra Bruton m.fl. 2010)

2 utgave s 178b  

Kap. 05 - s 178b (kun i 2013-utgaven)

Intens folding internt i undersiluriske kalksteiner fra tektonostratigrafisk nivå 3, fra Horn i Lier. (Foto: B.T. Larsen)

2 utgave s 179a  

Kap. 05 - s 179a (kun i 2013-utgaven)

Små dupleksstrukturer fra tektonostratigrafisk nivå 2 internt i mellom-overordovisciske sedimenter, Husbergøya, Bunnefjorden. (Foto: B.T. Larsen).

2 utgave s 179b  

Kap. 05 - s 179b (kun i 2013-utgaven)

Folding og skyving i Oslofeltet kan deles inn i fem områder knyttet til retning og stil på tektonikken (Tall I-V). I. Den kaledonske skyvefronten nord for Oslofeltet; II. N-S-skyving og intens folding i Hedmarken, Toten og Hadeland; III. NV-SØ rettet skyving og folding Oslo, Asker, Bærum, Drammen; IV. V-Ø-rettet lokal skyving med tilbakeskyving i grunnere lag på Ringerike, og V. Nesten uforstyrrede lag sør for Horten - Moss og Skien.

2 utgave s 179c  

Kap. 05 - s 179c (kun i 2013-utgaven)

Tilbakeskyving mot vest i Sølabonnformasjonen (under silur), Borgen i Hole. (Foto: B.T. Larsen)

 

 

Illustrasjoner kap. 4.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

      2 utgave s 120 121     

 Kap 04 - s. 120-121 (kun i 2013-utgaven)

Nordkinnhalvøya består av sandsteiner, fyllitter og glimmerskifre i veksling,ofte i steilstående lag, som i kystklippene på Kinnarodden, den nordligste punktet på fastlandet i Norge og Europa. (Foto: I.B. Ramberg)

2 utgave s 122  

Kap. 04 - s.122 (kun i 2013-utgaven) 

 

Kap04 print Page 120 21  

Kap. 04 - s. 120-121 (kun i 2006-utgaven)

Giemašfjellet på østsiden av Tanafjorden består av foldete sandsteinslag av neoproterozoisk alder. De rene kvartssteinene brytes i Austertana for bruk av kvarts til industriformål. I Tanafjord–Varangerfjord-regionen er lagrekkene fra siste del av prekambrium meget godt blottlagt og grundig studert. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 122  

Kap. 04 - s. 122 ( Øverste figur med i begge utgaver, to nederste figurer kun med i 2006-utgaven)

Forenklet kart over kontinentet Baltika slik det kan ha sett ut da det løsnet fra kjempekontinentet Rodinia. Randsonene mot nordøst og nordvest, henholdsvis Timanrandsonen og den baltoskandinaviske randsonen, avgrenset den ”norske” delen av kontinentet.

  Kap04 print Page 123  

Kap. 04 - s. 123

Kart over nordvestre del av Baltika med dagens utbredelse av neoproterozoiske sedimentære bergarter i Norge og langs den kaledonske dekkefronten. De neoproterozoiske Gardnoskrateret og Fenvulkanen ligger i henholdsvis Gardnos og Fen. All berggrunn øst for den kaledonske dekkefron

Kap04 print Page 124  

Kap. 04 - s. 124

Geologisk kart over Finnmark med de viktigste bergartsområdene. Sammenstilt fra flere kilder.

Kap04 print Page 125  

Kap. 04 - s. 125

De neoproterozoiske til kambriske lagrekkene i Tanafjord – Varangerfjordregionen og Barentshavsregionen. (Figur modifisert fra A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126a  

Kap. 04 - s. 126a

Podolina minuta, en stjerneformet akritark, et få mikromilllimeter stort mikrofossil fra undre del av Vadsøgruppen ved Varangerfjorden, et av de eldste fossiler i Norge, funnet, preparert og fotografert av Gonzalo Vidal.

Kap04 print Page 126b  

Kap. 04 - s. 126b

Gruntvannsmarine sandsteinslag i Dakkovarreformasjonen, Tanafjordgruppen, ved Skallnes, sørkysten av Varangerhalvøya. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 126c  

Kap. 04 - s. 126c

Mørk rød slamstein og lys rød sandstein i Fuglebergformasjonen på sørsiden av Vadsøya. Lagene er avsatt som sandbanker i elver. Et sandlag ble foldet på grunn av kraften fra det sterkt strømmende vannet under en flom. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 127  

Kap. 04 - s. 127

Eksempel på søyleformede og forgrenede stromatolitter fra Porsangerdolomitten, vestsiden av Porsangen nær Trollsundet. (Foto: A. Siedlecka)

 Kap04 print Page 128  

Kap. 04 - s. 128

Bigganjargatillitten på Oibacšanjarga i Varangerbotn er forsteinet morene fra den omkring 600 millioner år gamle varangeristiden. Denne verdensberømte forekomsten er fredet. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129a  

Kap. 04 - s. 129a

Kongsfjordformasjonens tykke, grå turbiddsandsteiner ved Barentshavet i Kongsøyfjorden, Varangerhalvøya. Lagene ble avsatt på svære undersjøiske sandvifytter for mer enn 700 millioner år siden. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 129b  

Kap. 04 - s. 129b

Mangefargede lag av skifere, sandsteiner og dolomitt i øvre del av Båtsfjordformasjonen i Barentshavsgruppen, indre Persfjord, Varangerhalvøya. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 130  

Kap. 04 - s. 130

Ediacarafossiler fra Stáhpogieddiformasjonen ved overgangen prekambrium–kambrium på sørkysten av Digermulhalvøya. Avtrykkene er av runde manetlignende organismer, noen få centimeter i tverrsnitt. (Foto: A. Siedlecka)

Kap04 print Page 131  

Kap. 04 - s. 131

Den geologiske utviklingen av Tanafjord–Varangerfjordregionen sørvest for Trollfjord–Komagelvforkastningssonen (TKFS) og Barentshavsregionen nordøst for forkastningssonen. (a) Dypvanns- og senere gruntvannsmarine sedimenter blir avsatt i et basseng nordvest for Varangerhalvøya. (b) og (c) Sedimenter avsettes på elvesletter og i grunne hav i Tanafjord– Varangerfjordregionen. (d) Barentshavs- og Løkvikfjellgruppens lagrekke glir fra nordvest mot sørvest langs TKFS og danner Barentshavsregionen på nordøstsiden av Varangerhalvøya.

Kap04 print Page 132  

Kap. 04 - s.132

Kritthvit Porsangerdolomitt i 30 °C og varmedis ved Porsangen ved Børselv minner om de varme strøk på sørlige breddegrader som karbonatavsetningen ble dannet under for omkring 650 millioner år siden. Snøen i fjellene i bakgrunnen minner oss om de store klimaendringene i neoproterozoikum. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 133  

Kap. 04 - s. 133

Sparagmitt, en feltspatrik sandstein (arkose) med stedvis store, skarpkantete bruddstykker, ble navngitt av Jens Esmark i 1829. (Foto: I. Bryhni)

Kap04 print Page 134  

Kap. 04 - s. 134

Størkningsbergarter i Seilandsprovinsen, Reinfjorden, Øksfjordhalvøya. Gneis i nedre del av fjellsiden er intrudert av lagdelte størkningsbergarter som fremtrer i øvre del av bergveggen. Svarte, ultramafiske bergarter opptrer i to serier atskilt av en eldre, lys grå gabbro. Fjellsiden, nær 600 meter høy, er et snitt gjennom et svært magmakammer! (Foto: B. Robins)

Kap04 print Page 135  

Kap. 04 - s. 135

Lys sandstein i Kalakdekkekomplekset gjennomsatt av mørk diabasgang, omdannet til amfibolitt. Bergartene stammer trolig fra et basseng på yttersiden av Baltika og ble flyttet flere hundre kilometer under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Veiskjæring sør for Hammerfest på Kvaløya. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 136  

Kap. 04 - s. 136

Sparagmittområdet i Sør-Norge.

Kap04 print Page 137  

Kap. 04 - s. 137

Rondane består av omkring 650-750 millioner år gamle harde seinprekambriske sandsteiner. Sandsteinene ble under den kaledonske fjellkjedefoldningen skjøvet flere hundre kilometer mot øst fra bassenger langs den baltoskandiske randsonen av Baltika. (Foto: C. Harbitz)

Kap04 print Page 138  

Kap. 04 - s. 138

Hedmarksbassengets lagrekke, Hedmarksgruppen, den vestlige delen til venstre og den østlige til høyre.

Kap04 print Page 139a  

Kap. 04 - s. 139a

Rendalssølen (1754 m) er et landemerke i sparagmittområdet i Øst-Norge. Fjellet består av Rendalsformasjonen, sandsteiner avsatt av elver i østlige del av Hedmarksbassenget for 700–750 millioner år siden. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 139b  

Kap. 04 - s. 139b

Skråsjiktet sandstein fra et innfylt elveløp i Rendalsformasjonen på toppen av Rendalssølen. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 139c  

Kap. 04 - s. 139c

Kalksteinsbreksje i Biriformasjonen. Veiskjæring i E6 ved Kremmerodden, Biri. De opptil 50 cm lange bitene av kalkstein har blitt brutt opp ved tidevannsstrømmer eller kraftige bølger. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 140a  

Kap. 04 - s. 140a

Brøttumformasjonen i Maihaugvegen på Lillehammer. Lag av turbidittsandstein og skifer ble avsatt på bunnen av Hedmarksbassenget og stilt på høykant under fjellkjedebevegelser i slutten av silur. Skiferlagene inneholder akritarker, de eldste fossiler som er funnet i Sør-Norge.(Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 140b  

Kap. 04 - s. 140b

Konglomeratlag og sandstein i Biskopåsformasjonen, veiskjæring ved Havik, østsiden av Mjøsa. Lagene står nå vertikalt på grunn av fjellkjedeskyvningene i silur-devon. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 141  

Kap. 04 - s. 141

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141a b  

Kap. 04 - s. 141a- b

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141c d  

Kap. 04 - s. 141c-d

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 141e f  

Kap. 04 - s. 141e-f

Utviklingen av Hedmarksbassenget gjennom seks faser fra første riftdannelsen til Baltika ble dekket av havet i begynnelsen av kambrium for 542 millioner år siden.

Kap04 print Page 142a  

Kap. 04 - s. 142a

Papillomembrana compta, det første prekambriske fossilet som er funnet i Norge. Fossilet, av ukjent opprinnelse og litt over en mm langt, ble funnet i en fosforittstein i Biskopåsformasjonen ved Havik ved Mjøsa av Nils Spjeldnæs i 1959. (Foto: N. Spjelndæs)

Kap04 print Page 142b  

Kap. 04 - s. 142b

Borkjerne (fire cm i diameter) fra Østre Æra mellom Rena og Ossjøen i Østerdalen. Basaltlava (mørk) har flytt utover løs sand (lys) som til dels har blitt rullet inn i bunnen av lavaen. Lavautbruddene skjedde under en aktiv riftfase i Hedmarksbassenget. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144a  

Kap. 04 - s. 143a (144a i 2006-utgaven)

Moelvtillitt fra den om lag 600 millioner år gamle varangeristiden blottlagt i isskurt svaberg fra siste istid for omkring 10 000 år siden. Tillitten har store og små bruddstykker av grunnfjellsbergarter og kalkstein. Bruvollhagan, Moelv. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144b  

Kap. 04 - s. 143b (144b i 2006-utgaven)

Ringsakerkvartsitt fra aller underste kambrium, yngste del av Hedmarksgruppen, Steinsodden, østsiden av Mjøsa i Ringsaker. Utsikt nordover mot Mjøsbrua. Lundehøgda og Biskopåsen i bakgrunnen tilhører også typeområdet for Hedmarksgruppen. (Foto: J.P. Nystuen)

 Kap04 print Page 144c  

Kap. 04 - s. 143c (144c i 2006-utgaven)

Ringsakerkvartsitt med vertikale gravespor, laget av fjæremarklignende bløtdyr. Langodden, østsiden av Mjøsa. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap04 print Page 144  

Kap. 04 - s. 144

Gammel kildebergart for olje: Svartskifer i Brøttumformasjonen i Maihaugvegen på Lillehammer. Svartskifer med et meget høyt innhold av organisk karbon (helt sort) er overleiret av et tynt siltlag med lyse kvartskorn. Siltlaget har sunket ned i leirlaget og laget den ”støvellignende” strukturen. (Foto: M.K.M. Skaten)

Kap04 print Page 145a  

Kap. 04 - s. 145a

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 145b  

Kap. 04 - s. 145b

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 145c  

Kap. 04 - s. 145c

Nedknuste steinpartikler falt ned fra støvskyen som ble dannet ved nedslaget og ligger nå som et finkornig lag over suevittbreksjen. Avsetningen inneholder biter av svartskifer og flint fra sedimentlag på havbunnen der boliden styrtet. Mikrofossiler i flinten kan kanskje gi nærmere informasjon om når nedslaget skjedde. En steinvoll ble kastet opp rundt krateret, sjøen brøt gjennom vollen, og knust steinmasse fra vollen og kraterveggen raste inn langs sidene av krateret. Krateret ble senere langsomt fylt inn med sand og slam. Bare vel 150 meter av den nederste delen av innfyllingslagrekken er bevart.Mange nedslagskratre må ha blitt dannet i Norge i løpet av prekambrium. I Ritland i Rogaland er det bevart spor av et lignende nedslagkrater som Gardnoskrateret fra slutten av prekambrium eller tidlig kambrium.

Kap04 print Page 146                                                                                                                   

Kap. 04 - s 146

Geologisk kart over Fensfeltet. Bergartene ble dannet ved mange ulike magmatiske prosesser i dypet under toppen av Fenvulkanen. (Figur modifisert fra E. Sæther)

 

 

Illustrasjoner kap. 3.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap03 print Page 062 63           

 Kap 03 - s. 62-63

(Illustrasjon:Bogdan Bocianowski. Foto:P.Aas)

Kap03 print Page 064  

Kap. 03 - s.64 

Bilde av polert flate av 2800 millioner år gammel gneis fra Grasbakken på sørsiden av Varangerfjorden. Bergarten har tonalittisk sammensetning og inneholder rødlige årer som består av kvarts og feltspat. Denne går under handelsnavnet "Barents red" pågrunn av innholdet av årer av rødlig pegmatittisk materiale. (Foto: NGU)

Kap03 print Page 067  

Kap. 03 - s. 67

Bevarte kjerner av arkeisk skorpe finnes i alle store kontinenter på jorda. De tidligst dannete bergartene kan være ødelagt av meteorittnedslag, av tektoniske prosesser, ved forvitring og erosjon på overflaten, eller de er dekket av yngre lag. Bare i noen få områder finnes det bevarte bergarter som er eldre enn 3500 millioner år.

Kap03 print Page 068  

Kap. 03 - s. 68

Forenklet geologisk kart over det fennoskandiske skjoldet. Kartet viser en hovedinndeling av berggrunnen etter alder og bergartstype.

Kap03 print Page 069    

Kap. 03 - s. 69

Dickinsonia fra Kvitsjøen. Fossilet er 75 millimeter bredt. Naturhistorisk Museum, Tøyen. (Foto: J.H. Hurum)

Kap03 print Page 070  

Kap. 03 - s. 70

Prinsippet for aldersbestemmelse. Vi måler forholdet mellom mor- og datterisotoper i et mineral eller en bergart. Deretter brukes den kjente halveringstiden til å regne ut hvor lang tid det har gått siden prosessen startet fra den opphavlige tilstanden. Dermed finnes mineralet eller bergartens alder.

Kap03 print Page 072  

Kap. 03 - s. 72

Geologisk kart over Kolahalvøya og Øst-Finnmark som viser utbredelseav de viktigste geologiske enhetene og hvordan de hører sammen med tilgrensende områder på Kola og i Finland. På Finnmarksvidda ligger neoproterozoiske til kambriske avsetninger med en vinkeldiskordans på grunnfjellet. Over disse avsetningene ligger innskjøvne dekker fra den kaledonske fjellkjeden som skjuler det gamle grunnfjellet i fjordstrøkene i Troms og Finnmark.

Kap03 print Page 074  

Kap. 03 - s. 74

Monzonittiske dypbergarter intruderte i gneisene i Sør-Varanger for 2750 millioner år siden. Monzonitten har kantete bruddstykker av mørke bergarter og er kuttet av en lys rosa pegmatittgang. Skallvåg, Sør-Varanger. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 075  

Kap. 03 - s. 75

Inkonformitet ved Skrukkebukt i Pasvik. Konglomerat har fylt inn en ujevn overflate der erosjonen har kuttet dypt ned i foliert arkeisk gneis. (Foto:V.Melezhik)

Kap03 print Page 077  

Kap. 03 - s. 77

Figurene illustrerer den geologiskeutviklingen i de nordøstlige områdene av det fennoskandiske skjold i tidligproterozoisk tid.

Kap03 print Page 078a  

Kap. 03 - s. 78a

Skjematisk figur som viser hvordan de kvartsbåndete jernmalmene i Sør-Varanger er tenkt dannet. Fritt oksygen (O2) og jernioner dannet jernoksidene magnetitt (Fe3O4) eller hematitt (Fe2O3) (vist som mørke lag på figuren). Mellom disse ligger det lag av utfelt jaspis (gule lag). Hvert lag kan være fra én millimeter til opptil noen centimeter tykke.

Kap03 print Page 078b  

Kap. 03 - s. 78b

Sentralt i Bjørnevannsgruppen finner vi jernmalm som består av 2–10 millimeter tykke kvarts- og magnetittlag i veksling. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 079a  

Kap. 03 - s. 79a

Geofysiskt kart som viser magnetisk totalfelt over deler av Finnmarksvidda (Kautokeino-grønnsteinsbeltet). (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 079b  

Kap. 03 - s. 79b

Berggrunnskartet viser et utsnitt (innrammet) av det geofysiske kartet. Det viser hvordan berggrunnens geofysiske egenskaper kan brukes som et viktig hjelpemiddel i kartlegging av områder som er dekket av løsmasser. (Figurer fra O.Olesen og J.S. Sandstad)

Kap03 print Page 080a  

Kap. 03 - s. 80a

Leting etter gull i fjell under tykt morenedekke krever tung redskap. Sáotgejohka 1990. (Foto:M. Often)

Kap03 print Page 080b  

Kap. 03 - s. 80b

Gullvasking ved Goššjohka i 1901. (NGUs fotoarkiv)

Kap03 print Page 080c  

Kap. 03 - s. 80c

Gull fra Finnmark. Det største kornet er ca. 2 mm. (Foto: B.M. Messel)

Kap03 print Page 082a  

Kap. 03 - s. 82a

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082b  

Kap. 03 - s. 83b

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082c  

Kap. 03 - s. 82c

Raipasgruppens bergarter forteller en spennende geologisk historie.Tyntflytende basaltlava (brun) strømmet ut fra sprekkesystemer i et marint riftbasseng (a) og ble etterfulgt av eksplosjonsartete vulkanske utbrudd (b) som gav opphav til tuffbergarter (lysegrønn).Samtidig skjedde det rykkvis innsynkning av riftsonen og på denne måten ble det dannet en tykk vulkansk lagrekke (Kvenvikgrønnsteinen,c).Seinere ble riftbassenget fylt, først av kalksedimenter (Storviknes-dolomitten), og til slutt av tykke kontinentale sandsteiner (Skoadduvarrisandsteinen).

Kap03 print Page 082d  

Kap. 03 - s. 82d

Kvenvikgrønnstein med putestruktur. (Foto:S.Bergh)

Kap03 print Page 082e  

Kap. 03 - s. 82e

Storviknesdolomitt med stromatolittstruktur.(Foto:S.Bergh)

Kap03 print Page 083  

Kap. 03 - s. 83

Figuren viser et skjematisk snitt som illustrerer den geologiske utviklingen på Nordaustlandet. To inkonformiteter skiller tre viktige stratigrafiske enheter: Helvetesflyformasjonen, Svartrabbformasjonen og Murchisonfjordovergruppen. En inkonformitetsflate er uttrykk for et grunnleggende tidsskille – en milepæl i et områdes geologiske utvikling. Den markerer slutten på en syklus med fjellkjededannelse og folding (F1 og F2 på figuren) fulgt av nedbryting og erosjon. Basalkonglomeratene forteller oss om starten på en ny periode med avsetning av lag på overflaten. De yngste foldene (F3) er kaledonske. Alderen på størkningsbergartene (granitter og vulkanske bergarter) hjelper oss å tidfeste de ulike hendelsene.

Kap03 print Page 085  

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2006-utgaven)

Fjellene nord for Ersfjorden på Kvaløy, fra Skamtinden i vest til Blåmannen og Orvasstinden i øst, er bygd opp av 1800 millioner år gammel granitt. (Foto: K. Kullerud)

2 utgave s 085a  

Kap. 03 - s. 85 (kun i 2013 utgaven)

Utsikt fra Brosmetind (518 moh) sørvest over mot ytre Ersfjorden, mot Bremnestinden sør på Kvaløya. I forgrunnen og på sørsiden av Ersfjorden ses den 1800 millioner år gamle Ersfjordgranitten. Øyene som vises i vest hører til Kattfjord-komplekset (tonalittiske gneiser), mens i det fjerne skimtes de prekamriske fjellene på Senja. (Foto: K. Bucher)

Kap03 print Page 086  

Kap. 03 - s. 86

Geologisk kart som viser hovedtrekkene i berggrunnen fra Senja i sørvest til Vanna i nordøst. De prekambriske bergartene langs kysten ligger under de innskjøvne kaledonske dekkene. Ved Mauken er det et tektonisk vindu der prekambriske bergarter stikker opp gjennom skyvedekkene.

Kap03 print Page 087  

Kap. 03 - s. 87

Sandstein fra Jøvik, Vanna. Den mellom 2400 og 2220 millioner år gamle sandsteinen har skråsjikt som er snitt gjennom store sanddyner. Dynestrukturene viser at sandsteinen har blitt dannet som sand i en stor og dyp elv, i et delta eller langs en strandsone i et hav eller en stor innsjø. (Foto: K. Kullerud)

Kap03 print Page 088a  

Kap. 03 - s. 88a

Tynnslipbilde av grafittmalm fra Senja, alt svart er grafitt. (Foto: H. Gautneb)

Kap03 print Page 088b  

Kap. 03 - s. 88b

Ferdigprodukt: Silvershine fra Skaland grafittverk.(Foto: H. Gautneb)

Kap03 print Page 089  

Kap. 03 - s. 89

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Kap03 print Page 090  

Kap. 03 - s. 90

Geologisk kart som viser fordelingen av prekambriske bergarter og kaledonske skyvedekker i Nordland og Vest-Troms. Arkeiske bergarter forekommer lengst i nord. I grunnfjellsvinduene i Nordland finnes det i hovedsak tidligproterozoiske granittiske gneiser. Lignende bergarter er det også i Nord-Trøndelag.

2 utgave s 091  

Kap. 03 - s. 91 (kun i 2013-utgaven)

Med sine 1392 meter over havet rager Stetind i Tysfjord opp over landskapet. Tinden er del av grunnfjellsvinduet i Tysfjord, og med sine alpine former og karakteristiske, blankskurte granittsva er den et mektig skue. Selve navnet Stetind kommer av ste, 'ambolt'. (Foto: F. Jenssen)

Kap03 print Page 092  

Kap. 03 - s. 92

Skorpeblokkene utgjør hovedinndelingen av grunnfjellet. Blant geologene har blokkene blitt kalt blant annet sektor og terreng, og navnsetting har endret seg en del gjennom tiden. Det er ukjent hvor mye side- og vertikalbevegelse det har vært langs de ulike skjærsonene som skiller blokkene. Det er også usikkert hvordan de ulike blokkene lå i forhold til hverandre for 1600- 1700 millioner år siden og videre fremover i tid.

Kap03 print Page 093  

Kap. 03 - s. 93

Grunnfjell med prekambrisk båndgneis (i forgrunnen) under flattliggende avsetninger fra kambrosilur (mørk, i bakgrunnen). Bildet er fra Rognstrand i Bamble. Denne lokaliteten ligger i et område i Vestfold og Telemark som høsten 2006 fikk status som en av Europas geoparker, den første i sitt slag i Norden. Geoparkene blir godkjent av UNESCO og skal vise de viktigste geologiske miljøene på jorda. (Foto: S. Dahlgren)

Kap03 print Page 094a  

Kap. 03 - s. 94a

Forenklet geologisk kart over det sørvestlige Skandinavia. Kartet fremhever de eldste bergartene i grunnfjellet. I flere områder i Sør-Norge (ikke inndelt på kartet) kan det finnes bergarter som er minst likegamle.

Kap03 print Page 094b  

Kap. 03 - s. 94b

Ignimbritt fra Flendalen i Trysil, skannet av en polert stein. Denne vulkanske bergarten blir til ved sammensveising av mørke pimpsteinsfragmenter og aske. (Foto: J. P. Nystuen)

 Kap03 print Page 095  

Kap. 03 - s. 95

Gneisdannende prosesser i dypet av jordskorpa

Kap03 print Page 095a  

Kap. 03 - s. 95a

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Under den påfølgende hevingen ble eklogitt og kvartsitt flattrykt og omvandlet til en båndet gneis. (Foto: A. Engvik)

Kap03 print Page 095b  

Kap. 03 - s. 95b

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.På 60 kilometers dyp i rota av den kaledonske fjellkjeden ble de mørke lagene omvandlet til eklogitt og blandet med lys kvartsitt. (Foto: A. Engvik)

Kap03 print Page 095c  

Kap. 03 - s. 95c

Bildene viser tre bergarter som opptrer sammen i vestre gneisregion.Bildet øverst viser en granulitt med vekslende mørke og lyse lag dannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. (Foto: A. Engvik)

Kap03 print Page 096a  

Kap. 03 - s. 96a

Mylonitt fra Mjøsa–Magnormylonittsonen øst for Mjøsa. (Foto: G. Viola)

Kap03 print Page 096b  

Kap. 03 - s. 96b

Metasedimentær bergart med lyse lag av sandstein i veksling med mørkere lag av glimmerskifer. De vertikale lagene var opprinnelig horisontale og avsatt i et havbasseng nær det fennoskandiske skjoldet for 1500–1600 millioner år siden. Foto fra Veme, vest for Hønefoss. (Foto: Ø. Nordgulen)

Kap03 print Page 097  

Kap. 03 - s. 97

De geologiske forholdene som hersket på Østlandet i en tidlig fase av utviklingen av den gotiske fjellkjeden kan sammenlignes med situasjonen langs randen av Stillehavet i dag. Øybuen var plassert på havbunnsskorpe der det ble avsatt tykke vulkanske og sedimentære lag. Etterhvert flyttet synkesonen og den vulkanske aktiviteten seg til randen av kontinentskorpa, og bergartene i øybuen ble klistret på en voksende kontinentskorpe. Vi fikk en situasjon som kan sammenlignes med vestkysten av Sør- og Nord-Amerika i dag, der ny skorpe blir dannet ved tilførsel av smelter som størkner som dypbergarter i kontinentskorpa eller kommer til overflaten og gir opphav til vulkanske avsetninger.

Kap03 print Page 098  

Kap. 03 - s. 98

Geologisk kart over deler av Telemark og Numedal. De lagdelte overflatebergartene er foldet éneller flere ganger, og dette er årsaken til at grensene mellom ulike bergarter fremstår som bueformetpå kartet. De yngste granittene kutter grensene mellom de eldre lagene.

 Kap03 print Page 099  

Kap. 03 - s. 99

Ryolitt fra Rjukangruppen nord for Heddersvatn. Den opprinnelige lagningen er tydelig i bergarten.(Foto: S. Dahlgren)

 Kap03 print Page 100  

 Kap. 03 - s. 100

V.M. Goldschmidt (til høyre) med assistenter, 1915. (NGUs fotoarkiv)

 Kap03 print Page 101  

 Kap. 03 - s. 101

Med sine 1883 m.o.h. rager Gaustatoppen høyest av alle fjellene i Sørøst-Norge. Det nakne høyfjellet består av hard og næringsfattig kvartsitt,en omdannet sandstein som en gang ble avsatt i bassenger omtrent i havnivå.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 102  

 Kap. 03 - s. 102

Kvartsitt med bølgeslagsmerkerdannet på en sandstrand for mer enn 1200–1300 millioner år siden. Vindsjåen,Telemark.(Foto:S.Dahlgren)

 Kap03 print Page 103  

 Kap. 03 - s. 103

Foto: E.Sigmond

 Kap03 print Page 104  

 Kap. 03 - s. 104

Forenklet kart over Sør-Norge der søkelyset settes på den svekonorvegiske fjellkjeden. De viktigste dyp-bergartstypene er gruppert etter alder. De hvite feltene på kartet omfatter bergarter eldre enn ca.1300 millioner år, fra tiden før den Svekonorvegiske fjellkjedehendelsen tok til. Sorte linjer viser store forkastninger.

 Kap03 print Page 105  

 Kap. 03 - s. 105

Monolitten, Vigelandsparken, Oslo. (Foto: T. Heldal)

 Kap03 print Page 106  

Kap. 03 - s. 106

Foto: T. Heldal

 

 Kap03 print Page 107a  

 Kap. 03 - s. 107a

Anortosittlandskap i Rogaland(Foto:G.Meyer)

 Kap03 print Page 107b  

 Kap. 03 - s. 107b

Rogaland anortosittprovins bestårav to store og flere mindre anortosittkropper. Egersund–Ognaanortositten består i de vestlige deler av ensartet anortositt. Mot sørøst er det innslag av lys noritt. Åna–Siraanortositten består for det meste av lys noritt og anortositt. I tillegg finnes det mindre intrusjoner der jotunitt, mangeritt og charnockitt er vanlige bergarter.

Kap03 print Page 108a  

Kap. 03 - s. 108a

Storeknuten sør for Helleland. Legg merke til den skråstilte skarpe grensen mellom bergarter med apatitt nederst til venstre, og bergarter uten apatittsom stikker opp som nakne knauser.(Foto:L.-P.Nilsson)

Kap03 print Page 108b  

Kap. 03 - s. 108b

Den trauformete Bjerkreim–Sokndalintrusjonen ved Bjerkreim er bygget opp av seks enheter som tilsvarer gjentatte hendelser med ny tilførsel av magma fra dypet. Tilsammen utgjør disse enhetene en flere tusen meter tykk lagpakke der økonomisk viktige mineraler som apatitt og ilmenitt ble konsentrert i bestemte lag. Yngre ganger av jotunitt skjærer lagdelingen i intrusjonen.(Figur fra G.Meyer)

Kap03 print Page 109  

Kap. 03 - s. 109

Dagbrudd ved Tellnes i Sokndal kommune, Rogaland, hvor Titania AS tar ut ilmenittmalm. (Foto: L.-P. Nilsson)

Kap03 print Page 113  

Kap. 03 - s. 113

Kart som viser hovedinndelingen avbergarter i den vestre gneisregionen. Jotundekkene og andre kaledonske dekker ligger oppå gneisene.(Figur fra A.Solli)

Kap03 print Page 114  

Kap. 03 - s. 114

Ålesund kirke er bygd i mangefarget marmor med innslag av amfibolitten som marmoren gjerne opptrer sammen med. Her har kirkebyggerne tatt opp igjen byggetradisjonen fra 1100-tallets steinkirker på Nordvestlandet (Foto: I. Bryhni)

Kap03 print Page 115  

Kap. 03 - s. 115

Intrusjonsbreksje med kantete blokker av den prekambriske berggrunnen fraktet med opp fra dypet i en mørk dypbergart og pent servert på reinvaskede svaberg. Farstad. (Foto: I. Bryhni)

Kap03 print Page 116  

Kap. 03 - s. 116

Tinderekken mellom Molladalen og Hjørundfjorden består av charnokittiske bergarter som gir opphav til dramatiske og karakteristiske erosjonsformer.(Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 117  

Kap. 03 - s. 117

Utsyn fra Litjegrønova (sør for Lunde i Jølster) mot fjellene i Nordfjord vest for Jostedalsbreen. I forgrunnen utklemt granitt (nå øyegneis) med aplittiske lag og en liten pegmatittgang. (Foto:I.Bryhni)

Kap03 print Page 118                                                                                                                   

Kap. 03 - s 118

Granatpyroksenitt med ortopyroksen (grå), klinopyroksen (grønn) og granat (fiolett) fra Nordøyane, Sunnmøre. Bergarten inneholder bl. a. mineralkorn som er avblandet fra høytrykksmineralet majorittisk granat. (Foto: I. Bryhni)

 

 

Internation Earth Science Olympiad 2020 (IESO) er dessverre avlyst.

Årets internasjonale vertskap i Russland har sett seg nødt til å avlyse gjennomføringen av den internasjonale finalen i GeofagOL pga Covid-19.
Grunnet spredningen rundt viruset er det derfor tryggest og ikke gjennomføre finalen i år.

 

Illustrasjoner kap. 2.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

 

Kap02 Page 24 m           

 Kap 02 - s. 24

Formen på kystlinjene på begge sidene av Atlanterhavet og de geologiske strukturene i Afrika, Sør-Amerika, Europa og Nord-Amerika tyder på at kontinentene en gang han sammen som et kjempekontinent. (Figur modifisert fra A. Marshak)

Kap02 Page 25a m  

Kap. 02 - s.25 

Utsnitt av jordas indre med viktige grenseflater og fordeling av tetthet (d) og temperatur. Moho er en flate der tettheten øker raskt fra jordskorpe til mantel. Jordskorpa er tykkest under fjelkjeder på kontinentene fordi bergartene her er lettere enn under dyphavene, der bergartene er tunge.

Kap02 Page 25b m  

Kap. 02 - s. 25

Jordas indre skallformete oppbygning og hovedstrukturer. Manteldiapirer er opp-strømning av smeltet stein fra mantelen som ender i en varmeflekk på jordoverflaten. Kalde plater av litosfære som synker under lettere plater, kan gå helt ned til bunnen av mantelen før de går i oppløsning.

Kap02 Page 26a m  

Kap. 02 - s. 26

En kikk ned i jordas indre. Den midt-atlantiske ryggen med sine langsgående spalter og kløfter går tvers gjennom Island fra sør mot nord. På Thingvellir på Sør-Island, der det gamle islandske Alltinget lå, utvider jordskorpa seg stadig langs dype kløfter som skjærer gjennom terrenget.I Thingvallavatnet i bakgrunnen er det aktive vulkaner. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 26b m    

Kap. 02 - s. 26

De magnetiske anomalistripene avspeiler orienteringen av jordas magnetiske kraftfelt når bergartene størkner langs midthavsryggene. De grå stripene viser normal orientering og de hvite stripene revers orientering.

Kap02 Page 26c m  

Kap. 02 - s. 26

 

Kap02 Page 27a m  

Kap. 02 - s. 27

Platetektoniske hovedtrekk.Ny havbunnsskorpe dannes langs midthavsrygger, mens gammel og tung skorpe synker ned under lettere skorpe i synkesoner der fjellkjeder dannes. Havbunnssedimenter går ned i dypet sammen med havbunnsplaten eller skrapes av i oppstuvnings-soner. Jordskorpespenninger utløser jordskjelv langs plategrensene.

Kap02 Page 27b m  

Kap. 02 - s. 27

Dagens litosfæreplater.Platenegår fra hverandre langs spredningsgrensen der ny havbunnsskorpe blir dannet, og går mot hverandre langs kollisjonsgrenser der fjellkjeder formes. Transform-forkastninger er tverrbrudd langs spredningsgrensene der midthavs-ryggene tilsynelatende er stykket opp og forskjøvet til sidene.

Kap02 Page 28a m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28b m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 28c m  

Kap. 02 - s. 28

Magnetisering av lavastein. Når temperaturen i en lavastein synker under omkring 450 °C, blir dipolene i alle magnetiserte mineraler orientert parallelt med jordas magnetiske dipol. Det bevares et indre avtrykk av polaritet, retning og vinkel i forhold til jordoverflaten av de magnetiske kraftlinjene på stedet der lavaen ble dannet. (Figur modifisert fra P.J. Wyllie)

Kap02 Page 28d m  

Kap. 02 - s. 28

Jorda som magnet. I vår tid med normal polarisering peker magnetisk dipolmot sør, mens den i perioder med revers polarisering peker mot nord (nederst til venstre). Basalter med kjent alder har bevart avtrykk av magnetiske dipoler fra tidsrom (med navn) med normal og revers polaritet (til venstre i midten). En magnetisk tidsskala (til høyre) nyttes for å bestemme alderen på tilsvarende magnetiske anomalier i havbunnsskorpa (øverst til venstre). (Figur modifisert fra S. Marshak)

Kap02 Page 29 m  

Kap. 02 - s. 29

Det platetektoniske kretsløpet fra oppbrytningen av et gammelt kontinent til dannelse av et nytt kontinent.

Kap02 Page 30 m  

Kap. 02 - s. 30

I fjellet Bitihorn i utkanten av Jotunheimen i Valdres ligger pre-kambrisk gabbro skjøvet over yngre prekambriske sandsteiner som danner berggrunnen i fjellryggen i forgrunnen. Overskyvingen skjedde da to jordplater kolliderte under den kaledonske fjellkjeden i slutten avsilur for om lag 415 millioner årsiden. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 32 m  

Kap. 02 - s. 32

To krystaller av kvarts (bergkrystall), overstrødd med anatas-krystaller. Hardangervidda. (Naturhistorisk museums samlinger, foto: P. Aas)

Kap02 Page 33 m  

Kap. 02 - s. 33

Klassifikasjon av dypbergarter. (Modifisert etter Streckeiesen)

Kap02 Page 34 m  

Kap. 02 - s. 34

(Foto 1 og 2: I. Bryhni. Foto 3: B.T. Larsen)

Kap02 Page 35 m  

Kap. 02 - s. 35

Størkningsbergarter som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

Kap02 Page 36a m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36b m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36c m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36d m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36e m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36f m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 36g m  

Kap. 02 - s. 36

Forkastninger er bruddflater i juordskorpa der det har skjedd forskyvninger. På grunnlag av den relative bevegelsen mellom jordskorpeblokkene har forkastnigner fått ulike betegnelser, som vist i a) g).

Kap02 Page 37 m  

Kap. 02 - s. 37

A. Antiklinaler er folder som bøyer lagene oppover, synklinaler bøyer lagene nedover.
B. En foldet lagrekke viser et karakteristisk mønster i det geologiske kartet. Lagenes orientering blir fremstilt med symboler for "strøk og fall" og retningen av foldeaksene.

Kap02 Page 38 m  

Kap. 02 - s. 38

Dekker og skyveflak i en fjellkjede. Utenfor fjellkjeden ligger en sedimentær lagrekke uforstyrret på sitt opprinnelige underlag. Innover mot fjellkjeden er lagene foldet og skjøvet sammen i skyveflak og dekker. Jo lenger inn i fjellkjeden, jo lenger har dekkebergartene blitt skjøvet.

Kap02 Page 39a m  

Kap. 02 - s. 39

På tur opp Besseggen i Jotunheimen, Gjende til venstre og Bessvatnet til høyre. Gjende er gravd ut avis breer langs en forkastningssone med løs berggrunn. Gabbroen i Besseggen er gjennomsatt av bånd av den harde knusingsbergarten mylonitt, som har forsterket fjellryggen mot å bli slitt helt ned ved breerosjonen som ellers preger landformene i Jotunheimen.Forkastningssonen langs Gjende deler berggrunnen i Jotunheimen i to ulike provinser, en sørlig med vesentlig "friske" magmatiske dypbergarter som gabbro og granitt og en nordlig med eldre omdannede dypbergarter kalt for "pyroksengranulitt" eller "pyroksengneis". Den fortsetter i rett linje sørvestover forbi Tyin og lar seg også spore helt ned til Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden i Sogn – et bindeleddmellom majestetiske naturområder, men også et viktig element i landets geologi. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 39b m  

Kap. 02 - s. 39

Det lille bildet viser hvordan mylonitten ser ut på nært hold. Båndet med tynne mørke og lyse lag skyldes lokal intens skjærbevegelse og rekrystallisasjon under plastiske forhold til en meget finkornet, ekstremt deformert bergart. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 41 m  

Kap. 02 - s. 41

Rennende surt vann har skapt dype furer, karrenfelder, i marmor ved at karbonatmineralene i bergarten har gått i oppløsning. Fræna, Møre og Romsdal. (Foto:I.Bryhni)

Kap02 Page 45 m  

Kap. 02 - s. 45

Hovedtyper av sedimentasjonsbassenger slik de dannes i en platetektonisk sammenheng.

Kap02 Page 48 m  

Kap. 02 - s. 48

Sandsteinen her oppstod som sanddyner i et grunnhav i tidlig kritt på Spitsbergen. Geologen fører observasjoner av tykkelse, kornstørrelse og sedimentære strukturer inn på en logg. Kompasset brukes til å måle orientering og retninger i sandsteinslagene og geologhammeren til å slå av prøver. (Foto:E.Tallaksen)

Kap02 Page 49 m  

Kap. 02 - s. 49

Klassifikasjon av sedimenter og sedimentære bergarter etter kornstørrelse. (Figur fra S. Gjelle og E. Sigmond)

Kap02 Page 51 m  

Kap. 02 - s. 51

Gneis, blek rød, og svart amfibolitt, begge gjennomskåret av granittårer, ble dannet dypt nede jordskorpa i en fjellkjede for omkring 1000 millioner år siden. Grunnfjellet, østsidenav Oslofjorden ved Drøbak. (Foto: J.P. Nystuen)

Kap02 Page 053a m2  

Kap. 02 - s. 53 (kun i 2013-utgaven)

Nedslagskatastrofer.

Kap02 Page 55 m  

Kap. 02 - s. 55

Geologisk kart, utsnitt av kartblad Asker, 1814 I, målestokk 1:50 000. (J. Naterstad m.fl., NGU)

Kap02 Page 56a m  

Kap. 02 - s. 56

Relativ alder i en lagrekke.
a) En lagrekke avsettes, blant annet som deltasand og leirslam i havet,
b) lagrekken er foldet og erodert, daler og fjellrygger avspeiler ulik hardhet på lagene,
c) fjellene er slitt ned til et peneplan ,som havet har trengt inn over, og i
d) blir en ny lagrekke avsatt.

Kap02 Page 56b m  

Kap. 02 - s. 56

Stratigrafisk inndeling.

Kap02 Page 57 m  

Kap. 02 - s. 57

Relativ alder i en del av jordskorpa. Aldersrekkefølgen vises ved kontaktforholdene mellom bergarter, avsetninger, strukturer og landformer: Yngre lag er avsatt over eldre lag, folder er dannet etter at lagene er avsatt, yngre intrusive bergarter skjærer gjennom eldre bergarter, erosjonsflater kutter ned i underliggende lag, og lignende.F inn rekkefølgen av den geologiske utviklingen!

Kap02 Page 58a m  

Kap. 02 - s. 58

Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858), Grunnleggeren av geologifaget i Norge.

Kap02 Page 58b m  

Kap. 02 - s. 58

Theodor Kjerulf (1825-1888)

Kap02 Page 59 m  

Kap. 02 - s. 59

Inndeling av lagrekker i to typer sekvenser, mellom to erosjonsflater dannet ved fall i havnivå, og mellom to flater dannet da havet gikk lengst inn mot land. Flater med samme alder skjærer gjennom grensene for de ulike sedimentære lagene. En viktig oppgave er å sammenstille, korrelere, lagrekkene i brønnene som er boret gjennom lagrekken.

Kap02 Page 60 m  

Kap. 02 - s. 60

Jordas tidsrom.Tallene viser alder i millioner år før nåtid, lengden av de enkelte tidsrom er proporsjonal med utstrekningen i tid. Søylen til venstre viser jordas hovedinndeling, søyle nummer to jordas oldtid (paleozoikum), nummer tre jordas mellomtid (mesozoikum) og søylen lengst til høyre jordas nytid (kenozoikum). Det foregår en viktig diskusjon om avgrensningen av kvartær og tertiær, paleogen og neogen. Kvartær er tradisjonelt satt mellom 1,8 millioner år og 10000 år (11 500 kalenderår) før nåtid. Nå vil imidlertid mange la kvartærtiden ta til for 2,6 millioner år siden og la den vare helt fram til i dag. (Figur modifisert fra F.Gradstein m.fl.)

Kap02 Page 61 m  

Kap. 02 - s. 61

Permafrost er utbredt på Svalbard ned til havets nivå. De ringformete opphopningene av stein på Vardeborgsletta på sørsiden av ytre del av Isfjorden på Spitsbergen dannes ved at stein presses opp og sorteres fra permafrosten i undergrunnen. Steinene som opprinnelig er strandgrus, er rene og lyse fordi de har ligget nede i bakken. (Foto:O.Salvigsen)

Kap02 Page 62 m                                                                                                                   

Kap. 02 - s 62 (s. 20 i 2013-utgaven)

Solstrålingen og varmestrømmen fra jordas indre gir energi til henholdsvis de ytre og de indre geologiske prosessene på jorda. Bildet viser et vulkanutbrudd på Island. (Foto:T.Andersen, datagrafikk:M.C.Bjørndal)

 

 

Illustrasjoner kap. 1.

Bildene er nedlastbare i galleriet nederst.

Kap01 print Page 00 m       Kap 01
Kap01 print Page 13 m  

Kap. 01 - s.13 

Storeggaskredet. Skredmateriale (vist i grått og blått sentralt i bildet) ble fraktet flere hundre kilometer nedover kontinentalskråningen og ut på dyphavet. Fastlands-Norge ses (i rødt) i bakgrunnen. (Illustrasjon:Hydro)

Kap01 print Page 15 m  

Kap. 01 - s. 15

For mange mennesker representerer naturens mangfold av mineraler – med til sammen over 4000 forskjellige arter – i ulike farger og former, selve inngangsporten til interessen for geologi. Bildet viser skolesitt, et zeolittmineral, fra Sulitjelma. (Foto: P. Aas)

Kap01 print Page 15a m  

Kap. 01 - s. 15a 

Faksimile av Michel Pedersøn Escholts 'Geologia Norvegica', Christiania 1657

Kap01 print Page 19 m    

Kap. 01 - s. 18 ( s. 19 i 2006)

Fossiler er forsteinede rester av tidlige tiders dyr og planter. Fossilenes betydning for forståelsen av den geologiske, såvel som den biologiske utviklingshistorien, ble først for alvor forstått utover i det 17.århundre. Bildene her viser en av de første dokumenterte fossiler i Norge. Tegning av presten Hans Strøm.

2 utgave s 019 m  

Kap. 01 - s. 19 (Kun i 2013-utgaven)

Helleren i Jøssingfjorden. Her ligger bebyggelsen under den overhengende berghammeren. (Foto: J. Dolven)

 

 

Landet blir til - Norges geologi ble utgitt av Norsk Geologisk Forening første gang i 2006, med andre opplag 2007. ISBN 978-82-92344-31-6.
Det ble gitt ut en 2. utgave i 2013, med en god del oppdateringer og et helt nytt kapittel. ISBN 978-82-92-39483-0.

Boken som nå er utsolgt, ble et praktverk som gir en fantastisk reise igjennom Norges geologiske historie. Hvert kapittel er fylt med illustrasjoner og bilder som beskriver den geologiske reisen.

Vi får ofte henvendelser om bruk av bilder og henvisning til boken.
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Copyright for tekst og illustrasjoner ligger hos NGF, forfatterne, fotografer og tegnere.

All bruk av tekst, bilder og illustrasjoner må siteres på korrekt måte.

Sitering av boken:
Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 656 s.

Enkeltkapitler: 
Nystuen, J.P. 2013. Jorda skifter ansikt - geologiske prosesser. I: Ramberg, I.B., Bryhni, I., Nøttvedt, A. og Rangnes. K. (red), Landet blir til - Norges geologi. 2. utg. Trondheim. Norsk Geologisk Forening. 656 s.

Illustrasjonene her er både fra 2006-utgaven og 2013-utgaven. Dersom en illustrasjon er med i kun en av utgavene, vil det opplyses om dette.

Illustrasjonene kan finnes ved å gå inn på hvert enkelt kapittel nedenfor.

Kapittel 1 - Innledning. Norges geologi fra urtid til nåtid.  Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni, Arvid Nøttvedt og Kristin Rangnes

Kapittel 2 - Jorda skifter ansikt - Geologiske prosesser.  Johan Petter Nystuen

Kapittel 3 - De eldste bergartene dannes. Jordas urtid; 4600-850 millioner år  Øystein Nordgulen og Arild Andresen

Kapittel 4 - Urtidskontinentet brytes opp. Seinprekambrium, fra urtid til oldtid; 850-541 millioner år  Johan Petter Nystuen

Kapittel 5 - Havet oversvømmer landet. Kambrium, ordovicium og silur - et yrende liv i havet; 541-419 millioner år. Hans Arne Nakrem og David Worsley

Kapittel 6 - En fjellkjede blir til. Oppbygningen av kaledoidene; ca. 500-405 millioner. Haakon Fossen, Rolf-Birger Pedersen, Steffen Bergh og Arild Andresen 

Kapittel 7 - Fjellkjede går til grunne. Kaledonidene brytes ned; 405-359 millioner år. Haakon Fossen, Winfried Dallmmann og Torgeir B. Andersen

Kapittel 8 - Vidstrakte sletter, kull og salt. Karbon og perm i nord; 359-252 millioner år. Arvid Nøttvedt ogg David Worsley.

Kapittel 9 . Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm; 359-252 millioner år. Bjørn T. Larsen, Snorre Olaussen, Bjørn Sundvoll og Michel Heeremans. 

Kapittel 10 - Fra ørken til elveslette  - fra land til hav. Trias; 252-201 millioner år. Johan Petter Nystuen, Atle Mørk, Reidar Müller og Arvid Nøttvedt.

Kapittel 11 - Norge omkranses av kystsletter og deltaer. Tidlig- og mellomjura; 201-164 millioner år. Erik P. Johannessen og Arvid Nøttvedt 

Kapittel 12 - Grunnlaget for Norges oljerikdom. Seinjura, et øyhav vokser fram; 164-154 millioner år. Arvid Nøttvedt og Erik P. Johannessen.

Kapittel 13 - Høyt hav og lave horisonter. Kritt, jordas drivhustid; 145-66 millioner år. Harald Brekke og Snorre Olaussen.

Kapittel 14 - Av hav stiger landet. Paleogen og neogen, kontinentene av i dag formes; 66-2,6 millioner år. Ole J. Martinsen, Arvid Nøttvedt og Rolf-Birger Pedersen.

 

 

AkerBPsvarthvit1 NGUlitenfarge ngi logo svarthvit Equinor PRIMARY logo RGB BLACK sandvik-logo svarthvit
Lundin svarthvit od svarthvit
logo visneskalk ranagruber svarthvit

 

AkerBPsvarthvit NGUlitenfarge
ngi logo svarthvit statoillogo svarthvit
sandvik-logo svarthvit dongenergy
Lundin svarthvit ranagruber svarthvit
 
od svarthvit logo visneskalk